Ny Amnesty-rapport: Økt jøde- og muslimhets på nett etter 7. oktober

– Vår kartlegging viser at etter 7. oktober hardna debatten til på sosiale medier. Det ble rett og slett tøffere å være norsk muslim eller jøde på nett, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Amnesty International har gjennomgått over 300.000 kommentarer på TikTok og Facebook, for å se hvordan nordmenn deltar i debatten om Israel og Palestina.

Undersøkelsen viser at debatten er svært hard og polarisert.

– Rapporten viser også kraftig økning i engasjementet i Midtøsten-debatten. Dette er ikke overraskende, og kunne vært positivt. Dessverre ser vi at debatten som oppstår er svært polarisert, sier Egenæs.

Ifølge Amnesty betyr det at muslimer og jøder som følger debatten på disse plattformene stadig opplever å bli konfrontert med krenkende eller hatefulle kommentarer.

Frykten er at det blir det tøffere for dem å ytre seg.

Unge spesielt rammet

TikTok, som appellerer til et yngre publikum, har ofte mer intense diskusjoner og skarpere meninger enn Facebook. Dette kan føre til at unge jøder og muslimer føler seg utsatt og velger å trekke seg fra samfunnsdebatten, sier Egenæs.

– Det var veldig lite med denne rapporten som var overraskende, sier Eliana Hercz til Nyhetsmorgen.

Hercz er både ung og jødisk, og har selv unngått sosiale medier i flere omganger etter angrepene på Israel den 7. oktober og den påfølgende krigen i Gaza.

Amnestys tall viser at det har vært en økning med islamofobiske eller antisemittiske ytringer fra nesten 0 prosent i januar 2023, til 2 prosent etter 7. oktober.

– Dette tallet kan synes lite, men husk at siden debatten har økt voldsomt, har det ført til en betydelig økning i språklige angrep og hatefulle kommentarer, sier Egenæs.

Hercz sier hun alltid har opplevd debattklimaet i Norge som hardt, men at det nå har gått fra å være hardt til «dehumaniserende».

– Man føler at det ikke er plass til deg, og man føler at man blir tiet. Eller at man ikke orker å delta, og det er jo et demokratisk problem, fordi du mister mange viktige stemmer.

Endring i debattklimaet

På halvannet år har nordmenn etterlatt over 300.000 kommentarer under innlegg om Midtøsten-konflikten på medie- og politikersider på Facebook.

Amnesty har kartlagt at gjennomsnittlig antall språklig angrep på Facebook har økt fra 2,2 til 4,9, mens tilsvarende på TikTok er en økning fra 0,39 til 5,57.

Dette er kommentarer som har blitt stående etter moderering fra plattformene, sideadministratorer eller brukerne selv.

– Man må forsvare seg selv hele tiden for å være muslim, og man ser i kommentarfeltene at man trekker linjer mellom en krig som skjer i utlandet og mennesker i nabolaget ditt og deg selv, sier muslimske Mahira Karim.

Både Karim og Hercz jobber med hvordan man skal forebygge polarisering i samfunnsdebatten, hvor er begge er svært aktive.

Men etter 7. oktober har også Karim følt på en endring i debattklimaet.

– Jeg var veldig aktiv i samfunnsdebatten tidligere, men kjente veldig plutselig på at her er det ikke meningene mine som blir kommentert, men hvem jeg er som person og hva jeg har på meg.

– Så jeg blir angrepet for å være muslim og kvinne, men ikke tatt imot for mine meninger og mitt engasjement i samfunnsdebatten, sier Karim.

– Et ekkokammer

Antallet kommentarer når mediene og politikerne legger ut innlegg om Midtøsten-konflikten har økt med 190 prosent etter 7. oktober.

I takt med at mediene og politikerne publiserer flere hundre innlegg om eskaleringen og situasjonen i Israel og i Gaza de påfølgende månedene, er aktiviteten i kommentarfeltene også høye.

I samme måned som krigen brøt ut ble over 70.000 kommentarer lagt igjen på norske mediers innlegg.

Hercz sier det å bli presentert for den massive mengden med kommentarer som privatperson er svært krevende, og hun er overrasket over at hun blir ilagt meninger hun ikke har.

Hercz syns «ekkokammer dannelsen» man nå ser, fremfor ønsket om nyanserte meninger, er skremmende.

– Det går på hvem man er som jøde med ulike egenskaper, eller at man ønsker død og fordervelse, også er det et krav om å velge side.

Algoritmer forsterker

En medvirkende årsak til at debatten blir stadig mer polarisert, ifølge Amnestys rapport.

Amnesty mener at både myndighetene og plattformene må gjøre mer for å legge til rette for en god offentlig samtale og begrense hets.

– Det er ikke nok å moderere i ettertid. I tillegg må myndighetene sørge for at folk som utsettes for hets og hat har et sted å gå til. Politiet trenger mer ressurser for å jobbe med de ytringene som er ulovlige, men i tillegg trengs et lavterskeltilbud for folk som opplever hets. Sist må vi legge til rette for arenaer som fremmer meningsbryting og gir rom for å stille de vanskelige spørsmålene. De sosiale mediene fungerer dårlig for dette i dag, sier Egenæs.