Ny barnelov kan gi fedre mer innflytelse: – Kan ikke være et likestillingstiltak, sier Barneombudet

Barneombudet er bekymret for at barnets beste ikke vil tas hensyn til når foreldre går fra hverandre. – Likestilte familier er best for barna, svarer Reform.

Barneombud Mina Gerhardsen er bekymret for at barn skal oppleve mer konflikt mellom foreldre hvis regjeringen får det som de vil. Foto: Dan P. Neegaard

I juni sendte regjeringen et forslag til ny barnelov på høring, med mål om å legge til rette for mer likestilt foreldreskap etter samlivsbrudd. Høringsfristen er i dag, søndag.

Et av forslagene handler om felles foreldrefullmakt. Dette skal være hovedregelen når foreldre ikke blir enige om fordelingen av ansvaret etter brudd og saken går til domstolen, mener regjeringen.

Mens Barneombudet er bekymret, mener andre det er en seier for fedre.

– Kan ikke være et likestillingstiltak

Forslaget innebærer at begge foreldre i utgangspunktet skal ha like mye å si i avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorg for barnet, uavhengig av hvem barnet bor mest hos.

Det kan for eksempel være hvilken barnehage de skal gå i, hvilke fritidsaktiviteter de skal delta på eller hvor i landet barnet skal bo.

Dette bestemmes i dag av den eller de barnet bor fast hos. Dette er oftere mor enn far.

Mens enkelte vil juble for et mer likestilt foreldreskap, mener Barneombudet at barnets beste vil kunne overses.

I dag må det være særlige grunner til at retten kan bestemme at barnet skal bo fast hos begge. Avgjørelser om bosted, og dermed også foreldrefullmakt, skal først og fremst rette seg etter barnets beste.

Barneombudet ønsker at dette skal være eneste kriterium i loven.

– Når de foreslår dette med likestilt foreldreskap, kan det se ut som et tiltak for likestilling mellom foreldre. Det kan ha en verdi, men i saker som dette må barnets beste gå foran, sier Barneombud Mina Gerhardsen.

Særlig er det risikoen for økt konfliktnivå hvis foreldre skal få bestemme like mye etter et samlivsbrudd, de frykter at vil øke.

– Vi vet at det er mye konflikter knyttet til skilsmisse som går ut over barn. Det er viktig at vi ikke lager enda flere anledninger for konflikt som får konsekvenser for barnet, sier Gerhardsen.

– Ventet flere tiår på dette

Stadig flere barn bor på delt bosted etter at foreldrene går fra hverandre. Fra 25 prosent i 2012 til 43 prosent i 2020, viser tall fra SSB.

Men fortsatt bor mange barn fast hos mor. Det gjelder 49 prosent av barn hvor foreldre ikke lenger bor sammen. Bare 7 prosent bor fast hos far.

Selv om forslaget ikke innebærer en hovedregel om at barn skal bo like mye hos hver forelder, vil forslaget for mange fedre likevel bety at de vil kunne få større innflytelse i barnets liv.

– Dette har vi ment lenge. De vi snakker med, synes dette er veldig bra. Mange har ventet på dette i flere tiår. Nå får man en mulighet til å faktisk komme til forhandlingsbordet med de samme kortene, når det beste for egne barn skal besluttes.

Det sier Are Saastad, daglig leder i ReformReformEt ressurssenter for menn, og en politisk uavhengig stiftelse som arbeider for at menn skal inkluderes i likestillingsarbeidet, og at likestillingsarbeid skal inkludere menn.. Han har også sittet i MannsutvalgetMannsutvalgetEt offentlig utvalg som i april 2024 la frem en offentlig utredning som omhandlet gutter og menns likestillingsutfordringer gjennom livsløpet..

Konflikt og likestillingskamp

Mens Gerhardsen mener likestilling ikke kan gå på akkord med barnets beste, mener Saastad at det ikke er snakk om et motsetningsforhold.

– Det fremstilles ofte som at idealer om likestilling står i motsetning til barns beste. Det er vi uenig i. Vi mener likestilte familier er best for barna. Det får du ikke hvis en forelder tildeles mer makt, sier Saastad.

Han mener tanken om at fedre er mindre egnet som omsorgspersoner, fortsatt rår.

– Tidligere var det mange fedre som ikke så seg selv som særlig viktige for barna. Men de siste tiårene har vi hatt en foreldrerevolusjon. Pappapermen har gitt fedre et mye nærmere forhold til barna sine.

Det kan også ha noe å si for konfliktnivået, mener han.

– Fedre som bryr seg om barnas beste er en vesentlig årsak til et høyere konfliktnivå ved samlivsbrudd. Det er på tide at lovverket tar høyde for denne samfunnsendringen. Det vil bidra til å mindre konflikt, og det er ikke minst til barnas beste.

– Barnets behov førende, ikke mor eller fars rett

Barneombud Gerhardsen mener det er barnets beste som må ivaretas når foreldre ikke klarer å bli enige om fordeling av ansvar.

– Foreldre har alle muligheter til å bli enige. Det er avtalefrihet. Er de enige om ting, så er det ikke noe problem. Men denne loven blir viktig når man ikke er enig. Der ser vi at en løsning som flytter beslutningen fra der barnet er, kan gi mer konflikt.

– Ville det ikke vært positivt å styrke fedres rett til medbestemmelse?

– Det kan ikke handle om hensynet til foreldre eller prinsipper om likestilling. Det er barnets behov som må være det førende. Ikke mødre eller fedres rett.