Målet er å få til et nytt, bredt barnehageforlik – for første gang siden 2003.
Men veien frem til ny barnehagelov tar tid sier Hege Bae Nyholt (R) til TV 2.
– Ja, dette er krevende. Alle har gode intensjoner for barnehagene, men vi er jo grunnleggende uenige om viktige ting.
Nye runder
Forhandlingene startet opp før sommeren, men da klarte ikke partiene å bli enige og måtte utsette til høsten.
I dag møttes partene til nok en runde på Stortinget. Pensjon, bemanningsnorm og rollen til de private barnehagene er blant de store stridstemaene sier Nyholt.
– I dag har vi snakket om pensjon for barnehageansatte, igjen. Vi mener det er naturlig at et nytt system bygger på hva den enkelte barnehage faktisk har i utgifter til pensjon. Da kan alle få det de trenger, uten at det gir feil insentiver.
Høyres barnehagepolitiske talsperson, Kari-Anne Jønnes, opplever forhandlingene som konstruktive.
– Vi har et stykke å gå. Men det er stor enighet om at vi må få til dette. Så får det ta den tiden det tar.
For Høyre er valgfrihet og en forutsigbar finansiering av private barnehager en forutsetning for å være med på er forlik.
– For oss er forutsigbarhet et nøkkelord. Vi må få til rammevilkår som sikrer private barnehager god drift.
Økonomisk krise
Om lag halvparten av alle barn i Norge går i private barnehager. Jørn-Tommy Schjelderup er leder i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
Han beskriver en situasjon der mange private aktører må legge ned på grunn av vanskelig økonomi. Han mener det er på høy tid med en ny lov, 21 år etter barnehageforliket.
– Siden den gang har vi gått fra å være en oppblomstrende sektor, til en sektor i økonomisk krise. Fem av 10 private barnehager går i underskudd. Vi må ha en ny bærekraftig finansieringsmodell som sørger for at de private barnehagene skal overleve, sier han.
Offentlig vs. privat
For venstresiden i norsk politikk er privat vs. offentlig velferd en kampsak. Også når det gjelder barnehagesektoren. Rødt hevder at dagens modell i praksis betyr at skattepenger er med å finansiere utbytte til private i stede for å gå til barna.
– Penger som er bevilget til barnehager skal gå til til barnehager. Dette handler om at skattepengene våre som er satt av til drift skal gå til bleier, ansatte, uteområder, og ikke forsvinne inn i noen enkeltpersoners konto, sier Hege Bae Nyholt.
Rødt hevder at private barnehager leverer dårligere tjenester til barna fordi de private barnehagene bruker en større andel av driftsmidlene til husleie.
Eie eller leie
Rødt lener seg blant annet på tallanalyser gjort av organisasjonen «for velferdsstaten.» Det er en paraplyorganisasjon der fagforbundet er den største medeieren.
Rådgiver Elin Myrekrok Skrede sier at de har sett på konsekvensene av såkalte salg -og tilbakeleie avtaler. Det er ordninger der barnehageeiere selger selve eiendommene med bygninger til investorer for så å betale husleie.
– Våre funn viser at de store kommersielle kjedene har solgt unna hundrevis av barnehagebygg, tatt gevinsten for dette selv, mens barnehagene sitter igjen med høyere husleier.
Skrede mener dette går utover barna fordi det er mindre penger å bruke på for eksempel bemanning.
– Uansett hva man mener om kommersielle barnehager så bør de aller fleste se at dette er en dårlig deal for alle andre en eierne av disse selskapene.
Skrede understreker at det er stor forskjell på barnehagene. Hun mener det hadde vært bedre med en finansieringsmodell som er mer tilrettelagt for de forskjellige behovene som barnehagen har.
Markedsstyrt
Jørn-Tommy Schjelderup i PBL blir oppgitt når TV 2 spør om økte husleier hos private barnehageaktører. Han understreker at alle private barnehager følger den nasjonale bemanningsnormen, uavhengig av husleie.
– Det er jo mange kommuner som leier ut til private barnehager. Oslo kommune er jo en av de kommunene som har høye husleier, og den reguleres årlig i det dyreste markedet i hele landet. Husleia følger markedet.
Han er også skeptisk til en regulering av salg av barnehageeiendom.
– Det vil jo i praksis være en slags ekspropriasjon, og det vil være vanskelig i forhold til barnehageforliket og de prinsipper som lå til grunn da. Når det er sagt så er det veldig få som får solgt barnehagene sine i dag. Det er ikke bærekraftig økonomi i driften og derfor nærmest umulig å få lån med den usikkerheten som nå råder.
Forlik i 2025?
Etter planen skal forhandlingene være avsluttet i løpet av oktober. Deretter vil regjeringen utarbeide et forslag som skal ut på høring og så behandles på Stortinget. Det betyr at ny barnehagelov vil først kunne vedtas våren 2025.
Høyres Kari-Anne Jønnes er optimistisk.
– Vi må huske på at grunnen for at vi er her vi er i dag er fordi regjeringen la frem et forslag til ny barnehagelov som ville gått ut over forutsigbarheten og likebehandlingen av barnehagene våre, og det ville svekket valgfriheten til foreldrene
Spørsmålet er om det blir en lov basert på et bredt forlik, eller om regjeringen vedtar den nye loven uten støtte fra høyresiden.
– Vårt mål å være med på et forlik. Men ikke til enhver pris. Nå er vi foreløpig på et bedre spor, men det er mye som gjenstår.