Ny studie: Virus «vekker» sovende kreftceller

Personer som har hatt en kreftdiagnose og blir smittet med koronaviruset, har en nesten dobbelt så høy risiko for å dø av kreftsykdommen.

Det er den oppsiktsvekkende konklusjonen i en studie publisert i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature denne uken.

– Resultatene er egentlig ganske dramatiske, sier James DeGregori, kreftbiolog ved University of Colorado School of Medicine, og en av forfatterne av studien.

Sovende kreftceller i lungene

Skjult i lungene til noen brystkreftoverlevende finnes kreftceller i lungene som kan forbli sovende i flere tiår, inntil de en dag utløser et tilbakefall.

Nå viser eksperimenter på mus at disse cellene kan vekkes fra søvnen av luftveissykdommer som covid-19. Forskerne har også gjort lignende funn når det gjelder influensa.

– Luftveisinfeksjoner vekket ikke bare kreftcellene. De fikk dem også til å spre seg, og multiplisere seg i enorme antall, sier DeGregori til Nature.

Forskerne bak studien antyder at koronavaksinen kan redusere risikoen for å vekke disse kreftcellene.

Doblet kreftrisikoen

I tillegg til forsøk på mus, har forskerne også undersøkt helseregistre i USA og Storbritannia.

Studien fokuserte på kreftoverlevende som hadde blitt diagnostisert minst fem år før pandemien. Blant dem testet 487 personer positivt for covid-19, og disse ble sammenlignet med 4350 personer som testet negativt.

Konklusjonen ble at tidligere kreftpasienter som testet positivt for covid-19, hadde nesten dobbelt så stor risiko for å dø av kreft, sammenlignet med de som ikke var smittet.

De som tidligere ble diagnostisert brystkreft, hadde en 50 prosent større risiko for tilbakefall med spredning i månedene etter koronainfeksjon.

Studien ble gjort i en tidlig fase av pandemien, før vaksinene var tilgjengelige.

– Ikke økt dødelighet i Norge

– Det er kjent fra før med at virusinfeksjoner og betennelsesreaksjoner kan gi en viss immundemping, som gjør at kreftceller kan begynne å vokse. Det som er nytt, er at det er funnet en direkte link og mekanismer for dette, sier kreftspesialist Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus.

Han betegner studien som god og grundig, men mener tidligere kreftpasienter ikke har noen særlig grunn til å være bekymret for å bli smittet av korona.

– Hvor stor effekten er på pasienter som har hatt brystkreft, er fortsatt usikkert. Vi ser fra norske tall at vi ikke har sett noen økning i brystkreftdødelighet eller annen kreftdødelighet etter koronapandemien, sier Brustugun.

Flere andre land opplevde en økning i kreftdødsfall under pandemien. Brustugun mener dette kan skyldes at mange kreftpasienter ikke fikk nødvendig behandling. Helsevesenet i Storbritannia, der deler av studien ble utført, opplevde et hardt press på helsevesenet, spesielt i starten av pandemien.

– Det kan ha vært en del underbehandling og dårlig omsorg av kreftpasientene i den perioden, sier kreftspesialisten.

Ifølge tall fra FHI er dødeligheten av kreft nå på det laveste noensinne.

Kreftforeningen: – Bekymringsfullt

NRK har også bedt Kreftforeningen om å vurdere funnene i studien.

Ifølge assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei er det ikke ukjent at infeksjoner kan øke risikoen for å få andre sykdommer, inkludert kreft.

– Det er derfor ikke overraskende, men fortsatt like bekymringsfullt at smitte med covid-19 og influensa potensielt kan trigge immunologiske reaksjoner, som deretter kan vekke sovende kreftceller og øke risikoen for å dø av kreft, sier Opdalshei.

Han beskriver studien som svært interessant, men understreker at forsøkene foreløpig er gjort på mus.

– Her trengs det mer forskning for å se om funnene er overførbare til mennesker. Hvis det da viser seg at tidligere kreftpasienter har økt risiko for tilbakefall av kreft ved virussmitte, bør det få betydning for prioritering av vaksinering. Vaksiner gir nemlig lavere aktivering av denne typen immunreaksjoner enn smitte, sier Opdalshei.