Ny rekord for norsk sjømateksport

Aldri før har Norge eksportert sjømat for en høyere verdi i tredje kvartal enn i år. Det melder Norges sjømatråd.

Norge eksporterte sjømat for 44,1 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en økning på 2,2 milliarder kroner sammenliknet med året før.

– Takket være en historisk høy eksportverdi i september har vi lagt bak oss tidenes beste tredje kvartal, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

I hovedsak er det høy volum av reker og makrell, samt oppdrettsfisk som laks og ørret som har gitt de gode resultatene, skriver sjømatrådet.

Hittil i år har Norge eksportert sjømat for 124,7 milliarder kroner. Det er en vekst på 626 millioner kroner, eller 1 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor.

Torghatten Nord informerer om endra avgang på sambandet Bodø-Moskenes torsdag.

Avgangen fra Moskenes klokka 07.00 framskyndes til klokken 06.00.

Årsak for en time tidligere avgang fra Moskenes er en begravelse i Bodø, opplyser Torghatten Nord.

Nordleds ladetårn til de nye elektriske hurtigbåtene i Bodø er ennå ikke fullt operative.

De skulle vært tatt i bruk i vinter, men da tårnene skulle graves ned støtte de på problemer som har forsinka arbeidet med mange måneder.

Nå er det bare de siste testene som kjøres og Veritasgjodkjenning som mangler. – Vi håper å ha full drift i løpet av et par uker, sier driftsleder hos Norled, Roger Rivedal, til NRK.

Regiondirektør i NHO Nordland Hans Christian Hansson er fornøyd med at fylkesrådet har lyttet til næringslivets innspill under arbeidet med fremtidens skolestruktur for de videregående skolene i fylket. Det skriver NHO Nordland i en pressemelding.

Før helga la fylkesrådet i Nordland fram sitt forslag til fremtidens skolestruktur for de videregående skolene i fylket for 2025 til 2029. Da tilbudsstrukturen ble sendt ut på høring, pekte NHO Nordland på en rekke forhold som ville få store konsekvenser for næringslivet i fylket.

Fylkesrådet har over de siste ukene gjort flere endringer, som ifølge regiondirektøren har styrket den foreslåtte strukturen og vil kunne komme hele nordlandssamfunnet til gode.

– Skal man møte etterspørselen etter både kompetanse og flere folk i tiden fremover, er det avgjørende at nærings- og arbeidslivets behov reflekteres i skoletilbudet, sier Hansson.

Fylkesrådet foreslår blant annet å opprette kjemiprosess og laboratoriefag på Fauske videregående skole fra 2026. Dette har vært svært etterspurt av næringslivet rundt, skriver NHO Nordland.

Videre ønsker fylkesrådet å opprette IB-linje (internasjonal baccaleurate) ved Aust-Lofoten videregående skole i Svolvær fra 2025 og IB-linje ved Polarsirkelen videregående skole i Mo i Rana fra 2026.

– 7 av 10 bedrifter i Nordland har utfordringer med rekruttering og kompetansemangelen er stor i fylket. Det er svært viktig med forutsigbarhet i utdanningstilbudet, og at man opprettholder tillit til at skoler og skolesteder kan tilby utdanning som næringslivet etterspør til lokal ungdom. Så skulle vi gjerne sett at oppstart av IB-linjen i Rana fremskyndes til 2025 istedenfor 2026, siden dette er et gryteklart prosjekt og er svært etterspurt av det lokale næringslivet, fastslår Hansson.

Regiondirektøren applauderer fylkesrådet som verner om Steigenmodellen og alternative og fleksible utdanningsløp i fylket.

– Med spredt bosetning og lavt elevgrunnlag flere steder, er fleksibilitet en nøkkel for at flest mulig bedrifter skal få tak i kompetansen de trenger, og for at flest mulig av våre ungdommer skal få muligheten til å gjennomføre ønsket yrkesfaglig utdanning, selv om den ikke nødvendigvis tilbys på vanlig måte på den lokale skolen.

