Nytt vedtak kan presse flere palestinere ut av Vestbredden

Israel tar nå over stadig mer av okkuperte palestinske landområder.

Nylig stemte Israels regjering frem et vedtak som vil gi myndigheter enda større kontroll over Vestbredden, ifølge avisen Jerusalem Post.

Oppsummert betyr vedtaket dette:

• Vedtaket gir israelske myndigheter enda større kontroll over område C, altså 60 % av Vestbredden.
• Den israelske staten skal gjeninnføre krav om tinglysning, til tross for at 58 % av område C er uten eierskap.
• Ved å innføre krav om tinglysning, kan israelere forvise palestinere som ikke kan dokumentere eierskap til jorden sin.
• Det gjør det lettere for jødiske israelere å kjøpe opp palestinsk land på Vestbredden.

Etter Oslo-avtalen i 1993 ble Vestbredden delt inn i tre områder: A, B og C.

I A området skal den palestinske selvstyremyndigheten ha full kontroll. I område B skal Israel og palestinerne formelt samarbeide om styringen.

«Tiden som annenrangs innbygger er over»

– Tiden da bosettere i Judea og Samaria var annenrangs innbyggere er over, sier Israels finansminister Bezalel Smotrich til The Jerusalem Post.

Han bruker det bibelske navnet Judea og Samaria i stedet for Vestbredden, for å knytte landet til jødisk historie.

– Vi vil fortsette å drepe ideen om en palestinsk stat, sier han.

Israels regjering har dessuten vedtatt at israelske privatpersoner kan kjøpe tomter og eiendom også i områdene A og B på Vestbredden, skriver The Jerusalem Post.

I tillegg skal Israel ta kontroll over felt som miljø-, vann- og kulturminnepolitikk.

Kritikere frykter at dette i praksis betyr at Israel vil annektere Vestbredden.

– De facto annektering

– Den israelske regjeringen har et mål om å ta mest mulig av Vestbredden, sier Jørgen Jensehaugen, seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio) til NRK.

– De okkuperer land og bosetter det med israelske bosettere og bygger flere boliger for å innlemme det i staten Israel. Det er en de facto annektering, slår han fast.

De siste årene har antall israelske bosettinger økt betydelig på Vestbredden, forklarer forskeren.

Ifølge FN økte utbyggingen av israelske bosettinger på okkupert land i fjor. Ifølge Le Monde satte Israel rekord for bosettingsbygging i 2025 med anbud på 9600 boenheter for jødiske familier.

Utbyggingen skjer i område C som nå skal innlemmes i staten Israel. Område C utgjør 60 % av Vestbredden.

«Ikke Trumps politikk»

Dette store området skal bli såkalt «statlig israelsk land», ifølge den nye loven som ble vedtatt i Knesset forrige uke.

Dette er det samme området palestinerne drømmer om å bygge sin egen stat, en stat over 150 av FNs 193 medlemsland offisielt har anerkjent.

Lovendringen har fått massiv motstand fra både Israels naboland og USA og Storbritannia, ifølge the Jerusalem Post.

– Donald Trumps politikk er at Vestbredden aldri skal bli annektert, uttalte USAs visepresident J.D. Vance om lovforslaget i fjor, skriver BBC.

Vance sa at dette «alltid vil være USAs politikk.»

– Alle forsøk på å endre den geografiske eller demografiske sammensetningen av Palestina er totalt uakseptabelt, stod det i en uttalelse fra den britiske regjeringen.

FNs generalsekretær António Guterres fordømte avgjørelsen på X på tirsdag.

Også Norge fordømmer Israels tiltak for å utvide kontrollen på Vestbredden.

– Et unilateralt israelsk vedtak som har til hensikt å endre status for disse områdene, er ikke folkerettslig gyldig, ifølge fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Vil skape orden

Israels finansminister Bezalel Smotrich mener at tiltakene vil gjenopprette orden og styring på Vestbredden.

– Regulering av bosettinger vil forebygge krangler, skape juridisk sikkerhet og en lovlig og ansvarlig utvikling, sa han til the Jerusalem Post.

Foreløpig virker det som om vedtaket skaper mer krangel enn det forebygger.

Åtte naboland, inkludert Egypt, Saudi-Arabia og Tyrkia kaller loven for en «farlig opptrapping som øke ustabiliteten» i regionen i en felles uttalelse tirsdag.

«Bevisbyrden faller på palestinerne»

– Alle bosettinger er ulovlig etter folkeretten. Men i israelsk lov er det en forskjell på det de mener er ulovlige og lovlige bosettinger, sier Jørgen Jensehaugen til NRK.

Ifølge Israel er en lovlig bosetting bygd på statlig jord. De definerer statlig jord som områder som tidligere var underlagt Det osmanske riket, britenes kolonistyre og jordansk styre, forklarer Jensehaugen.

Mange av palestinerne som bor i sone C har ikke tinglyst eiendommen sin, de mangler dokumenter som kan bevise eierskap. En grunn er at familiene har levd under både osmansk, britisk og jordansk styre til de ble okkupert av Israel i 1967.

Før måtte Israel bevise at eiendommen en gang var eid av staten, sier Jensehaugen.

– Når faller bevisbyrden på palestinerne. De må bevise at de faktisk har rett til å bo på eiendommen de bor på, fortsetter han.

«Er Israel et demokrati?»

I både FN og i Norge er det mange som løfter frem en såkalt «tostatsløsning» som en løsning på konflikten.

– Det er et paradoks, mener Jenshaugen.

Mer en 150 FN-medlemmer har i dag anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Likevel blir Palestina mindre og mindre som et resultat av det Jensehaugen omtaler som «de facto annektering».

– Fordi Israel annekterer mer og mer av dette området, men ikke gir palestinerne statsborgerskap, så ser vi i realiteten at flere og flere palestinere blir fullstendig underlagt det israelske styret.

Palestinerne har ikke samme rettigheter som israelere, fortsetter Jensehaugen.

– Vi beveger oss egentlig inn i et territorium hvor vi kan stille oss spørsmålet: Er Israel et demokrati?

– Hvis verdenssamfunnet ikke kan gjøre noe, hva kan palestinerne gjøre?

– Det er få som hører på dem politisk. I realiteten har de færre og færre støttespillere i regionen. Det er forsvinnende lite de kan gjøre, avslutter Jensehaugen.

Interessert i mer utenriksstoff?