Ny metode: Ble frisk fra total utmattelse

Tove fikk covid for om lag 3 år siden.

Et virus som skulle snu totalt opp ned på livet hennes.

Etter noen uker med viruset i kroppen, ble selv hverdagslige ting umulig.

– Som å ta en dusj, gå over stuegulvet, snakke, spise og være med familien.

Tove gikk fra å være en aktiv og frisk matematikklærer ved en ungdomsskole, til å bli en kvinne som bare trengte hvile.

Hun ble en mamma som ikke orket å være med to unge aktive gutter på håndballkampene deres.

Slik var det i et halvt år, før hun en liten periode ble litt bedre.

– Jeg prøvde meg på jobb og følte meg normal et par dager.

Men så smalt det igjen.

– Jeg ble kjempedårlig igjen, havna på sofaen i flere måneder.

Ingen kunne fortelle Tove hva som feilet henne, og ingen kunne hjelpe henne.

Først flere år senere skulle alt snu.

Utmattelse og tretthetsdiagnoser

Over 50.000 nordmenn var i fjor sykmeldte med diagnosen «slapphet/tretthet», viser tall NRK har fått fra Nav. Denne diagnosen brukes blant annet om utmattelse etter virusinfeksjon.

Dette er nesten en dobling på 4 år.

Samtidig viser tallene at nesten tre ganger så mange kvinner som menn ble sykmeldt med denne diagnosen i fjor.

Ifølge tall fra Nav var også dobbelt så mange sykmeldt med denne diagnosen i mer enn 52 uker i fjor sammenlignet med i 2020. Disse gikk over på avklaringspenger.

Helsedirektør Cathrine Marie Lofthus sier til NRK at det er blitt flere pasienter med langvarig utmattelse etter covid-19-pandemien.

– Tall vi har fått fra WHO viser at omtrent 6 prosent utvikler senfølger etter covid-19, men de fleste blir helt friske etter fire til ni måneder. Etter ett år, er det bare 15 prosent av de som har utviklet senfølger som fortsatt har symptomer.

NRK har tidligere fortalt om sykepleiere som mener de har fått migrene, enten av covidinfeksjonen eller covidvaksinen.

Utmattelse etter infeksjoner

– Det er kjent at infeksjonssykdommer kan gi utmattelse i lang tid etterpå.

Det sier professor institutt ved klinisk medisin, Universitetet i Oslo Vegard Bruun Wyller som også er forskningsleder ved Barne- og ungdomsklinikken, Ahus.

Han sier det er utfordrende å finne effektive behandlingsmetoder, fordi legene ikke finner noe direkte galt med kroppen.

Nå er det blitt svært mye fokus på en behandling som allerede har hjulpet mange pasienter.

Wyller forklarer at mange av disse har gått fra å være sykmeldte, til å mestre hverdagen igjen.

Hvilke pasienter og hvor mange den virker på vet de ikke ennå, men dette forskes det nå på.

– Den handler om hvordan hjernen fungerer og hvordan den påvirker hvordan vi har det.

Metoden har foreløpig kun et engelsk navn og kalles «Mind-Body Reprogrammering Therapy»

Wyller sier hjernen automatisk styrer langt mer i kroppen enn vi tenker over.

– Noen ganger opplever vi ting slik de faktisk er. Andre ganger opplever vi ting ut fra hva vi automatisk forventer å se, høre, eller kjenne.

Han sier en del symptomer, som utmattelse og smerter, handler litt om begge deler, og at de automatiske og ubevisste forventningene baserer seg på hva vi tidligere har opplevd og erfart.

– Veldig mange har kjent det for eksempel med kvalme. Hvis du har spist mat som er dårlig og blitt kvalm av det, så kjenner du kvalme neste gang du ser den maten, selv om den er god.

Denne kunnskapen mener han kan brukes til å endre hjernens og kroppens reaksjoner.

– Det er viktig å si at dette handler om automatikk, det handler ikke om hva vi bestemmer oss for, eller hva vi tenker med bevisstheten, men hvordan hjernen helt automatisk gir oss opplevelser.

Vendepunktet

Nesten to år var gått siden Tove ble nærmest sengeliggende.

Fortsatt kunne ingen leger svare på hvordan hun skulle få tilbake sitt gamle jeg.

Så hørte hun en podkast om en metode.

– Når man har hvilt et år, og det ikke hjelper, så måtte jeg prøve noe annet.

Podkasten var laget av Ellen Flø Skagen, som har skrevet boken «Den nevroplastiske nøkkelen»

– På det tidspunktet så trodde jeg jo nesten ikke det jeg hørte, men jeg kjente jo at det resonnerte med en gang, da, sier Tove i dag.

Ellen Flø Skagen har jobbet med dette i mange år og sier til NRK at behandlingsmetoden har gått fra å være noe få hadde tillit til – til noe flere forskere og leger har fått stor tro på.

