Olje­prosjekt: Sprekker med minst 28 milliarder kroner

Det har lenge vært en del av bybildet i Stavanger. Det gigantiske Jotun-skipet har ligget fortøyd ved Worley Rosenberg sitt verft siden 2020.

Daglig er rundt 1500 arbeidere i sving for å få Jotun klappet og klart til utseiling. Produksjonsskipet skulle egentlig vært på plass i Nordsjøen allerede i 2022.

Men det ligger der fortsatt, og koster norske skattebetalere milliarder av kroner.

Jotun er en del av Balder Future-prosjektet. Da operatør Vår Energi leverte plan for utbygging og drift (PUD) i 2020, trodde selskapet at prosjektet ville koste 22,6 milliarder kroner. Nå er prisen 52,2 milliarder, ifølge statsbudsjettet for 2025.

Altså en økning på 121 prosent.

Jotun-skipet utgjør hoveddelen av kostnadsøkningene. Bare overskridelsene er de samme som hele prislappen til Nye Stavanger universitetssjukehus. Og på grunn av skattereglene er det norske skattebetalere som må punge ut.

Mangelfull planlegging

Inntil nylig var planen å få skipet ut på sokkelen i sommer, men nå er alt forskjøvet til våren neste år.

Koronapandemien og økte priser på varer som følge av krigen i Ukraina – og problemer med å få levert dem i tide, er noen av grunnene.

– I tillegg har arbeidsomfanget blitt mer omfattende, spesielt knyttet til oppgraderingen av Jotun FPSO, sier kommunikasjonsrådgiver Siri Tjelta i Vår Energi.

Vår Energi har fått kritikk fra Havindustritilsynet (Havtil) for det de kaller «manglende realisme» i gjennomføringsplanene til prosjektet.

Tilsynet har konkludert med tre brudd på regelverket:

• Mangelfull planlegging
• Mangelfull avvikshåndtering
• Mangelfull innhenting og bearbeiding av informasjon

Siri Tjelta sier at Vår Energi tar funnene på alvor.

– Sikker og forsvarlig gjennomføring av Balder-prosjektet er selskapets viktigste prioritet. Vi mener prosjektet gjennomføres med god planlegging og kontroll, inkludert avvikshåndtering, sier hun.

• Har du hørt om Goliat-plattformen i Barentshavet? Det er et annet prosjekt som endte opp med å koste langt mer enn først antatt.

Johan Castberg

Men Jotun-skipet er ikke det eneste olje- og gassprosjektet som har blitt mye dyrere enn først beregnet. Operatør Equinor trodde gigantprosjektet Johan Castberg ville koste 60,3 milliarder kroner da de leverte plan for utbygging og drift i 2018.

I statsbudsjettet for 2025 er prisen oppjustert til 86 milliarder kroner. Det er en økning på 43 prosent.

Her blir blant annet dårlig sveisearbeid og lengre opphold på verftet i Stord trukket fram som begrunnelser. I tillegg til koronapandemi og forsinka leveranse fra verftet i Singapore.

Johan Castberg er nå ankret opp på feltet i Barentshavet og skal etter planen starte produksjonen innen året er omme.

• I mai fikk Johan Castberg besøk av finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Kan også øke lønnsomheten

Kostnadsanslagene i planene til olje- og gassprosjekter har et usikkerhetsspenn på +/– 20 prosent.

Balder Future og Johan Castberg sprenger dermed skalaen med god margin, men ifølge regjeringen havner de fleste utbyggingene innenfor usikkerhetsspennet.

Kostnadssprekker er ikke automatisk negativt for lønnsomheten til et prosjekt, ifølge Energidepartementet.

«Dersom de økte investeringene gir høyere inntekter, kan det medvirke til større verdiskaping fra prosjektet», skriver Energidepartementet i sitt budsjett.

Professor emeritus ved Handelshøyskolen BI, Øystein Noreng, mener at overskridelsene på Balder Future er ille, men tror ikke at summen vil utgjøre så mye i den store sammenhengen.

– Det må skje en revolusjon for at prosjektet ikke vil lønne seg på sikt, men Vår Energi vil tjene litt mindre penger, sier han.

I tillegg til de to omtalte prosjektene er enkelte elektrifiseringsprosjekt blitt en del dyrere (se liste):