Nytt fotballbane-raseri i Oslo: – Noen på toppen har snakket sammen

Her skulle det innen få år stå klar en ny, helårs kunstgressbane til en klubb i nød. Trodde de. For planene forsvant plutselig – uten forvarsel.

OMSTRIDT GRUSFELT: Rett til høyre for friidrettsløpebanen ligger et grusfelt. Det er i dag gjenstand for en konflikt mellom Lambertseter IF og Oslo kommune. Foto: Tommy Otnes

– Noen på toppen i kommunen har snakket sammen, sier Øyvind Andersen, styreleder i Lambertseter IF, til VG.

For her på Lambertseter idrettspark har Oslo kommune enn så lenge besluttet å prioritere en midlertidig skolepaviljong foran en helårs kunstgressbane for lang tid fremover.

– Kommunen har tydeligvis latt skolesektoren overkjøre idrettens behov, sier Magne Brekke, generalsekretær i Oslo Idrettskrets.

Aller siste ord i saken er ennå ikke sagt, Lambertseter IF har fremmet innbyggerforslagfremmet innbyggerforslagEn innbygger kan få sin sak behandlet av kommunestyret eller fylkestinget dersom det samles tilstrekkelig antall underskrifter. I dette tilfellet er 300 underskrifter nok. om stans av bygging av skolepaviljonger og saken skal derfor behandles i bystyret onsdag.

Men sinnet og frustrasjonen er likevel til å ta og føle på da VG kommer på besøk for å bli vist rundt på anlegget og bli fortalt om det desperate behovet for en ny bane for å samle ungdommen i området.

De frykter å lide samme skjebne som «skrekkeksempelet» Løren, som var en del av VGs reportasjeserie om «den delte fotballbyen».

Der gikk det frem hvordan fotballen må si nei til barn etter at området ble utviklet med mange boliger og flere tusen nyinnflyttede på få år.

Brekke påpeker at Oslo kommune, med sine 50.000 ansatte, ofte sliter med å balansere interessene mellom ulike sektorer.

I dette tilfellet mener Andersen at BymiljøetatenBymiljøetatenForvalter blant annet idrettsarealer i Oslo kommune. har stått på den ene siden for idretten og gitt etter for ønsket til OslobyggOslobyggOslobygg forvalter, drifter, rehabiliterer, bygger og utvikler de kommunale skolebyggene i Oslo på oppdrag for Utdanningsetaten. og Utdanningsetaten.

– Her har kommunen blitt overbevist om at den midlertidige skolen er viktigere enn fotballbanen, sier Brekke.

Det er grusbanen der de tre sitter på bildet ovenfor som er sakens kjerne og der idrettslaget i lang tid har trodd de kom til å få bygge et samlende punkt året rundt for fotballungdommen.

Frustrasjonen bunner i en beslutning om å bygge en midlertidig skole på fotballbanen.

– På et tidspunkt var Bymiljøetaten imot at det skulle komme skolepaviljonger her. Så snudde de bare. De sa dere må gi fra dere den grusbanen. De sa også at det ikke blir noen politisk behandling. Det var da vi våknet, for å si det sånn, sier styreleder Andersen.

Ifølge Andersen er det ikke snakk om brakker, men en ny skole som vil ta over arealet – og i realiteten mest sannsynlig vil gjøre banen utilgjengelig for alltid, dersom man tar i betraktning planene som foreligger.

Magne Brekke mener idretten for ofte taper når politiske avgjørelser tas i Oslo.

– Det siste vi kan akseptere er at arealene vi allerede har til idrett også ofres. Det er ikke et eneste annet sted du kan bygge en elleverbane her. Det ligger en tomt her og den har alltid vært en fotballbane. Det er uakseptabelt å bruke den til noe annet. Og så er man villig til å ofre og sette noen generasjoner med barn på bar bakke.

Han frykter konsekvensene: Uten fotballbaner vil mange barn og unge miste tilbudet, og noen vil søke seg til naboklubber – som allerede har sprengt kapasitet. Mange vil gi seg med idrett, mener han.

– Dette minner om det som skjedde på Løren. Om ti år leser vi kanskje om enda flere barn som ikke får plass i idretten.

FRUSTRERTE: Magne Brekke i Oslo Idrettskrets, styreleder i Lambertseter IF, Øyvind Andersen og driftsleder for anlegget på Lambertseter, Arve Moen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

På Lambertseter er fotballen den største idretten, sier Andersen.

– Man kan like eller ikke like fotball. Men kan vi ikke tilby et ordentlig tilbud der, vil de fleste droppe idretten, mens noen av de mest ressurssterke vil søke seg til de andre klubbene i bydelen. Det betyr lengre reisevei og høyere kostnader.

