Norsk teknologi kan ha bidratt til å beskytte Putins atomvåpen

I årevis har statseide Kongsberg Gruppen, ved datterselskapet Kongsberg Maritime, solgt strategisk viktig utstyr til en kunde som systematisk har videresolgt teknologien til Russland.

Kongsberg er ansvarlige for at utstyr som kan brukes militært, ikke ender i feil land og i gale hender. De skal kjenne kunden sin.

Kongsberg er den største våpenprodusenten i Norge, og den maritime avdelingen lager også forsvarsteknologi for Nato. De skriver til NRK at de har fulgt regelverket.

NRK har sammen med journalister internasjonalt avdekket at utstyr fra Kongsberg og fra en rekke produsenter i andre vestlige land har gått til Russland.

Dette kan ha gitt fordeler til Russland, der flere av Putins allierte har sagt at landet er i krig mot Vesten.

– Jeg er veldig oppgitt over at dette foregår i en spent internasjonal situasjon. Både Kongsberg og Utenriksdepartementet har vært borti denne typen skandaler før, og burde sjekket bedre.

Ståle Ulriksen

Forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen

Foto: Erlend Koppergård / NRK

Foto: Erlend Koppergård / NRK

I Russland er Kongsberg-utstyret knyttet til et militært overvåkingsprogram på havbunnen i Barentshavet. Det skal bidra til å beskytte Russlands atomvåpen, men også følge med på Nato-aktivitet til sjøs.

Russland følger nøye med både over og under vann. Putin ønsker kontroll i Barentshavet. Det merkes også i den norske delen.

En lang handleliste fra Russland

Et av fartøyene som har vært på jobb for Russland, er et tidligere norskeid undervannsfartøy, «Northern Wave».

I 2017 lå «Northern Wave» til kai i Haugesund. Det hadde nettopp blitt solgt til et selskap på Kypros, Mostrello Commercial Ltd, og i Haugesund ble alt gjort klart for de nye eierne.

Alt fra toalettpapir til mat, redningsvester og sjøkart ble handlet, forteller flere av de norske butikkene og produsentene NRK har vært i kontakt med.

For dem var det helt ukjent at fartøyet kan ha bidratt til et stort militært forsvarsverk i Barentshavet.

I september ble en russisk mann dømt i Tyskland for å være med på å «støvsuge» Vesten for avansert teknologi.

Til sammen er det utstyr for mer enn 50 millioner amerikanske dollar, viser undersøkelser NRK og samarbeidspartnere har gjort.

I tysk domstol kom det også frem at formålet var å bruke det mot Nato.

«Northern Wave», med sine norske doruller og redningsvester, har spilt en rolle i det hele.

Ifølge tiltalen har den russiske mannen drevet to selskaper som transporterte teknologisk utstyr for det kypriotiske selskapet Mostrello. Det har blant annet endt opp på «Northern Wave», når skipet har gjort undervannsarbeid i Russland.

Selv fortalte han svært følelsesladd i retten at han ikke visste at utstyret skulle til Russland. På tross av at han insisterte igjen og igjen, sa dommeren at hun ikke trodde på ham. Hun mente de skriftlige bevisene veide tyngre, og han ble dømt til fire år og ti måneder. Både tiltalte og påtalemyndigheten har anket dommen.

Selskapet Mostrello, som han fraktet teknologi for, beskrives som et frontselskap brukt til å kjøpe undervannsteknologi i Vesten til militær bruk i Russland. Slik har avansert teknologi fra hele Europa, og dessuten fra USA og Japan, havnet i russisk eie.

Undersøkelser NRK har gjort sammen med kolleger hos den tyske allmennkringkaster NDR, gravenettverket ICIJ og en rekke europeiske mediehus, viser hva som sto på handlelisten og hva det har gått til.

Etter at «Northern Wave» forlot Haugesund, dro det rett ut i russiske farvann i Barentshavet, på oppdrag fra den russiske stat.

