Ofrene for Grenfell-brannen lengter fortsatt etter rettferdighet

Shah Aghlani husker ennå godt samtalen han hadde midt på natten med tanten som var fanget med hans funksjonshemmede mor i den brennende Grenfell-blokken vest i London.

De to kvinnene i henholdsvis slutten av 50- og 60-årene døde begge, sammen med 70 andre, inne i blokken. 

Brannen var den dødeligste boligbrannen i Storbritannia siden andre verdenskrig og ble gjenstand for omfattende gransking fra myndighetene. Sluttrapporten publiseres onsdag.

Den billige, svært brennbare kledningen på bygget har fått skylden for at brannen spredte seg så raskt.

Lignende brann

Overlevende og familiene til ofrene har siden kjempet for at materialet skal fjernes fra boligblokker i Storbritannia og over hele Europa, der lignende branner har brutt ut, inkludert i den spanske byen Valencia i vinter.

Samtidig har de måttet håndtere mangelen på rettferdighet, da granskingen har forsinket eventuelle straffesaker. 

Brannen i Grenfell-blokken herjet i flere timer mens brannvesenet kjempet for å slukke brannen. 72 mennesker mistet livet. Foto: AFP/DANIEL LEAL-OLIVAS

Politiet sa i mai at eventuelle siktelser ikke vil bli kunngjort før sent i 2026, og eventuelle rettssaker først vil skje i 2027, hele ti år etter brannen.

– Det er veldig smertefullt for oss som mistet noen som sto oss nær, å se at de døde forgjeves. Det stopper oss faktisk fra å få en avslutning, sier Afghani.

Politiet opplyste også i mai at 19 selskaper og organisasjoner, samt 58 enkeltpersoner, har status som mistenkt etter brannen.

Sannheten

Onsdagens sluttrapport ventes å gi svar rundt valget av kledningsmateriale brukt da tårnet ble pusset opp i 2016, en oppussing bestilt av bydelsrådet i Kensington & Chelsea, London-bydelen der bygningen lå. Bydelsrådet eide den kommunale boligblokken.

De bak granskingen har blant annet snakket med representanter for arkitektene, entreprenørene og underentreprenørene som utførte oppussingen, samt produsentene og selgerne av kledningen.

Sluttrapporten er ventet å være på 1700 sider.

Myndighetene har sagt at granskingen vil komme fram til sannheten om hva som skjedde, og at den vil sørge for rettferdighet for samfunnet.

Raseri

Brannen utløste et omfattende raseri i Storbritannia, og kledningen – fasadeplater som inneholdt brennbart materiale – er nå forbudt. 

Den tidligere konservative regjeringen tok også grep for å fjerne og erstatte tilsvarende fasadeplater i andre bygg, men framgangen der har vært begrenset.

Overlevende og familiene til ofrene har kjempet for at materialet skal fjernes fra boligblokker i Europa siden brannen brøt ut Foto: Matt Dunham/AP

I juli i år hadde 4630 bygninger på elleve meter eller høyere fortsatt utrygg kledning, og utbedringsarbeidet har ikke startet på halvparten av dem, viste en oversikt fra myndighetene.

Etter at en brann brøt ut i en fleretasjers bygning øst i London i august, sa visestatsminister Angela Rayner at fjerningen av kledningen må skje fortere.

Bedt om forbud

Guillermo Rein, professor i brannvitenskap ved Imperial College London, sier at verden trengte å lære av Grenfell. 

Storbritannia er så langt det eneste landet som i det hele tatt har identifisert bygningene som bruker den brannfarlige kledningen, og mange land velger rett og slett å lukke øynene, mener han.

Støttegruppen Grenfell Next of Kin har bedt om et globalt forbud mot kledningen etter brannen i en blokkleilighet i Valencia, som tok livet av ti personer.

Rein legger til at en straffeforfølgelse av de ansvarlige vil sende en advarsel til byggesektoren.

Kommet i veien

Kimia Zabihyan fra Grenfell Next of Kin-støttegruppen sier at sluttrapporten vil bidra med svært verdifull informasjon, men at den også har forsinket muligheten for rettferdighet.

– Den har faktisk kommet i veien for straffeforfølgelse, sier hun.

– Granskinger ser på fakta og årsakene til en hendelse og gir ofte konkrete anbefalinger, men er ikke en straffedomstol, bemerker hun.

Aghlani sier på sin side at han har gått tom for energi til å kjempe for at moren og tanten skal få rettferdighet. Men han håper likevel at myndighetene ikke vil vanne ut utøvelsen av rettsforfølgelsen når den tid kommer.

– Ta ansvar

– Det første alle ba om, gjenstår fortsatt: At noen tar ansvar, sier Marcia Robinson, som driver Hope Gardens, et offentlig område som fungerer som minnested for Grenfell-ofrene.

Men mer enn å bare oppleve at noen blir stilt for retten for brannen, vil hun vite at punktet er nådd hvor noe som Grenfell-brannen aldri vil skje igjen.

Ed Daffarn, som måtte rømme fra leiligheten sin i 15. etasje omsluttet av tykk røyk, sier til The Guardian at han venter at sluttrapporten omsider vil vise hvem som var ansvarlig for brannen.

– For meg er det utrolig viktig å finne ut av sannheten om det som skjedde, og jeg er rimelig sikker på at vi kommer til å få det når rapporten kommer.