Ifølge NHO Nordland bidrar ordningen til at flere tar utdanning. Det bidrar til at flere ungdommer får lokale jobbmuligheter, noe som også kan gi økt bo- og blilyst, forteller Hansson.

– Det er veldig bra at fylkesrådet har lyttet til innspill fra bedriftene og gir mer forutsigbarhet for slike fleksible ordninger, sier Hansson.

Politi og brannvesen rykker ut til Storforshei i Rana kommune etter melding om brann i en ATV.

Like før klokken halv åtte melder politiet at brannen er slukket.

Ingen har kommet til skade og kjøretøyet har ikke stått til hinder for annen trafikk, melder politiet.

Andøy kommune er nominert til Bosettings- og integreringsprisen. Det melder Bladet Vesterålen.

Tromsø, Søndre Land, Eigersund og Namsos er også nominert til prisen.

Prisen har blitt delt ut siden 2019 og skal deles ut under Integrerings- og mangfoldsdirektoratet sin årskonferanse i Oslo 7. november.

Andøy kommune viste seg å være en svært god bosettingskommune i 2023, skriver IMD i sin begrunnelse av nominasjonen.

– Det er kjempeartig å bli nominert til en slik pris. Den henger høyt.

Det sier Lena Spjelkavik, som er avdelingsleder for integrering i Andøy kommune, til Bladet Vesterålen.

Ifølge IMD har Andøy lykkes med integreringen og jobbet helhetlig med bosetting og integrering.

Dette er juryens begrunnelse for nominasjonen av Andøy kommune:

«Andøy kommune viste seg å være en svært god bosettingskommune i 2023. Andøy jobber helhetlig med bosetting og integrering. Kommunestyret opprettet i 2021 Integreringsrådet som et rådgivende organ. Rådet arbeider for å gjøre Andøy til et åpent samfunn bygd på toleranse og mangfold. Kommunen leier et eget forsamlingslokale kalt «Huset», og som frivilligheten kan benytte seg av og som har kommet godt til nytte for blant annet flyktninger.

Kommunen har utviklet og gjennomfører korte arbeidsrettede programmer i samarbeid med NAV og næringsliv, i tråd med myndighetenes anbefalinger. Resultatene viser at de lykkes. Hele kommunen er engasjert i arbeidet, også kommunen som arbeidsgiver. Andøy evner å ha to tanker i hodet på en gang; korte arbeidsrettede program, og bransjekurs som gir deltakere kvalifiserende påfyll for å komme ut i arbeid.»

En mørkkledd person går uten refleks i Løkthaugtunnelen mellom Aspfjord og Straumen på E6 Sørfold.

Vedkommende går i sørgående retning, melder NRK Trafikk.

Statens naturoppsyn (SNO) har i vinter, vår og sommer kontrollert kjente og nye ynglelokaliteter rundt omkring i landet for å registrere jervekull.

Det er i år påvist 61 dokumenterte eller antatte ynglinger av jerv i Norge, som er en nedgang på tre ynglinger fra i fjor.

– Det er også i år påvist rundt 60 jervekull i landet, som er omtrent på samme nivå som bestanden har ligget de siste sju årene. Unntaket er 2022 da det ble påvist 45 kull. Jervebestanden er også i år over bestandsmålet, sier Jonas Kindberg, leder i Rovdata i en melding.

Det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull er fordelt på fem av landets åtte rovviltregioner. Alle fem regioner er over målet både når vi ser på årets resultat, og når vi ser på gjennomsnittlig antall kull for de tre siste årene.

– Den største endringene i antall registrerte kull fra i fjor ser vi i tre roviltregioner. Mens det har vært en nedgang på fire kull i region 5 (Hedmark) og i region 8 (Troms og Finnmark), har det i region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) vært en økning på fire kull siden i fjor, sier Kindberg.

I region 7 (Nordland) var det ingen endring i antall registrerte ynglinger.

Etter vedtak av Miljødirektoratet er det foretatt hiuttak hvor tispe og/eller valp(er) har blitt avlivet på 9 av de 61 ynglelokalitetene.