At ungdommene søker seg til naboklubber som KFUM og Nordstrand er heller ingen bærekraftig løsning, påpeker Brekke.

– De to klubbene har jo allerede sprengt kapasitet. Vi vil få den samme historien som på Løren. Det planlegges leiligheter for flere tusen nye familier på Lambertseter. Om ti år kan vi igjen lese om barna som ikke fikk plass.

– Mange vil falle utenfor idretten og utenfor samfunnet. Det er jo egentlig det som skal bekymre politikerne i disse dager.

Generalsekretær i Oslo Idrettskrets, Magne Brekke. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Men kan egentlig områdene for en midlertidig skole finnes et annet sted?

– Vi skjønner jo også godt at det er et behov for å rehabilitere skolen. Men Oslobygg kan for det første ikke planlegge for at de bare får ta over en svær fotballbane og begrunne det hele med at de er nødt til å få lov fordi det var slik de startet å planlegge, sier Andersen.

– De har sett seg ut denne grusbanen fordi den er stor, flat og rektangulær. Vi skjønner at de har forelsket seg i det arealet, men de har startet helt feil. De skulle aldri basert seg på å ta over en fotballbane, men sett på andre muligheter.

Styreleder i Lambertseter IF, Øyvind Andersen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Han og Brekke forventer nå at politikerne griper inn før det er for sent.

Brekke spør hva politiske vedtak er verdt når de kan omgås administrativt med midlertidigheter.

Han viser til at det som er i ferd med å skje på Lambertseter ikke er i samsvar med bystyrevedtak gjengitt i kommuneplan av både 2015 og 2018.

Lambertseter IF kan få medhold i sitt innbyggerforslag onsdag 25. september. Så kommer også byrådets forslag til endelig behovsplan for idrett, som videre skal vedtas av bystyret i desember.

– Det blir sikkert mange store ord om idrett, den peker sikkert på anlegg som skal bygges her og der. Men vi må klare å løse opp i flokene vi har her og nå. Det er helt meningsløst å snakke om at idrett er viktig – og så bygger man ned fotballbanene man har, sier Brekke og fortsetter:

– Jeg håper det blir diskusjoner om byrådets plan er god nok. Noen er sikkert fornøyde, men mange vil være misfornøyd. Det er jo ikke areal. Da må vi slåss for de idrettsflatene vi faktisk har.

Byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North (H). Foto: Hallgeir Vågenes / VG

VG har bedt Høyres byråd for kultur og næring, Anita Leirvik North, om en kommentar til påstandene og kritikken fra idretten.

I en e-post skriver hun at det har vært en krevende sak, men at Lambertseter skoles rehabiliteringsbehov har vært kjent siden skolebehovsplanen i 2012.

«Etter mange års ventetid er det nå avgjørende for lokalmiljøet på Lambertseter at skolen blir totalrenovert. Det er de samme barna som skal gå på skole som skal drive idrett», skriver hun.

North mener de har snudd hver eneste stein i denne saken og at paviljongskolen trenger et areal på 7000 kvadratmeter for å få plass til alt det nødvendigedet nødvendigeSom romfunksjoner og tilhørende utearealer..

Oslobygg skriver i en e-post at grusplassen i deres øyne er den mest hensiktsmessige og beste løsningen for å sette opp en midlertidig skole.

De skriver at de gjennomfører normalt prosjekterings- og reguleringsarbeid og at de innledningsvis gjorde omfattende søk etter ledige tomter, næringstomter og næringsbygg i områdene Nordstrand og Østensjø bydel.

«Vi vurderte sambruk med eksisterende skoler i området, samt mulig restkapasitet i disse. Det viste seg at de fleste tomtene var for små og det var heller ikke plass på nærliggende skoler», skriver seniorrådgiver for kommunikasjon, Haakon Berg Jensen.

Grusplassen utpekte seg som det beste alternativet, sier han, både fordi det kan romme elever og lærere og sørger for en skole i elevenes nærområde.

«Andre alternativer ville medføre bussing og en oppdeling av barne- og ungdomskolen».

Han mener det alternative stedet for en midlertidig skole som Lambertseter IF viser til «dessverre er for lite».

«Og vil kreve vesentlige og større inngrep i de grønne omkringliggende arealene. Grusplassen kan også enklere settes tilbake i opprinnelig stand enn den grønne delen av friarealet mot nordvest», skriver han og melder til slutt at de har jobbet for å sikre kompenserende tiltak for aktivitetene som i dag bruker arealet.