Et sted mellom Kolahalvøya og de russiske militariserte øyene Nóvaja Semljá og Frans Josefs Land, ble strategisk teknologi fra Kongsberg tatt i bruk.

Hva visste Kongsberg om hvem de solgte til, og hvordan kunne det norske utstyret ende opp her?

Kongsbergs salg av systemer for havbunnen

NRK har dokumenter som viser at Kongsberg har hatt Mostrello som kunde i mer enn ti år. Derfor har vi kunnet gå gjennom regnskap, årsmeldinger og kontrakter fra Kypros-selskapet.

En årsmelding fra Mostrello viser at de har handlet fra Kongsberg helt tilbake i 2013, men uten at det står noe mer om hva eller når. Men andre dokumenter beskriver i detalj flere salg Kongsberg har gjort til selskapet.

2015

Utstyret Kongsberg har solgt til Mostrello, er ofte brukt av offshorenæringen. Det kan også brukes militært. Derfor har det også vært på de norske myndighetenes lister over strategisk utstyr i mer enn 20 år.

Det er Kongsbergs jobb å sjekke nøye om varene de vil selge til utlandet, er underlagt begrensninger etter norsk lov.

Det første salget der vi tydelig kan se hva som ble solgt, er fra april 2015. NRK har tilgang til hele kontrakten, fra utstyret forlater Kongsberg til det blir videresolgt og ender i Russland.

I 2015 fikk Mostrello kjøpe et dobbelt sett av «HiPAP 351P». Det er et system for å finne objekter på havbunnen eller i vannmassene, og det har høy presisjon.

Kongsberg fikk litt mer enn to millioner i norske kroner for dette. Prisen i kroner og øre er kanskje ikke så høy, men verdien av vestlig teknologi for russiske myndigheter kan være langt større.

–  I takt med økte militære behov øker også Russlands bruk av sivil teknologi i våpenprogrammer. Norskprodusert maritim teknologi og kommunikasjons- og navigasjonsteknologi er svært ettertraktet for Russland.

Nils Andreas Stensønes

Sjef for Etterretningstjenesten

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Foto: Lars Thomas Nordby / NRK

Bare tre uker senere solgte Mostrello de viktigste delene av utstyret videre til det russiske selskapet Upravelenie Perspektivnyh Tecknologij (UPT).

Undersøkelsene NRK har gjort, viser at UPT i en årrekke har brukt Mostrello til å handle teknologi i Vesten.

Det har ikke kommet fram opplysninger om at Kongsberg visste om at varene kunne bli brukt til militære formål i Russland.

Men Kongsberg har ikke villet opplyse NRK om hva de har gjort for å unngå det.

De har kun svart NRK at de har fulgt regelverket.

– Våre leveranser ble levert i henhold til daværende eksportregelverk, skriver Charlotte Gjone i Kongsberg Discovery til NRK.

Det betyr at Kongsberg skal ha skrevet under på at utstyret ikke vil bli solgt videre. Det må de gjøre for å forsikre norske myndigheter om at det de skal selge, ikke havner på feil sted og brukes av andre lands militære. Som Russlands.

I løpet av de neste årene Kongsberg har hatt Mostrello som kunde, har reglene blitt enda strengere. Og det strammet seg virkelig til etter at Russland invaderte Krym i 2014, som var starten på krigen i Ukraina.

I 2018 gjorde Kongsberg Maritime minst én handel til med Mostrello, ifølge en årsmelding fra Mostrello. Der har Kongsberg tjent nesten 2 millioner kroner til, men da vi ikke har kontrakten, vet vi ikke hva Kongsberg solgte.

I 2019 fikk Kongsberg betalt mer enn en halv million kroner fra Mostrollo, ifølge en årsmelding. Her vet vi heller ikke hva Kongsberg har solgt. Det har de heller ikke villet fortelle til NRK.

Likevel: Så sent som i 2024 var Kongsberg i forhandlinger med Mostrello om nok et salg.

