Økt sykefravær: – Rammer store deler av Europa

– Mitt inntrykk er at folk er mye sykere nå enn tidligere. En forkjølelse er ikke lenger bare en forkjølelse. Det holder ikke med en dag eller to hjemme på sofaen, forteller sykepleier og hovedtillitsvalgt Margrethe Ek ved Drammen sykehus.

Sykefraværet i hennes yrke er høyest i landet. De siste årene har det blitt enda verre.

Ek mener årsaken er sammensatt, og peker på sykepleiermangel, sykere pasienter, og høy slitasje på de ansatte under de første pandemiårene.

Men noe skjedde da koronaviruset meldte sin ankomst, mener Ek.

– Jeg tror selve viruset er en utløsende faktor. Hva det gjør med immunforsvaret vårt og senvirkninger av det, forteller hun.

Nå får hun støtte fra forskerhold.

Øker i flere land

Nye tall fra Nav viser at økningen i sykefraværet de siste årene ikke er unik for Norge.

De fleste land i Europa opplever den samme utviklingen.

– Covid-19 burde i mye større grad vært løftet frem som en forklaring på økningen i sykefraværet, mener forsker Ivar Lima i Nav.

Sammen med sin forskerkollega Tobias Lunde har han undersøkt utviklingen i sykefraværet i de fleste land i Europa.

Konklusjon: noe skjedde i 2020, året da pandemien rammet en hel verden.

– Sykefraværsdebatt på feil premisser

Tallene slår sprekker i forestillingen om Norge som «annerledeslandet» når det gjelder sykefravær, mener forskerne.

– Debatten er langt på vei ført på feil premisser. Dette er ikke unikt for Norge, men tvert imot en del av en bred europeisk økning, sier Lima.

Sykefraværsdebatten i Norge det siste året har vært preget av utspill om nordmenns holdninger til å være borte fra jobben. Arbeidsgiverne i NHO og flere partier har tatt til orde for å utrede kutt i sykelønna for å få ned fraværet.

Selv om det totale sykefraværet er høyt i Norge i forhold til andre land, er det lite som tyder på at selve økningen skyldes dårlige holdninger, mener forskerne.

– Da må det være holdninger som har endret seg ganske samtidig i mange europeiske land etter pandemien. Det er jo mulig å se for seg, men det er kanskje ikke så sannsynlig, sier Lima.

Peker på tre årsaker

Forskerne har brukt to kilder til innhenting av tallene. Både fra såkalte arbeidskraftundersøkelser og nasjonale statistikkbyrå. Begge viser den samme utviklingen.

De peker på tre årsaker til økningen i sykefraværet:

• Luftveisinfeksjoner: Siden starten på pandemien har det vært en betydelig økning i sykefravær på grunn av covid-19 og andre luftveisinfeksjoner.

• Long covid: Et betydelig antall arbeidstagere er blitt rammet av senfølger av covid-19, en hemmende og potensielt langvarig lidelse som rammer en andel av de som er blitt smittet.

• Psykiske diagnoser: Nesten halvparten av økningen i det norske sykefraværet etter pandemien, kan knyttes til ulike psykiske plager. Sykefraværet har også økt i andre land.

– Det er en dokumentert sammenheng mellom covid-19 og langvarige plager. Derfor er det naturlig å vente en økning i sykefraværet i alle europeiske land, sier Lima.

– Har truffet hele befolkningen

Sykefravær med psykiske lidelser har økt lenge, og særlig siden 2022 og frem til i år har det vært en eksplosiv vekst.

2022 var også året da flest nordmenn ble smittet av koronaviruset for første gang.

En fersk Nav-analyse konkluderer med at sykefravær med psykiske diagnoser har truffet hele befolkningen, ikke først og fremst de unge.

Ifølge Nav har det vært en stor økning i sykefravær relatert til psykiske lidelser, både i Sverige, Finland og Storbritannia. I flere land har utviklingen vært gjenstand for stor debatt.

– Vi mener at en forklaring som har blitt absolutt undervurdert, er at psykisk helse kan ha blitt verre. Det mener vi er noe som absolutt må tas på alvor, sier forsker Tobias Lunde.

Analysen sier lite om mulige årsaker til økningen i sykefravær med psykiske diagnoser, men funnene gir mindre støtte til forklaringer som økt bruk av hjemmekontor og sosiale medier.

– At sykefravær med disse diagnosene også har økt i flere andre land, peker mot at befolkningens psykiske helse kan ha endret seg etter pandemien, sier Lunde.

Til tross for en negativ utvikling over flere år, finnes det positive tegn.

Det legemeldte sykefraværet er på vei ned, men er fortsatt betydelig høyere enn det var før pandemien.

Sykepleier Margrethe Ek håper politikerne ikke gjennomfører kutt i sykelønna i fremtiden

– Det kan jo godt være at noen misbruker den ordninga vi har. Men jeg tror den ordninga er så viktig for de som ikke misbruker. Hvis den blir redusert, tror jeg det kan falle veldig feil ut, sier hun.