Nytt initiativ: Inviterer til førjulshygge i kulturgata

En utenlandsregistrert lastebil mistet fredag morgen to stålrør på E39 ved Pitstop på Kvinesheia. Foto: Torrey Enoksen

Ved 8.30-tiden lå disse to rørene i grøfta. Foto: Torrey Enoksen

Eldre som tok koronavaksine i fjor, anbefales ny dose, og det er ikke utenkelig at man må ta vaksinen like hyppig som influensavaksinen, sier FHI.

Koronaviruset utvikler seg over tid og omgår de beskyttende antistoffene fra tidligere vaksiner. Det er en av grunnene til at vi fortsatt ser smittebølger, på tross av at de fleste i Norge har god beskyttelse mot viruset, opplyser Folkehelseinstituttet.

Men fersk vaksinasjon gir styrket beskyttelse. Det er dermed ikke utenkelig at det vil bli behov for regelmessige oppdateringer av vaksinen framover slik som for influensa.

– Studien vi har gjennomført, viser at for dem som tok koronavaksine sist år, og har tatt flere doser tidligere, er det lite beskyttelse igjen fra siste vaksinasjon mot nye virusvarianter, sier seniorforsker Even Fossum ved Folkehelseinstituttet.

En ny studie fra FHI har avdekket at eldre personer i alderen 67 til 82 år har lave nivåer av beskyttende antistoffer mot nye virusvarianter av covid.

Instituttet kommer derfor med en anbefaling om ny vaksinedose.

– Den nye studien støtter anbefalingen til eldre om å ta en oppfriskningsdose med koronavaksine nå i høst, sier Preben Aavitsland, fungerende områdedirektør ved FHI.

Så langt i sesongen har 546.836 personer som er 65 år eller eldre, tatt koronavaksine, ifølge instituttet, med Oslo på vaksinetoppen blant eldre med 48 prosent og Finnmark på bunn med 30 prosent.

I august ble det kjent at Åse G. Versland hadde sagt opp jobben som daglig leder for Handelshuset i Kvinesdal.

- Det har vært litt av en reise med både mange oppturer men og noen få nedturer, opplyste hun og fortalte at hun hadde begynt å kjenne på at tiden var moden for en forandring etter snar fem år i stillingen.

Hun sa opp stillingen fra og med 1. september, men sa seg villig til å være med videre i en 30 prosentstilling i en overgangsfase for å gjennomføre oppstartede prosjekt og for eventuelt å hjelpe personen som overtar jobben.

Nå er arvtagere på plass.

- Da har vi gleden av å kunne presentere ny daglig leder hos oss i Handelshuset Kvinesdal. Hun heter Camilla Visland, er 28 år gammel, veletablert i Kvinesdal med to jenter og en handyman, skriver Versland i en epost til Handelshusets medlemmer.

Versland beskriver Visland som kreativ med stor gjennomføringsevne, og med interesse for å skape gode opplevelser for andre.

De siste årene har Camilla Visland jobbet i, og vært med å drive, butikken Alfr.Sand AS i Flekkefjord.

Camilla starter offisielt 1. januar neste år, men blir ifølge Versland antageligvis å se litt nå i jula.

- Jeg synes styret har gjort en kjempejobb og tror dette blir veldig bra.

Politiet har utvidet siktelsen mot mannen som ble tatt for ulovlig filming under Arendalsuka i august. Det er ytterligere to fornærmede i saken.

Opprinnelig var det tre fornærmede i saken, men nå er det fem.

– Politiets gjennomgang av det beslaglagte materialet, som inkluderer store mengder data, har ført til at ytterligere to personer er betegnet som fornærmede fra hendelsen i Arendal. Alle de fornærmede er avhørt, i tillegg til at politiet har foretatt avhør av siktede, sier politiadvokat Geir Magne Søfteland i Agder politidistrikt.

– Det har vært et omfattende arbeid å gjennomgå alle de tekniske undersøkelsene. Eksakt tall på hvor mange filer som er gjennomgått, har jeg ikke, men det er snakk om flere hundre filer, sier Søfteland.

