Ny rapport: Prisen på vann og avløp kan dobles – og vel så det

Hvert år betaler norske husstander i snitt 11.300 kroner i vann- og avløpsgebyr. For den prisen får vi rent drikkevann og rensing av avløpsvann.

Men i løpet av de neste tiårene vil prisen stige med det dobbelte for mange av oss.

Grunnene er hovedsakelig to ting:

1. Dagens ledningsnett er gammelt og dårlig mange plasser.
2. Et nytt og strengere avløpsdirektiv fra EU får konsekvenser for Norge.

Vi har mange meter vannledninger under bakken.

Nærmere bestemt 48 millioner meter.

Det er nok til å rekke rundt ekvator med god margin.

Ny rapport: Investeringsbehov for over 400 milliarder

En ny rapport fra Norsk Vann avdekker et massivt investeringsbehov i Norges vann- og avløpssektor de nærmeste 20 årene.

Den anslår at investeringsbehovet i norske kommuner vil ligge mellom 411 og 535 milliarder kroner.

Det gjelder fra 2025 til 2045. Rapporten er utarbeidet av blant andre Norconsult og Sintef.

Investeringsbehovet varierer sterkt mellom regioner og kommuner.

Vestland fylke står overfor de største investeringene, mens Finnmark har det laveste behovet. Nytt gebyr ventes å bli størst i Østfold og Telemark.

Fredrikstad: Bygger nytt milliardanlegg

Og nettopp i Fredrikstad i Østfold finner vi én av årsakene til at VA-gebyret er ventet å skyte i været.

– Her bygger vi nytt avløpsrenseanlegg fordi det har kommet nye krav, og vi har et gammelt og utdatert anlegg, sier Johnny Sundby til NRK. Han er direktør i Frevar i Fredrikstad.

Det skal ha tre ganger kapasitet som nåværende anlegg fra 1989.

Dette blir spesielt dyrt for små og mellomstore kommuner.

I tillegg skal det nye anlegget rense ut fosfor og partikler og fjerne overflødig nitrogen fra avløpsvannet.

Prislapp: 2,3 milliarder kroner. Ei regning innbyggerne må ta.

– Vi har ikke oversikt over hva det vil koste innbyggerne direkte, fordi VA-gebyret er sammensatt.

Han vil at staten tar en del av regningen.

Nå renser de avløpsvannet til innbyggerne i Fredrikstad og Hvaler. Men snart må de også tilfredsstille nitrogenrensekravene for å bidra til å redde Oslofjorden.

– Vi hadde gjerne sett at staten tok en del av regningen for å redde Oslofjorden. Det vil redusere kostnaden for innbyggerne våre.

Se bildene fra renseanlegget:

Narvik: – Dramatisk økning

Også i «lille» Narvik må de investere dyrt i oppgradering og nitrogenrens: flere hundre millioner kroner.

– For å dekke kostnadene må vi øke avløpsgebyret over 8–10 år med 120 prosent. Det må sies å være ganske dramatisk.

Det sier Per Inge Lyngvær, økonomisjef Narvik Vann, til NRK.

I dag er nivået på 11.000 kroner, hvor halvparten er avløpsgebyrer.

– Vi snakker om ei økning på over 5000 kroner i året.

Innbyggerne må betale

Lyndvær mener dette vil medføre en politisk debatt hvor man må se på statlige tilskudd for å dempe avgiftsøkningen.

– Alle investeringer må tas opp ved lån. Så må innbyggerne til syvende og sist betale.

Lyngvær forespeiler ei betydelig økning i avgiftsgebyr de første årene, før det så vil stabilisere seg.

For Narvik kommune kan dette bety ei gebyrøkning på over 200 prosent, ifølge økonomisjefen.

– Har ikke samme utfordringer som Europa

– Dette er et EU-direktiv. Er vi ikke flinke nok til å rense vannet vårt?

– Dette er storpolitikk. Vi er et land som ligger ved en stor kyst og det vi slipper ut påvirker i svært liten grad. Så vi kjenner oss ikke igjen i de utfordringene som man har ved store elver i Europa, svarer Lyngvær.

Også han mener at det bør komme statlige tilskuddsordninger. Kanskje opp mot 50 prosent av kostnadene.

– Anlegget og renseprosessen vi har er ikke god nok. Vi må nok skifte ut det mekaniske og bygge om selve bygget. I tillegg til mange små anlegg som må oppgraderes.

Miljøministeren: – Regjeringen skal tilrettelegge

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier til NRK at de vil jobbe for at dette ikke skal bli dyrere enn nødvendig.

– Vi har ventet altfor lenge med å investere i vann- og avløpsinfrastruktur. Det må vi ta igjen i årene som kommer, sier han til NRK.

– Så skal regjeringen passe på at vi både har gode ordninger for å hjelpe kommunen og et godt regelverk for at det ikke blir dyrere enn det trenger å bli.

Tilskudd til Oslofjorden, men skeptisk til statlig ordning

Regjeringen har allerede redusert momsen fra 25 til 15 prosent.

– For kommuner rundt Oslofjorden har vi hatt en ordning der vi har gitt tilskudd for planlegging, som gjør at man kan planlegge store effektive anlegg. Det vil gjøre anleggene billigere. Og vi skal være med å se på om det er andre grep, sier Eriksen.

– Kan det bli aktuelt med en statlig støtteordning?

– Jeg er skeptisk til det, utover støtte til planlegging.

Bakgrunnen for det er at noen kommuner i Norge har tatt sitt ansvar og kostnaden, ifølge miljøministeren.

– Jeg syns ikke det er rettferdig at husholdningene der skal se på at andre kommuner som ikke har gjort jobben, få gevinst for å ikke ha fulgt miljøregelverk.

Vil ha nasjonal handlingsplan

Interesseorganisasjonen Norsk Vann etterspør en nasjonal handlingsplan for vann og avløp.

– Fremover må vi nok akseptere at vann i springen kommer til å koste mer.

Det sier Kjetil Furuberg, avdelingsleder vanntjenester i Norsk Vann, til NRK.

Han ramser opp tre hovedutfordringer:

• Investeringsbehovene og alle prosjektene skal gjennomføres i denne 20-årsperioden.
• Norge trenger nok folk og personer med riktig kompetanse.
• Det trengs mye penger, og politikerne må være villige til å skru opp gebyrene.

I tillegg mener Furuberg også at staten bør bidra, spesielt til små og mellomstore kommuner.

– Noen kommuner kommer veldig skjevt ut med disse nye kravene. Det kan bli dyrt og mer enn det man mener er politisk akseptabelt. Da bør man se på muligheter for støtte.

– Hvordan blir norsk vann fremover?

– Jeg har full tillit til at vi skal kunne klare å levere godt drikkevann framover også.