Havforskningsinstituttet (HI) mener at områder med allerede kartlagt sårbare bunnhabitat og de dypeste delene av Norskehavet, der hoppekreps overvintrer, bør skjermes.

I januar 2024 ble det åpnet for mineralutvinning på havbunnen i norske havområder.

Denne høsten har Sokkeldirektoratet sendt ut på høring et forslag over områder som kan være aktuelle å lyse ut i den første konsesjonsrunden.

Forslaget omhandler 386 blokker fordelt på fem regioner. Direktoratet ber om innspill til om noen av disse også bør droppes av hensyn til miljø og sameksistens.

Havforskningsinstituttet (HI) skriver i sitt høringssvar at flere av områdene bør beskyttes mot gruvedrift på havbunnen.

– Vårt råd er at man ikke lyser ut blokker i områder hvor det allerede er kartlagt sårbare bunnsamfunn, sier forskningssjef Frode Vikebø.

– I tillegg er det viktig at det blir stilt strenge krav om å begrense utslipp i overvintringsområdene til hoppekreps, som er en nøkkelart i Norskehavet. Hoppekreps er den viktigste maten til våre viktigste kommersielle fiskebestander i dette havområdet.

Torghatten Nord opplyser om endret avgang på sambandet Bodø-Moskenes torsdag morgen.

Avgangen klokken 07.00 blir flyttet til klokken 06.00.

Årsak til den tidlige avgangen fra Moskenes er en begravelse i Bodø, opplyser Torghatten Nord.

Torsdag kveld klokken 21 spilles oppgjøret mellom Bodø/Glimt og belgiske Royale Union Saint-Gilloise.

Hjemmelaget møter pressen klokken 13.00, og norske Mathias Rasmussen, med en fortid i Start og Brann, stiller for vertene.

Glimt, på sin side, har sin pressekonferanse klokken 19.30, med påfølgende trening etter det.

Regjeringa gir mer penger til sykehusene, til sammen 5,5 milliarder kroner. Målet er å få ned ventetidene.

Ifølge avisa Nordlys får Helse Nord 860 millioner kroner av disse pengene, og alt skal gå til sykehusdrift.

Det er i forslaget til statsbudsjett for 2025 at sykehusene får mer penger.

Går forslaget gjennom kommer altså disse pengene på toppen av det som tidligere er gitt i revidert statsbudsjett.

Helseminister Jan Christian Vestre sier til Nordlys at regjeringa erkjenner at utfordringene i nord er store. Både med tanke på bemanning, pasienter som har venta for lenge, og en anstrengt økonomisk situasjon.

Tre bedrifter fra Nordland er nominert under Matprisen 2024.

Prisutdelingen løfter frem bedrifter og personer som bryr seg om det bærekraftige måltidet.

Kvitnes Gård og Holmen Lofoten er begge nominert til prisen for Årets Kjøkken.

Lofoten Seaweed (bildet) er nominert til Debioprisen, som gis til aktører som jobber for økologisk matproduksjon.

Prisutdelingen finner sted den 11. november.

Sykehusene får 5,5 milliarder kroner ekstra i regjeringens forslag til statsbudsjett.

Onsdag inviterte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til pressetreff på Rikshospitalet i Oslo.

Her kom det fram at regjeringen gir 5,5 milliarder mer til sykehusene i sitt forslag til statsbudsjett.

Regjeringen legger fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 mandag 7. oktober. (NTB)

Det var 16,7 millioner overnattinger ved overnattingsbedriftene i sommermånedene. Det er ny rekord. SSB tror utlendingers ønske om «coolcation» kan ha bidratt.

– Den lave kronekursen kan ha bidratt til at det er mer attraktivt for både utlendinger og nordmenn å feriere i Norge. Utenlandske besøkende får mer for pengene sine her enn tidligere, mens nordmenn kanskje har valgt å bli hjemme på ferie fordi reiser til utlandet har blitt dyrere, sier seniorrådgiver Kristin Aasestad i Statistisk sentralbyrå (SSB).