Mannen som er siktet for seksuelt krenkende atferd under Arendalsuka i august i år, har erkjent straffskyld.

Han skal ha satt opp et skjult kamera på badet i leiligheten han delte med en politiker, to kolleger og en journalist. Det var journalisten, som jobber i Dagens Næringsliv, som oppdaget det skjulte kameraet.

Kameraet skal ha vært montert inne i en mobilhøyttaler, som tilhører mannen.

Ifølge Dagens Næringsliv fant politiet over 1000 videoopptak på lagringsenheten i spionkameraet. De eldste opptakene er tilsynelatende rundt tre år gamle, med datostempel fra 2021.

Politiets etterforskning har avdekket at mannen også drev med ulovlig filming under Arendalsuka i 2022. I denne saken var det to fornærmede, men saken er foreldet.

– Foreldelsesfristen i slike saker er to år. De berørte i saken fra 2022 er informert. Politiet kan ikke utelukke at det er flere fornærmede, sier Søfteland.

Politiet sier at det fremdeles gjenstår en del tekniske undersøkelser før det kommer en konklusjon i etterforskningsarbeidet.

– Det er en tidkrevende etterforskning hvor et stort antall datafiler har blitt gjennomgått. Jeg vil ikke gå inn på hvem de fornærmede i saken er, annet enn at alle er voksne. Siktede har samarbeidet og erkjent straffskyld. Flere detaljer knyttet til saken vil ikke bli gitt så lenge etterforskningen pågår, sier Søfteland.

Fredag er Parat, Delta og NHO i frivillig mekling etter at arbeidstakerne har streiket i 20 dager.

Forhandlingsleder for Parat, Kjell Morten Aune, sier han nå forventer at NHO i større grad må komme arbeidstakerne i møte på deres krav for å få slutt på streiken.

– Før ny mekling står vi like langt fra hverandre som før ordinær mekling i synet på hva som er en forsvarlig lønnsøkning. Det som ble lagt på bordet fra NHO under forhandlingene, er ikke i tråd med forventningene fra våre medlemmer, og vi har derfor nå vært i streik i 20 dager, sier Aune.

Han legger til at medlemmene kan stå i en streik som dette svært mye lenger, men målet er selvfølgelig å komme til en løsning gjennom den frivillige meklingen som starter fredag.

Ansatte i Frelsesarmeen, Norges Blindeforbund og virksomheter som driver innen blant annet asyl, bo- og omsorgstilbud, levert av selskaper som Stendi og Hero, har streiket siden 2. november.

Også Fagforbundets medlemmer i private omsorgsyrker streiker.

Per i dag er totalt 132 ansatte i strek.

Agder SV opplyser fredag i en pressemelding at nominasjonsmøtet deres har besluttet å plassere Anija Markovina Wormsen fra Farsund på 5. plass på partiets stortingsliste for Agder.

Hun blir den eneste representanten fra Lister på Agder SV sin liste.

Partiets toppkandidat ble Mirell Høyer-Berntsen fra Anrendal, etterfulgt av Alexander Liane fra Vennesla på 2. plass og Sunniva Svenkerud fra Kristiansand på 3. plass. Sistnevnte representerer også Agder SU.

1.     Mirell Høyer-Berntsen, Arendal

2.     Alexander Liane, Vennesla

3.     Sunniva Svenkerud, Agder SU/Kristiansand

4.     Per Gunnar Salomonsen, Kristiansand

5.     Anija Markovina Wormsen, Farsund

6.     Robin Hansson, Kristiansand

7.     Sølvi Gjerdal Thomassen, Lindesnes

8.     Dan Børge Klungerbo, Grimstad

9.     Amina Bitar, Arendal

10.  Alf Holmelid, Kristiansand

11.  Mali Steiro Tronsmoen, Kristiansand (kun Vest-Agder)

12.  Morgan Salminen, Lindesnes (kun Vest-Agder)

Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 84,6 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 80,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 35,9 øre, i Nord-Norge blir den 11,4 øre, og i Vest-Norge blir den 73,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,44 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,27 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på 10,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 35,9 øre, Sørvest-Norge 36,8 øre, Midt-Norge 19,3 øre og Vest-Norge 34,2 øre.

Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,62 kroner per kWh og 10,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 86,5 øre per kWh og 16,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 73 øre, time for time.

Regjeringen foreslår å legge til 120 millioner i det nye statsbudsjettet for å få flere barn og unge i lavinntektsfamilier til å delta i fritidsaktiviteter.

– Vi ønsker oss et samfunn med mindre forskjeller, der alle skal ha lov til å delta. Derfor bidrar vi nå på denne måten, sier kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery.

Regjeringen foreslår at 100 millioner fordeles via Norges idrettsforbund til lag og foreninger i områder som har en stor andel barn i familier med lav inntekt, skriver de i en pressemelding.

I tillegg vil de gi 14 millioner til organisasjoner på musikkfeltet gjennom Frifondsordningen, som skal deles ut av Norsk Musikkråd, fire millioner til fritidsklubber gjennom Ungdom og Fritids fond og to millioner til gratis teatervisninger til barn og unge gjennom Riksteatrets billettstønad.

Tirsdag økte antallet skademeldinger fra trafikken med 50 prosent, sammenlignet med gjennomsnittet for den siste uken, ifølge tall fra Gjensidige.

– Vi ser det år etter år – snø er godt varslet, men likevel skjer det mange uhell, sier kommunikasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige i en pressemelding.

Begrensede snømengder skapte glatte veier flere steder på Østlandet tirsdag. Gjensidige har foreløpig registrert cirka 400 skademeldinger.

Det er en økning på 50 prosent mot gjennomsnittet for perioden fra 13. november til i dag.

– Hvert år er det mange bilister som gjør den samme feilen, og legger ut på sommerdekk når det er vinterføre. Nå er det 22. november, så det er ingen unnskyldning dersom du ikke har fått på vinterhjulene, sier Rysstad.

Mot helgen varsles det om minusgrader og mulig snøfall flere steder i landet. Oppfordringen fra forsikringsselskapet er klar:

– Folk som fortsatt ikke har skiftet dekk, bør la bilen stå eller få satt på vinterdekk umiddelbart, sier Rysstad.

Trafikkuhell med sommerdekk kan redusere utbetalingen fra forsikringsselskapene.

Fredag viser gradestokken minusgrader i store deler av landet. Høyest temperatur finner du imidlertid i nord, ifølge Meteorologisk institutt.

– Faktisk finner vi nå de høyeste temperaturene langs kysten nord i landet vårt, opplyser meteorologene på X klokken 9.

Mens Sør-Norge preges av tosifrede minusgrader, kan Nord-Norge skilte med plussgrader fredag.

Engelsk er det språket barn og unge bruker mest når de er i sosiale medier, eller ser film, serier eller TV-program, viser tall fra Medietilsynet.

Samtidig viser undersøkelsen « Barn og medier 2024» at unge fortsatt foretrekker norsk når de leser, ser eller hører på nyheter. Medietilsynet har kartlagt medievanene i aldersgruppen 9 til 18 år.

– Dersom norsk bare blir brukt i bøker og aviser, mens engelsk dominerer i sosiale medier, dataspill og på andre digitale flater, erfarer barn og unge at norsk ikke fungerer i en moderne verden, sier direktør Åse Wetås i Språkrådet.

Bruken av norsk i sosiale medier faller. I år oppgir kun 28 prosent at de hovedsakelig bruker norsk, en nedgang fra 35 prosent i 2022 og hele 44 prosent i 2020.

– Tallene viser at de unge velger norskspråklig innhold når det er relevant og tilgjengelig, slik som nyheter på nett, radio og TV, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Men i dataspill og sosiale medier dominerer engelsken, og det er vanskelig å finne fram til det gode innholdet på norsk.

Forskjell mellom kjønnene

Samtidig er det spesielt blant unge i alderen 13–14 år at engelsk dominerer.

– Vi vet at leseferdighetene går nedover, og at både barn og voksne bruker mindre tid på å lese. Da blir det desto viktigere å være oppmerksomme på hvilket språk ungene møter og bruker på fritiden, sier Wetås.

