3 hours ago
2
Uten venninnen hadde ikke Maria Isaksen (26) kunnet eie leilighet i Oslo. Eksperten advarer likevel om én ting.
Publisert 27.10.2025 07:29
Maria Isaksen (26) åpner døra inn til leiligheten på Enerhaugen i Oslo.
– Den er ganske liten, men vi er veldig fornøyde, forteller hun.
For å komme seg inn på boligmarkedet har hun tatt et uvanlig valg.
– Jeg hadde aldri klart å kjøpe alene. Så da jeg så muligheten, tok jeg den.
– De fleste blir overrasket
I den lyse leiligheten trives de godt med å lage middag sammen, se serier i sofaen og invitere venner over på middag.
– Utover dette har vi ganske travle liv, så boforholdet fungerer egentlig veldig bra, sier Isaksen.
Hadde det ikke vært for venninnen, hadde ikke Isaksen kunnet kjøpe leiligheten på Enerhaugen.
– Dette var min eneste mulighet for å komme inn på boligmarkedet i sentrum av Oslo. De fleste blir både overrasket og nysgjerrige når vi forteller dem det.
Til tross for at Isaksen har fast jobb og har vært flink til å spare i mange år, innså hun raskt at boligkjøp var håpløst alene.
I hvert fall i et sentralt område i hovedstaden, og til en nokså grei standard. Noe som var viktig for tilflytteren fra Skudeneshavn.
Dermed begynte hun å snakke med en venninne om en vill idé: Hva om vi kjøper sammen?
Og dette er hun slett ikke alene om å tenke.
Flere kjøper sammen
Aldri før har så mange unge kommet seg inn på boligmarkedet, viser ferske tall fra Norges Eiendomsmeglerforbund.
I andre kvartal kom hele 17.935 førstegangskjøpere inn på markedet.
– Dette er den sterkeste starten på et halvår siden 2008. Så det er historisk høyt, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund.
Han forteller at tallene viser en tydelig trend i år.
I andre kvartal kjøpte nemlig 62 prosent av landets førstegangskjøpere bolig sammen med noen andre.
– Mange av dem er kjærester, men det er også ganske vanlig at venner og søsken kjøper sammen, eller at foreldre kjøper sammen med barna, sier Geving.
Med unntak av Bergen har andelen økt i alle de største byene.
Andelen er høyest i Oslo og Tromsø, der også boligprisene er høyest.
Flere årsaker til veksten
Rapporten peker på flere årsaker til veksten i antall samkjøpere:
- Stigende boligpriser gjør at stadig flere er avhengige av å kjøpe sammen for å komme seg inn på boligmarkedet.
- Forventninger om høy befolkningsvekst, lav boligbygging og utsikter til lavere renter skaper bekymring for økende prispress framover. Det gjør at flere vil «inn før det er for sent».
- Endringer i utlånsforskriften har redusert kravet til egenkapital fra 15 til 10 prosent, noe som gjør det enklere å få lån med lavere egenkapital.
- I tillegg er det nå flere boliger som passer for førstegangskjøpere på markedet, ettersom store utleieselskaper har solgt deler av sine porteføljer.
- Etter pandemien førte lave renter og sterk prisvekst på boliger til at det ble mer attraktivt å kjøpe enn å leie.
Grunn til bekymring
Likevel tilslører statistikken et problem, mener Geving.
– På den ene siden ser tallene positive ut, fordi flere kommer inn på markedet, men driverne bak utviklingen gir grunn til bekymring, påpeker han.
Boligmarkedet har nemlig blitt et sted der man ikke kommer seg inn, dersom man ikke kjøper sammen med noen andre.
– For dem som ikke får hjelp fra foreldre eller har noen å kjøpe med, er situasjonen langt vanskeligere, spesielt i de store byene.
– Det finnes lite boligstøtte, og med én inntekt er det svært krevende å kjøpe bolig uten høy lønn, sier Geving.
Nasjonalt får omtrent halvparten av førstegangskjøpere hjelp fra foreldre i form av egenkapital eller sikkerhet. Rundt to av tre får økonomisk støtte på en eller annen måte, ofte som forskudd på arv, ifølge eksperten.
På sikt kan også tempoet skape ubalanse i markedet, fordi mange utleieboliger selges og tilbudet på leieboliger reduseres.
– Dessuten bygger vi halvparten så mange boliger som behovet tilsier, og innen ett til to år kan dette merkes i form av for lav boligtilgang, minner Geving om.
– En lang prosess
For venneparet var det heller ikke bare enkelt å kjøpe leiligheten.
I flere uker la de inn bud, dro på visninger, og diskuterte om de i det hele tatt skulle gå gjennom med kjøpet.
Så dukket muligheten opp.
– Det var en lang prosess for oss, og budrunden var litt komplisert, men så tok megleren plutselig kontakt, forteller Isaksen.
– Vi ble jo veldig sjokkerte over at de tenkte på oss. Samtidig følte vi oss utrolig heldige. Leiligheten tikket av mange av våre bokser, fortsetter Isaksen.
For venninnene ble løsningen perfekt, men eksperten advarer om at slike kjøp må være gjennomtenkt.
Trenger en tydelig avtale
– Det holder dessverre ikke å stole på et godt vennskap alene. Livet skjer. Folk får kjærester, flytter eller begynner å studere andre steder, sier Vibeke Stavenes.
Hun er administrerende direktør i Proaktiv Eiendomsmegling, og er tydelig i sin sak.
– Vennepar må lage en tydelig avtale på forhånd om hva som skjer hvis én vil ut. Tenk på det som en samboerkontrakt, bare uten romantikk. Lag en kompiskontrakt.
Avtalen bør si hvor lenge man skal eie sammen, hvordan utkjøp skal skje og hva man gjør om én må flytte før tiden.
Stavenes mener også at kjøpere bør legge en tidshorisont på minst fire til fem år, for å unngå tap.
Anbefaler det til andre
Isaksen forteller at det hadde vært utenkelig å gå inn i et boligforhold uten en kontrakt.
– Vi er veldig like, og jeg tror aldri vi hadde hatt problemer, men det er greit å ha det skriftlig også, sier Isaksen med et smil.
Ifølge henne er det ingen grunn til å være skeptisk til venne-kjøp.
– Det er kanskje ikke helt A4, men det er jo nettopp det som gjør det gøy! Også er det jo en god mulighet for unge å komme inn på boligmarkedet, sier Isaksen.
English (US) ·