Norsk «gjerde» beskytter sykehuset fra orkaner

Videoen har gått viralt. På den ene siden av en tynn vegg har vannmassene fra orkanen Helene samlet seg opp.

På den andre siden står Dustin Pasteur tørrskodd og trygg, foran sykehuset Tampa General i Florida.

Bare dager senere var orkanen Milton var på vei. Sykehuset måtte igjen sette opp de midlertidige stormveggene. Bak flomsikringen står et norsk selskap.

– Det har endret hele måten vi håndterer stormen, sier Pasteur, visepresident for fasiliteter og konstruksjon på sykehuset, til NRK.

Sykehuset i vannkanten

På en solskinnsdag kan man si at sykehuset ligger veldig fint til, helt nede ved vannet på Davis Island i Tampa.

Men da orkanene Helene og Milton meldte sin ankomst, så det annerledes ut for det nesten 100 år gamle sykehuset.

Tampa General ligger i en høyrisikoflomsone. Denne uken var det obligatorisk evakuering.

– Men vi jobber direkte med våre lokale myndigheter. De vet at vi ikke kan flytte, sier Pasteur.

For mange av pasientene er det farligere å bli flyttet på, sier han. Dette er eneste sykehus i Tampa som kan behandle de mest alvorlige skadene.

Myndighetene godkjenner også mange av systemene de bruker for å holde seg i drift.

– Men siden denne orkanen var ekstra kraftig, spurte de om vi var sikre.

– Og vi sa, ja. Dette har vi planlagt for i flere tiår.

Stolte på norsk oppfinnelse

På sykehuset har de flere flomsikringstiltak, som vannpumper. Flomveggene er førstelinja, forklarer Pasteur. På det høyeste ruver de 2,4 og 2,7 meter.

De mente veggene ville beskytte både bygningene og pasientene.

– Det er uheldig at vi har måttet teste det to ganger på halvannen uke, men i begge tilfeller gikk det veldig bra.

Under orkanen Helene fikk de testet gjerdene mot vannet. Milton endte opp med å passere rett sør for sykehuset, men gjerdet stod imot vind på nesten 130 km i timen.

Sykehuset ville ikke ha kollapset uten veggene, sier Pasteur. Men det ville ikke kunnet ha normal drift.

Helene ville ha oversvømt kjelleren, forklarer han. Som en del av flomsikringen er kjelleren designet så den kan «kobles fra» resten av sykehuset. Men det ville vært en uheldig hendelse, som de nå unngikk, sier han.

– Det ville også ha påvirket noen av støttefunksjonene våre, som vi kunne starte opp igjen allerede neste morgen, sier Pasteur.

– Det å være med på å sikre verdier og kanskje også liv er hovedmotivasjonen for vårt arbeid.

Det sier Michael Stensrød Juuhl, daglig leder i AquaFence, som har levert veggene.

Han forteller at samtidig som orkanen Helene og Milton herjet, ble det tatt imot barn på sykehuset.

Et selskap som vokser med klimaendringene

Det hele startet i Norge i 1999. I dag leverer de flomsikringsløsninger i store deler av verden, til både kommersielle, kommunale og industrielle eiendommer.

Sykehuset i Tampa er heller ikke det eneste stedet gjerdene har stått imot orkanen Milton. Tilbakemeldingene har ramlet inn og Juuhl sier han er rørt over all takknemligheten.

Han forteller om hvordan orkanene har blitt sterkere og gjør større skade enn før. Forsikringsutbetalingene er skyhøye.

– Drivkraften i markedet er de globale klimaendringene, som fører til større og hyppigere naturkatastrofer, sier Juuhl.

I tillegg har urbaniseringen, i både Florida og California, ført til at vannet får stadig færre plasser å gjøre av seg.

– Vi håper at folk får opp øynene for at det faktisk går an å sikre seg mot disse enorme ødeleggelsene.

Kraftige orkaner

Global oppvarming vil høyst sannsynlig føre til at de tropiske orkanene blir kraftigere, ifølge FNs klimapanel.

Årsaken er at havet er varmere enn før.

Nye områder kan bli utsatt for rester av tropiske orkaner.

Om det totale antallet orkaner endrer seg, er usikkert. Sannsynligvis blir det like mange eller færre.

Sveip for å se hvordan en orkan oppstår.

AFP

En orkan blir til

Se for deg en havtemperatur på over 26-27 grader.

Vannet fordamper og den varme luften stiger. Luften inneholder mye fuktighet.

Høyt oppe blir luften kaldere, fuktigheten blir vanskelig å holde på og det frigjøres mye energi.

Er vindstyrken på mer enn 32,6 m/s kaller vi det en orkan.

AFP

Store ødeleggelser

I en tropisk orkan fører den kraftige vinden og de enorme nedbørsmengdene til store ødeleggelser.

Også stormflo og stormbølger er en fryktet konsekvens av orkanen.

Allerede nå fører økt havnivå til at både bølger og flo når lengre innover land.

Kraftigere og mer intense orkaner vil føre til mer omfattende skader.

AP

Framtiden

Det amerikanske meteorologi-instituttet (NOAA) mener det kan oppstå ekstra mange kraftige orkaner i Atlanterhavet i år.

Innbyggere i orkanutsatte områder må trolig venne seg til både tidligere og kraftigere orkaner, ifølge klimaforskere.

Orkaner er også kjent som sykloner og tyfoner i andre farvann.

AP

En skala

Orkaner kategoriseres etter vindstyrken, der tallene 1-5 benyttes.

Skalaen heter Saffir-Simpson.

Det er kategori 4 og 5 vi vil se mer av i fremtiden.

Enkelte forskere har foreslått at skalaen bør gå til 6, for å gi mer rom for orkaner som vokser i størrelse og styrke.

Ville ikke bygget sykehus her i dag

Nå lurer du kanskje på hvorfor man i det hele tatt har et sykehus her. Du er i så fall ikke den første, sier Pasteur.

Svaret er at den avgjørelsen ble tatt for 97 år side, forklarer han.

– Så nei, man ville ikke bygget et flunkende nytt sykehus her.

– Jeg tror man i dag anslår at det vil koste rundt 3 milliarder dollar å bygge et sykehus av denne størrelsen, som er ikke-kommersielt, som oss. Så det er bare ikke mulig å gjøre noe som det.

Så langt har sikringstiltakene holdt.

Men hvis stormfloen fra Milton hadde rammet sykehuset, viste beregninger at vannet kunne ha kommet til toppen av gjerdet, forteller Pasteur.

Han mener at orkansesongene kommer til å fortsette og vil bli mer voldsomme. De har lært mye i år. Nå ser de allerede etter måter å forbedre sikringen.