Trenden viser også at gutter i større grad enn jenter bruker engelsk når de konsumerer nyheter, bruker sosiale medier og ser på Youtube. For film- og TV-innhold er det derimot ingen kjønnsforskjell i språkbruken.

Høyre ville reversert regjeringens skattepolitikk og kuttet formuesskatten på arbeidende kapital med 40 prosent dersom de satt med makten.

I sitt alternative budsjett kutter det borgerlige partiet skattene med 18 milliarder kroner, melder Dagens Næringsliv.

Det gjør partiet ved å skrote innstramningene i den såkalte exit-skatten som koster 100 millioner kroner. Tidligere har Høyre sagt at de vil senke inntektsskatten med 9 milliarder kroner.

– Vi kommer helt sikkert til å kutte skattene på både inntekt og formue med over 27 milliarder, sier Høyre-leder Erna Solberg til avisen.

Høyre kutter også formuesskatten på aksjer og driftsmidler med 40 prosent.

– Når vi kan kutte formuesskatten på arbeidende kapital så mye på ett år, kan vi med troverdighet si at det er realistisk å fjerne hele i løpet av perioden, sier Solberg.

I neste uke vil Lyngdal idrettslag komme med informasjon om hvilke nye tiltak som er iverksatt etter overgrepssaken, hvor en idrettsleder er siktet for fysiske seksuelle overgrep mot barn under 14 år.

– Vi tar denne saken svært alvorlig og jobber hver dag for å forhindre at noe lignende skjer igjen, sier daglig leder i Lyngdal idrettslag, Karl Igland til NRK.

Samtidig ber han om at lokalsamfunnet må stå sammen.

– Lyngdal IL forstår at denne saken vekker sterke følelser. Samtidig ber vi om at folk står sammen og støtter hverandre i denne vanskelige tiden.

Elektronikk preger topp-ti-listen over gavene nordmenn ønsker seg aller mest til jul. Men også sokker står på ønskelisten.

Det fremgår av den nye ønskelistefunksjonen i Vipps, der folk kan lage, dele og motta ønskelister i appen.

Drøyt 80.000 nordmenn har laget og delt ønskelister med til sammen over 530.000 ønsker, ifølge tall fra Vipps.

– I Vipps ligger mange inspirasjonslister med ønsker som folk enkelt kan kopiere til sine egne ønskelister. Dermed er det enkelt det å se hva nordmenn helst vil ha til jul, sier Ninni Høver, leder for nye markedsprodukter i Vipps MobilePay.

Spillkonsoller troner aller øverst på topp-ti-listen. Deretter følger hodetelefoner og treningsklokke, før det blir kjøkkenavdelingens tur med kjøkkenmaskin, pizzaovn og knivsett.

Blåtannhøyttalere ligger på sjuendeplass, fulgt av airfryere på åttendeplass. Hudpleieprodukter havner på niendeplass, mens ullsokker ligger som den tiende mest ønskede julegaven.

Rogalandsrussen kan glede seg til påspandert fest i millionklassen om fylkesdirektøren får viljen sin. Hun vil bruke offentlige midler på russefeiringen.

Dersom fylkesdirektør Gunn Claire Westad i Rogaland fylkeskommune får med seg politikerne, blir det fest for alle som er russ i fylket. Til Rogalands Avis forteller hun om planene om å arrangere to fester, en for elevene sør i fylket og en for elevene i nord.

Prislappen på to millioner kroner mener hun det er verdt å betale for en mer inkluderende russefeiring, samtidig som hun vil frata kommersielle aktører litt av regien.

– En tredjepart har hovedansvaret for arrangementet, og det vil kunne serveres alkohol. En profesjonell aktør vil ha rutiner, sikkerhet og vakthold rundt arrangementet, heter det i saksfremlegget fra fylkesdirektøren.

Avisen skriver at dette er en del av en større trend for å endre russetiden. Nasjonalt arbeides det med prosjektet «2026 – en ny feiring!», som ønsker å skape en feiring som er lagt etter eksamen og inkluderer alle avgangselever.

