Ny 113-løsning skal tolke stemmeleie og videobilder

– 113, du snakker med sykepleier.

– Jeg ringer på vegne av søsteren min. Hun har en skikkelig stygg brannskade.

Øvelsen er i gang for fagansvarlig og operatør Helene Lund på AMK-sentralen i Stavanger.

Hun lytter konsentrert mens hun ser på skjermen. Innringeren bruker mobilkameraet til å vise «søsterens» skade, og i det stille lagrer et nytt program både samtalen og bildene.

Etter hvert skal den kunstige intelligensen (KI) kunne foreslå hva Lund bør spørre innringeren om.

– Jeg ser at skaden er ganske stor og skal sende en ambulanse med en gang, sier operatøren.

Mange oppgaver – liten tid

Samtalen mellom to ukjente mennesker. Tolkning av ord og tonefall.

Dialogen og rådene som gis i minuttene før ambulansen kommer fram, kan være forskjellen på liv og død.

Derfor er det svært viktig at den som ringer inn, får mest mulig oppmerksomhet og de aller beste rådene.

Men for AMK-operatørene er oppgavene mange og tiden knapp.

Seks skjermer. En drøss av ulike systemer. En stressa innringer som står i en krise. Vurdering av antallet ambulanser som skal sendes. Et 160 siders digitalt støtteverktøy.

– Det er ganske vanskelig å få med seg alt i en slik tidskritisk situasjon, sier Lund.

Nå er imidlertid hjelpen på vei, i form av KI.

Og AMK-operatørene trenger en assistent med stor kapasitet.

I 2024 kom det nemlig inn rundt 300.000 nødtelefoner som resulterte i akutte oppdrag med ambulanse.

I 2012 var tallet cirka 200.000.

Skal tolke stemmeleie og videobilder

– Programmet vil hjelpe meg med å få veldig mye av informasjonen jeg trenger på én skjerm. Dermed slipper jeg å flytte blikket mellom skjermene, sier Lund.

Det er Tonje Søraas Birkenes i Laerdal Medical som leder utviklingen av KI-løsningen.

Selskapet samarbeider imidlertid tett med Universitetet i Stavanger (UiS) og AMK-sentralene i Stavanger og Oslo.

– Det viktigste er at operatøren får mer tid til å fokusere på innringer og den menneskelige kontakten. Dette kan igjen gi en mer presis vurdering av situasjonen, sier hun.

Birkenes opplyser at det allerede har vært jobbet med programmet i halvannet år.

– Målet er at vi skal hjelpe operatørene med å redde flere liv, sier hun, og legger til at datasikkerhet og personvern alltid kommer først.

Laerdal Medical får innspill fra AMK-miljøene i Bergen, Vestre Viken og Oslo. Dette er viktig i utviklingen av programmet.

Øyvind Meinich-Bache er forsker ved UiS og har en stilling hos Laerdal Medical.

– Den kunstige intelligensen skal kunne analysere samtalen og videobilder for å forstå skadeomfanget og situasjonen. Når man har beskrivelse av dialogen og skaden, skal programmet generere råd basert på den aktuelle nødssituasjonen, utdyper han.

Meinich-Bache har vært med å utvikle demoversjonen som nå testes ut blant AMK-ansatte i Stavanger og Oslo.

Og AMK-operatør Helene Lund er ikke i tvil.

– Den digitale assistenten min kan bidra til at vi redder liv, sier hun.

Kan bidra til å få ned antallet hasteoppdrag

Steinar Olsen er klinikkleder for Prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus (OUS). Det innebærer at han leder AMK-sentralen i hovedstaden.

Olsen mener det er svært viktig å gjøre hverdagen til operatørene lettere.

– Å sitte som AMK-operatør er en av de aller vanskeligste jobbene i helsetjenesten, sier han.

Olsen peker på hvor avgjørende det er at operatøren tidlig forstår at en person for eksempel har hjertestans eller mangler frie luftveier.

Samtidig mener han kunstig intelligens også er viktig for å avdekke at en hendelse ikke er like alvorlig som først antatt.

Det kan bidra til å få ned antallet hasteoppdrag, som har økt kraftig siden 2012, samtidig som operatørene kan prioritere de som virkelig trenger hjelp raskt.

– Vi ønsker å forbedre oss og bli enda mer treffsikre, slik at vi gir riktig behandling til rett tid, sier klinikklederen.

Fremover blir det også viktig å øke kunnskapen om førstehjelp i befolkningen. Derfor jobbes det ifølge Olsen med å se på hvordan innbyggerdialogen kan bli bedre.

– Personen som er nærmest til å hjelpe, er den som står i situasjonen sammen med pasienten, sier han.

Internasjonal interesse

Ambisjonen er at det nye programmet på sikt skal tas i bruk ved alle AMK-er i Norge.

Olsen anslår at det vil ta to til fire år før programmet kan brukes. Dette vil avhenge av hvordan KI utvikler seg og når det er tilstrekkelig dokumentasjon på plass.

– Vi er i en tidlig fase av prosjektet. Fokuset nå er å teste og forstå behovene til operatørene, sier Birkenes i Laerdal Medical.

Hun opplyser at Danmark, USA og Sør-Afrika viser stor interesse for systemet.

I de fleste andre land er ikke AMK-operatørene utdannet sykepleiere, slik som i Norge. Dermed er det også stort behov for kunstig intelligens som kan bidra inn i det medisinske arbeidet på sentralene.

– Vi har en ambisjon om å nå ut i verden, sier Birkenes, og legger til at de har god dialog med Verdens helseorganisasjon om å gjøre løsningen relevant for andre land.

Tilbake i AMK-sentralen i Stavanger nærmer øvelsen seg slutten.

– Fortsett å avkjøle armen i vann, så er ambulansen utenfor dere nå.

Dermed kan både markøren, innringer og operatør Helene Lund puste lettet ut.

Men det må flere øvelser til før den digitale assistenten er på plass når folk ringer 113.