2024

I 2024 hadde all teknologi som også kan brukes militært, blitt forbudt å selge til Russland. Det var en reaksjon på Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.

Det gjaldt også utstyret Kongsberg Maritime var i ferd med å selge til Mostrello på vårparten i fjor.

I seks måneder hadde Kongsberg vært i kontakt med Mostrello om nok et salg. Det hadde startet med en forespørsel til Kongsberg Gruppen ASA om undervannssystemet «HiPAP 352» til «to nye prosjekter», kan man lese i tiltalen mot den russiske mannen i Tyskland.

Kongsberg var ikke en del av rettssaken i Tyskland, men påtaleadvokaten la frem salgene som en del av bevisene mot den russiske mannen. De mente han visste at utstyret var bestilt til russiske myndigheter.

Men hva visste Kongsberg om kunden sin?

I det endelige tilbudet Mostrello sendte på e-post til Kongsberg, var Mostrello ute etter den seneste oppgraderingen av undervannssystemet Kongsberg hadde solgt dem nesten ti år tidligere.

I denne e-posten sto navnet på en russisk mann i kopi-feltet om handelen i 2024, ifølge rettssaken i Tyskland. NRKs tyske kolleger var til stede.

I tillegg kom det frem at Kongsberg, under salget i 2015, hadde fått vite at det skulle monteres på et russisk statlig forskningsskip, «Nikolaj Evgenov».

Kongsberg har ikke svart på NRKs spørsmål om hva de visste om dette.

Hva Kongsberg gjorde for å finne ut av hvem de solgte til, vil de ikke si. Men denne gangen ble salget stoppet.

I april i 2024 måtte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) gripe inn.

– PST ønsker ikke å kommentere dette annet enn at forsendelsen ble stanset som en konsekvens av eksportregelverket, skriver seniorrådgiver i PST Eirik Veum til NRK.

Noen måneder senere ble Mostrello sanksjonert av USA for å være del av et nettverk av selskaper som «la kabler for den russiske regjeringen, inkludert det russiske forsvaret». Og sentralt i beskrivelsen av hvem som har gjort jobben, er selskapet UPT med direktør Alekséj Strelsjenko og sju fartøy i tillegg til «Northern Wave». Strelsjenko er siden også sanksjonert av Storbritannia.

Og når NRK sammen med europeiske kolleger har undersøkt hvor Kongsberg-utstyret og resten av teknologien på Mostrellos handleliste har tatt veien, danner det seg et tydelig bilde av hvor det har seilt.

Selskapet med de russiske fartøyene hadde som jobb å legge et hemmelig kabelsystem, ifølge den tyske rettssaken. Fartøyene har lagt igjen åpne spor.

På russisk kalles lyttesystemet «Garmonija». Oversatt til norsk blir det «Harmoni».

Nettverket av kabler har russiske myndigheter lagt ute på bunnen. Lyttesystemet skal bidra til å beskytte den russiske atomflåten.

De viktigste basene for Russlands sjøforsvar, særlig strategiske atomubåter, ligger på Kolahalvøya.

Russlands strategiske atomubåter i Nordflåten holder til i Gadzjijevo, ti mil fra Norge.

Den viktigste delen er likevel atomubåtene, som denne Delta-ubåten på tur i Barentshavet.

Et alarmsystem for beskyttelse av atomvåpen

Lyttekablene «Harmoni» skal brukes til å lytte spesielt etter ubåter fra land som Russland anser som trusler. Det forklarer Ståle Ulriksen, forsker og hovedlærer ved Sjøkrigsskolen i Bergen.

– Det er et instrument for å holde kontroll på hva som beveger seg i Barentshavet.

Han er oppgitt over at vestlig teknologi kan ha endt opp i det han kaller et russisk lyttesystem.

– Da hjelper de Russland til å bygge noe som antakelig er mye mer effektivt enn det de ville klart sjøl. Det er en grunn til at Russland går ut og kjøper denne typen ting. Av de beste, for de klarer ikke å lage like gode ting sjøl, sier Ulriksen.