USAs president Joe Biden kaller ICCs arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu og tidligere forsvarsminister Yoav Gallant opprørende.

– ICCs arrestordre på israelske ledere er opprørende. La meg være helt klar: Uansett hva ICC måtte antyde, er det ingen likhet mellom Israel og Hamas. Vi vil alltid stå støtte Israel mot trusler mot landets sikkerhet, sa Biden i en erklæring.

Den internasjonale straffdomstolen ICC utstedte torsdag arrestordre på Netanyahu, Gallant og den avdøde Hamas-lederen Mohammed Deif for mistanke om krigsforbrytelser.

Det heter blant annet at det er skjellig grunn til å tro at Netanyahu og Gallant godkjente angrep mot sivile på Gazastripen.

Det framgår også anklager om at den israelske statsministeren og forsvarsministeren kan ha brukt sult som et våpen i krigen.

Mens arrestordren ble mottatt med glede mange steder, ble den totalt avvist av Israel, som anklager ICC for å komme med absurde løgner.

Selv om isen begynner å tykne til flere steder, ber Røde Kors turgåere og skiløpere være tålmodige. De fleste vann er nemlig langt fra trygge.

– Vi må komme med en sterk oppfordring før helga: Ikke gå ut på snø- og isdekte vann selv om det kan være fristende, sier Mikael Moan i Røde Kors Hjelpekorps i en pressemelding.

Kvikksølvet ligger langt nede på gradestokken flere steder i landet, men det tar tid før man kan ferdes på isen.

– Isvarslene er tydelige, det er fremdeles farlig å bevege seg ut på de aller fleste vann og innsjøer nå, forteller Moan.

Siden høsten 2006 har NVE registrert 586 tilfeller av personer som går gjennom isen. Av disse omkom 66 personer.

– Er du i tvil om isen du har tenkt å gå på eller allerede går på er sikker, snu og kom deg til et område du tror er trygt, avslutter hjelpekorpsets mann.

Dekningen av den amerikanske valgkampen har ført til at nordmenn har fått markant mindre tillit til mediene, viser en undersøkelse fra Respons Analyse.

Ifølge undersøkelsen har 21 prosent av befolkningen i Norge fått redusert tillit til norske medier etter dekningen av presidentvalget i USA. Av disse oppgir 15 prosent at de har fått mindre tillit, mens 6 prosent sier de har fått mye mindre tillit.

Det viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort på vegne av nettavisen Subjekt.

På den andre siden svarer 4 prosent at de har fått mer tillit til norske medier, men ingen oppgir at de har fått mye mer tillit.

Mistilliten har vokst særlig blant menn, hvor 26 prosent sier de har fått mindre tillit til mediene. Blant kvinner er andelen 15 prosent.

De regionale forskjellene er også markerte. Misnøyen er størst i Agder og Rogaland, der 31 prosent av de spurte oppgir at de har fått mindre tillit til mediene etter valgdekningen.

Halvparten av oss stoler mindre på nyhetsinnhold laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), viser en undersøkelse fra Mediebedriftenes Landsforening.

46 prosent av alle nordmenn stoler mindre på denne type innhold, selv om det er kvalitetssikret av journalister, viser undersøkelsen fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Det betyr at vi må bli enda flinkere til å kommunisere hva vi gjør og hva vi ikke gjør, sier MBLs administrerende direktør Randi S. Øgrey til Kampanje.

Stadig flere redaksjoner bruker KI i daglig nyhetsproduksjon, blant annet for å lage korte oppsummeringer av lange nyhetssaker eller for å lage chattetjenester som kan snakke med brukerne.

Like mange i undersøkelsen, 46 prosent, sier at de stoler like mye eller like lite på nyhetsinnhold som før. 3 prosent sier de stoler mer på innhold som lages ved hjelp av KI.

Undersøkelsen viser også at 55 prosent har sett nyheter i norske medier som helt eller delvis er laget med KI, og 11 prosent sier de har brukt chatteroboter for å holde seg oppdatert på nyhetsbildet.