Ny rapport: Politiets hemmelige agenter bør kontrolleres

– Den saken har preget hele alderdommen min. Det er sånt som kan ødelegge et liv. Du blir veldig overrumplet når du får en sånn en inn i huset ditt, sier Aslak til VG.

Han er nettopp gjort kjent med rapporten som omtaler hans sak og bruken av hemmelige politiagenter i detalj.

– Tiden er overmoden for å kontrollere hvordan politiet jobber når de setter hemmelige politiagenterpolitiagenterEn politiagent er en politimann eller politikvinne som går “undercover” – altså skjult – for å vinne tillit og skaffe informasjon eller bevis. i arbeid, sier professor Asbjørn Strandbakken, leder av utvalget, til VG.

Spesielt ett punkt i utvalgets ferske rapport for 2024 er preget av klarspråk og tydelig tale, og det er politiets bruk av såkalte undercoveragenter.

– VGs sak om Aslak tydeliggjør på en særlig sterk måte behovet for at bruken av politiagenter må kontrolleres av noen andre enn politiet selv, sier professoren.

Krever lovregulering

I 2024 omtalte VG politiets bruk av undercoveragenten Tom.

I en drapssak fra 2000 ble det i 2015 iverksatt en undercoveraksjon mot Aslak som varte i åtte måneder.

En politimann med falsk identitet flyttet inn hos den mistenkte og etablerte et kameratslig forhold. Formålet var å få informasjon som kunne knytte den mistenkte til drapet. Da det ikke fremkom relevant informasjon, ble aksjonen avsluttet.

VG avslørte i en rekke artikler hvordan politiet hadde gått frem med liten grad av dokumentasjon på arbeidet sitt. Enkelte rapporter ble først skrevet etter at VG begynte å grave i saken.

Aslak sier at han har det mye bedre i dag, etter å ha fått svar på hva politiet foretok seg under etterforskningen av ham tilbake i 2015.

Foto: Tore Kristiansen / VG

Det har også betydd mye å få støtte i offentligheten.

– Jeg er fin jeg nå. Tenker ikke noe mer på det nå. Jeg jobber og holder på, sier 80-åringen.

Etter at VG skrev om saken, ble den henlagt – men på «bevisets stilling».

– Jeg er ikke blitt ordentlig frikjent, det er jeg ikke blitt. Nå har det gått mange år, sier Aslak, som håper på en endelig renvaskelse og at saken henlegges som «intet straffbart forhold bevist».

– Etter utvalgets syn er det vanskelig å komme utenom at de metoder som ble tatt i bruk i Aslak-saken i VG, medfører et inngrep i privatlivet som krever hjemmel i lovhjemmel i lovEn lov eller regel som gir myndighetene rett til å bruke bestemte metoder eller tiltak., skriver utvalget i den ferske rapporten.

De sammenligner bruken av hemmelige politiagenter med kommunikasjonskontroll kommunikasjonskontroll Kommunikasjonskontroll er at politiet får lov til å overvåke eller avlytte telefonsamtaler, meldinger eller annen elektronisk kommunikasjon for å skaffe bevis i en straffesak. og romavlytting, som allerede har lovhjemmel. Det betyr blant annet at domstolen skal godkjenne bruken av disse metodene. 

Advokat John Christian Elden representerer Aslak og sier følgende etter rapporten:

John Christian Elden

– Det er gledelig at kontrollutvalget reagerer, og det er på høy tid at Norge begynner å følge menneskerettighetene her. Det er 20 år siden politimetodeutvalget reiste problemet, men Riksadvokaten fant det mest hensiktsmessig å styre dette selv uten at politikerne skulle blande seg inn, sier Elden og legger til:

– Det Aslak var utsatt for, er åpenbart enda mer krenkende og invaderende enn både telefon- og romavlytting, og bør behandles i samme sporet og ikke etter den enkelte cowboys forgodtbefinnende.

Mangler domstolskontroll

I dag tar ikke domstolene stilling til om vilkårene for undercover-operasjoner er oppfylt før de iverksettes. Dette overlates til påtalemyndigheten. 

Asbjørn Strandbakken

Leder av kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll.

– KK-utvalgetKK-utvalgetKontrollutvalget for kommunikasjonskontroll er et uavhengig utvalg som skal passe på at politiet og påtalemyndigheten bruker kommunikasjonskontroll (avlytting/overvåking) på en lovlig og rettferdig måte. Det er på en måte «vakthunden» som kontrollerer at politiet ikke misbruker avlytting og overvåking. har ikke innsyn i alle metodene politiet bruker. Enkelte metoder, som bruk av agenter, skjult kameraovervåkning eller bevisprovokasjon, kontrolleres ikke av oss eller andre. Det bør endres, sier Strandbakken.

– Hvorfor er det ikke godt nok at politiet kontrollerer seg selv her?

– Vi mener det ikke er tilstrekkelig. Bruken av så inngripende metoder mot statens borgere må kontrolleres av en ekstern part. Dette er ikke noe vi i kontrollutvalget har funnet på, men det er i tråd med internasjonal standard, sier Strandbakken. 

Han mener at alt koker ned til en ting: 

– Rettssikkerheten til enkeltindivider blir ikke godt nok ivaretatt med dagens ordning, mener han.

– I Aslak-saken hadde den mistenkte ingen muligheter til å ivareta sine egne interesser, og det var heller ikke noe organ som kontrollerte politiets bruk av den inngripende metoden, sier han. 

– Vil politiet bli vingeklippet av dette?

– Nei, en lovregulering vil ikke vingeklippe politiet, eller endre deres metode, men sikrer at det blir et eksternt blikk på de valg politiet vil ta, sier Strandbakken.

Han mener ordningen vil gi politiet større legitimitet.

– Både samfunnet og politiet vil være tjent med klarere regulering enn det som er rettstilstanden i dag, sier Strandbakken. 

Professoren peker på justisdepartementet som rett adressat for å jobbe frem noe som har ligget i dagen i årevis: å lovfeste bruken av politiets hemmelige agenter. 

Departementet fikk den blodferske rapporten på fredag, og den blir nå nøye gjennomgått.

«Lovregulering av skjulte etterforskningsmetoder som i dag er ulovfestede, reiser flere kompliserte spørsmål som krever en grundig og omfattende utredning. Departementet vurder nå hvordan de spørsmål som KK-utvalget reiser, bør følges opp», skriver senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand til VG.

Lovløst område

Mette Yvonne Larsen, leder for Forsvarergruppen Forsvarergruppen En organisasjon som representerer advokater som forsvarer personer i straffesaker.ønsker kontrollutvalgets forslag velkommen.

Mette Yvonne Larsen

Leder i Forsvarergruppen.

– Det er på høy tid å lovregulere bruken av slike agenter som skrevet om i saken om Aslak, sier hun.

Hun mener denne typen metoder er sterkt inngripende. 

– De kan kun forsvares dersom de undergis en streng kontroll. Dette tilfellet er et lovløst område og det er ikke akseptabelt på strafferettens område, sier lederen av Forsvarergruppen. 

Sjef for politiets politiagenter i Norge, politiinspektør Grete Metlid sier til VG at Oslo politidistrikt ikke har noen innvendinger mot ekstern kontroll av deres agent-bruk.

Grete Metlid

Politiinspektør ved Oslo politidistrikt

Hun viser til at kontrollen og rammene også er der i dag.

– I et arbeid frem mot en eventuell lovfesting av metoden, vil det være viktig at politi- og påtalemyndighet bidrar, for sikre at metoden kan anvendes i de mest alvorlige sakene, sier Metlid.