Han forklarer at lyttesystemer på havbunnen kan fange opp signaturen til en ubåt. Alle ubåter har forskjellig lydsignatur, som er viktig kunnskap å ha i krig.

– Dette er å hjelpe de eneste mulige fiendene vi har, til å gjøre sine systemer bedre, rett og slett. Norsk maritim industri ligger langt framme på disse feltene her. Så ja, dette er dumt, sier Ulriksen til NRK.

Thomas Nilsen er journalist og redaktør i nettavisen Barents Observer i Kirkenes. Derfra har han de siste årene fulgt særlig med på Russlands militære oppbygging og testing på den andre siden av grensa han bor ved.

Han kaller Barentshavet et av de aller viktigste områdene for det russiske atomvåpenarsenalet.

– Det at de installerer undervannsutstyr og lyttekabler i dette området, er for å holde oversikt over fiendtlige ubåter, enten det er norsk, britisk eller amerikansk. Dette utstyret vil i veldig sterk grad hjelpe Russland til akkurat den jobben. Ved å ha et omfattende lytteutstyr vil de kunne være permanent til stede og lytte etter propellaktivitet.

Han sier dette er noe Russland har jobbet med i mange år.

– Og de kommer til å utvide dette nettverket lenger og lenger østover langs den nordlige sjørute. Men også videre inn i Polhavet.

Thomas Nilsen

Journalist og redaktør i Barentsobserver

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Derfor er også norsk undervannsteknologi særlig ettertraktet for Russland.

De har rett og slett ikke denne teknologien selv, og må finne omveier for å få tak i den og unngå vestlig kontroll.

Det sier sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes til NRK.

Han sier Etterretningstjenesten har kjennskap til russiske forsøk på å omgå eksportregler og sanksjoner for å få tak i undervannsteknologi. Slik utnyttes det frie markedet i EU, mens metoden skjuler hvem som egentlig står bak.

– Russiske aktører benytter flere metoder for å omgå vestlige tiltak. En trend er å etablere kompliserte anskaffelsesnettverk med legitime europeiske selskaper som kontaktpunkt mot attraktive europeiske teknologileverandører.

Så hva visste Kongsberg om sin mangeårige kunde fra Kypros?

18 spørsmål til Kongsberg Maritime

NRK har bedt Kongsberg om en forklaring på hvorfor deres utstyr dukker opp i den russiske delen av Barentshavet, hos et selskap som jobber systematisk like ved de russiske militære øyene.

Kongsberg Maritime har siden 18. september gjentatte ganger avvist å stille til intervju. Vi har sendt 18 spørsmål, men fått kun ett svar.

De skriver at de har fulgt regelverket.

Dermed får vi ikke vite hva som gjorde at Kongsberg solgte utstyret til Mostrello, eller hvordan de forsikret seg om at det ikke var fare for videresalg.

Vi har også spurt om Kongsberg har informert eierne, altså den norske stat, om at de har solgt utstyr til en kunde som jobber for Russland og militæret. Heller ikke dette spørsmålet er besvart.

Hvorfor Utenriksdepartementet har latt salgene passere da de behandlet Kongsbergs søknad om eksportlisens, får vi heller ikke vite.

Utenriksdepartementet skriver at de har taushetsplikt.

NRK og samarbeidspartnere har sendt spørsmål om alt som kommer frem i saken til det russiske selskapet Upravelenie Perspektivnyh Tecknologij (UPT), så langt uten å ha fått noen svar. Vi har også sendt spørsmål til det russiske forsvarsdepartementet, med samme resultat.

Mannen som ble dømt i Tyskland, har avvist enhver kobling til russiske myndigheter og har anket dommen til Frankfurt tingrett.

Vi har også sendt spørsmål til Mostrello og Alekséj Strelsjenko. De har heller ikke svart.

Men her kan du se hvordan det gikk da kolleger fra nederlandske Pointer oppsøkte selskapet på Kypros, med ønske om å få det i tale.