De 16,7 millioner overnattingene er det høyeste SSB har målt siden statistikken startet i 2016.

Nordmenn sto for 10,4 millioner av overnattingene, som er en økning på 2,8 prosent fra i fjor sommer. Utlendingene hadde 6,3 millioner overnattinger, som er en økning på 3,1 prosent fra i fjor og det høyeste som er målt.

Nordland hadde den største økningen i antall overnattinger med 143.000 flere enn i fjor.

– Ønsket om en «coolcation» i storslått natur kan ha ført til at rekordmange utenlandske turister fant veien til Nordland denne sommeren. Det fine sommerværet nordpå kan ha kommet som en overraskelse for mange, og samtidig ha fristet flere nordmenn til å ta turen dit, sier Aasestad.

Oslo hadde den nest største økningen i antall overnattinger, mens Vestland hadde den tredje største økningen.

Agder og Vestfold hadde på sin side nedgang i overnattingene. (NTB)

Tirsdag skrev politiet at den savnede kvinnen i 60-årene etter en hyttebrann i Hamarøy i helgen, trolig var omkommet.

Onsdag morgen skriver Avisa Nordland at politiet har funnet levninger på branntomten.

Det sier politiadvokat Maria Næss Skog til avisen.

Levningene er nå sendt til obduksjon.

Til AN sier politiet at de fortsatt ikke har fått klarhet i årsaken til brannen.

Regjeringen tar regningen for økte CO2-avgifter på drivstoffet til fiskebåter. I budsjettforslaget økes kompensasjonen for avgiftene med 153,6 millioner kroner.

– CO2-avgiften har en hensikt, nemlig å få flere over på grønne alternativer. Men når de alternativene ikke er på plass, kan vi ikke dytte næringen over ende, fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NTB.

I forslaget til statsbudsjett, som kommer mandag, setter regjeringen av 500,4 millioner kroner til CO2-kompensasjonsordningen for fiske i nære farvann.

Dermed økes ordningen med 153,6 millioner kroner, tilsvarende økningen som ble gjort i CO2-avgiften i 2024.

Mangler teknologi og infrastruktur

Regjeringen har gradvis økt CO2-avgiftene på drivstoff, og målet er å bidra til grønn omstilling. Men fiskeriministeren sier at det er for tidlig for næringen å gå over til lavutslippsfartøy nå.

– Det finnes ikke teknologi som er moden eller tilgjengelig. Og vi har heller ikke ladeinfrastruktur på plass langs kysten. Derfor må vi gjøre tiltak som sikrer lønnsomhet og holder i gang aktiviteten i kystsamfunnene, våre, sier hun.

Næss påpeker at fiskerinæringen er inne i en krevende periode, med lavere kvoter på torsk, sei, hyse og sild. I tillegg har utgiftene økt kraftig.

– Vi skal gjøre det vi kan for å bidra til at fiskerinæringen kommer seg gjennom den krevende tiden, sier Næss.

– Er dette bidraget nok?

– Det må nok tenkes bredere, for dette rammer hardt. Vi har allerede ulike tiltak som det jobbes med, både kortsiktige og langsiktige. Men dette er altså ett av flere tiltak som skal bidra i en krevende situasjon.

– Trår vannet

Senterpartiets næringspolitiske talsperson, Willfred Nordlund, sier næringen ønsker å omstille seg.

– Men hvis du ikke har teknologi tilgjengelig, såer det jo rart om du skal bli rammet av nye krav, sier han.

– Økte avgifter på drivstoff rammer jo fiskeriflåten hardt, særlig når du har kvotenedgang. Det kan føre til at du må gå lenger ut på havet for å få tak i den fisken du skal ha, påpeker han.

Fiskeripolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Runar Sjåstad, avviser at de har lagt bort intensjonene om å få til en grønn omstilling også innenfor fiskeflåten.

– Vi tenker i mange spor. Men dette er på en måte å trå vannet i en vanskelig situasjon, hvor vi heller ikke har teknologi og infrastruktur på plass, sier han. (NTB)