Det bekrefter avdelingsleder ved Smerteklinikken ved OUS, Lars Petter Granan.

– Ventelistene har økt kraftig etter fokus på at denne behandlingen virker på smerte. Men den er like effektiv for å få personer med utmattelse på bena og tilbake i arbeid, sier Granan.

Et stort forskningsprosjekt som viser hvor mange med utmattelse som blir friske venter på publisering i et større internasjonalt tidsskrift.

En lignende metode ble kjent gjennom VG-serien « Harald og sytepavene», der den brukes til å behandle smerter.

Professor i psykologi Silje Endresen Reme jobber ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Hun sier metoden også kan brukes på utmattelse.

– Smerte og utmattelse er jo på mange måter veldig like fenomener.

Hun sier en stor del av smertepasientene også har utmattelse.

– På samme måte som smerte, så kan også utmattelse bli en alarm som ikke nødvendigvis skyldes en skade eller en sykdom i kroppen, men som er hjernens feilaktige fortolkning. At hjernen tror at her er det grunn til å slå på alarmen, uten at det egentlig er det.

Norsk covidforening har tidligere vært kritiske til metoden. I en kronikk i tidsskriftet Psykologisk.no har de skrevet at de skulle ønske de kunne «tenke seg friske», men at «tankens kraft ikke kan hjelpe alle pasienter å bli friske».

Professor Reme sier det er viktig å huske at utmattelsen er ekte, men at hjernen må trenes i å reagere annerledes.

Dette handler ikke om å tenke, det handler om å programmere, sier hun.

Hun får støtte fra Wyller.

– Hjernen er en del av kroppen. Hva vi opplever er avhengig av hjernens biologiske funksjon og hva hjernen mottar av informasjon. Når vi gir hjernen nye erfaringer – altså ny informasjon – kan den «omprogrammeres», noe som i sin tur påvirker fremtidige opplevelser.

Helsedirektør Lofthus sier hun ønsker forskning på metoden velkommen.

– Vi er kjent med forskningen på «mind-body» intervensjonen, og ønsker all forskning på feltet velkommen. Resultater fra studien er ennå ikke publisert, og vi kjenner ikke resultatene. Vi trenger informasjon om effekt, men også om hvilke pasienter en slik behandling kan være til nytte for.

For Tove ble oppdagelsen av metoden helt avgjørende for livskvaliteten.

Det avgjørende øyeblikket

Hun hadde fylt 50 år, var på rehabilitering på Catosenteret og skulle på permisjon for å feire sammen med en venninne i Oslo.

– Da jeg sto på busstoppet på vei inn til Oslo, så kjente jeg at det fyrte overalt i kroppen. Og jeg tenkte: «Dette går jo ikke».

Denne situasjonen hadde hun øvd seg på og forberedt hjernen sin på.

– Da fulgte jeg på en måte den oppskrifta som jeg hadde programmert inn.

Hun satte øreproppene i ørene, dro til Oslo og inn på hotellet, der hun hvilte i ti minutter.

– Hele tiden med de følelsene i kroppen som jeg ønsket å ha. Vise at jeg ikke er redd for smerten, og så holde fokus på andre, hyggelige ting.

Rak i ryggen og badetøyet i veska møtte hun venninnen sin.

Hun forteller at alle symptomene ikke «plutselig forsvant». Men de ble svakere, hun kom seg gjennom det. Det endte med å bli en veldig fin dag.

– Det var kanskje den første opplevelsen jeg hadde på at: «Wow, liksom, det her går jo faktisk an».

Dette gjorde Tove

Da Tove var utmattet gikk kroppen stadig i alarmberedskap.

Hvis hun skulle støvsuge eller forsøke og gå tur, slo hjernen full alarm og gav signaler om dette ikke var bra for henne.

Utmattelsessymptomene overmannet henne.

Ved hjelp av metoden begynte hun å omprogrammere hjernen.

Den skulle lære å reagere annerledes.

Hun visualiserte en oppgave mange ganger i hodet sitt. For eksempel det å gå en tur.

Først skulle hun tenke på noe som gav henne gode følelser i kroppen.

Deretter skulle hun beskrive hvordan hun ønsket at en tur skulle være og hvordan det skulle kjennes i kroppen å gå tur.

– Hvis man gjør det igjen og igjen, så blir det som et manus for hjernen med de tilhørende følelser man skaper noen nye forventninger for hjernen i akkurat den situasjonen.

Tove sier det ligger mye arbeid bak metoden som fikk henne tilbake i hverdagen.

Både mentalt og fysisk.

– Jeg tenker jeg har litt igjen. Jeg begynte på jobb i høst. Der dukka det opp en del symptomer, men nå er jeg veldig trygg på at dette kommer til å gå over. Og jeg vet hva jeg skal gjøre. Så det kommer til å gå helt fint.