Norges Ukraina-støtte: Omtrent sist i Nord-Europa

Her får ukrainske soldater utdanning og trening i bruken av luftvernsystemet Nasams på Rygge. Foto: Philip Linder, Forsvaret / NTB

Her kommer noen viktige korreksjoner til Aftenpostens artikkel om Norges Ukraina-støtte.

Det er bra at Aftenposten viser at Norges støtte til Ukraina ikke ser bra ut, men journalistene kunne med fordel ha gjort følgende:

1. Opplyst i overskriften at Norge ikke bare er «sist i Skandinavia», men også sist i Norden (med unntak av Island). Eller kanskje enda tydeligere: Vi er omtrent sist i Nord-Europa. Vi er nemlig også bak Finland, målt mot brutto nasjonalprodukt (BNP).

2. I stedet for å vise grafikk over landenes støtte målt i ren pengeverdi, burde Aftenposten ha vist støtten målt mot BNP. Dette er det viktigste og mest sammenlignbare måltallet.

Landene bør gi etter evne, og da er det prosent av BNP som gjelder. Norge har for eksempel et høyere BNP enn Finland og Danmark, men lavere enn Sverige. Dette bør prioriteres fremfor å vise pengeverdier.

3. Det er uheldig at Aftenposten ikke opplyser at EU-landene i tillegg gir indirekte støtte gjennom EUs bilaterale støtteprogram.

Underslår Tysklands støtte

Riktignok består denne støtten hovedsakelig av usikrede lån, men det er ikke usannsynlig at hele eller deler av disse lånene etter hvert vil måtte avskrives som tap. I så fall er det EU-landene som til syvende og sist vil måtte hefte for slike eventuelle tap.

For sammenligningens skyld: Hittil utgjør EUs bilaterale støtte ca. 0,3 prosent av Danmark, Finland og Sveriges BNP i 2021. For Norges del tilsvarer dette at vi isolert sett burde ha gitt usikrede lån for rundt 16 milliarder norske kroner (1,34 milliarder euro).

Norge har imidlertid ikke gitt noe slikt lån til Ukraina. Dette fremkommer ikke i Aftenpostens artikkel og må sies å være kritikkverdig.

Dessuten: Når Aftenposten for eksempel opplyser at «som andel av BNP gir Norge mer enn både Tyskland og Storbritannia, som har gitt henholdsvis 0,436 og 0,527 prosent av BNP siden 2022», underslår avisen at Tysklands andel av EUs bilaterale støtte utgjør omtrent 0,28 prosent av tysk BNP – til sammen 0,71 prosent.

Tyskland har dermed i realiteten gitt omtrent like mye som Norge, og mer enn Storbritannia.

Måtte ha lagt enda flere milliarder på bordet

4. I diagrammet under har jeg vist de nordiske landenes støtte målt som prosent av BNP, hvor jeg har fordelt våre tre EU-naboers andel av EUs bilaterale støtte.

I dette diagrammet ser man klart at Norge ligger sist i Norden, men også at Danmark har gitt enda mer enn det Aftenpostens grafikk gir inntrykk av – hele 3,3 ganger så mye som oss.

For å komme à jour med Danmark – målt mot BNP for 2021 – burde Norge øyeblikkelig legge cirka 90 milliarder norske kroner på bordet, 35 milliarder mer enn Aftenpostens grafikk gir inntrykk av.

Opp til Estland er det ytterligere et par milliarder kroner. Hadde man beregnet i forhold til landenes BNP for 2022–2024, måtte Norge ha lagt enda flere milliarder på bordet (se punkt 6).

5. Likevel burde det mest interessante være å sammenligne Norge med alle giverland, uavhengig av geografisk beliggenhet.

Grafen under viser de 20 største giverlandene målt mot BNP, hvor EU-landenes andel av EUs bilaterale støtte også er med. Norge ligger på 12. plass. En fullstendig oversikt finnes hos Kiel-instituttet.

6. Utover dette bør mediene være kildekritiske til Kiel-instituttets bruk av BNP for 2021. Optimalt sett burde giverlandenes støtte for perioden 2022–2024 vært målt mot deres BNP for samme periode.

Når Kiel-instituttet ikke gjør dette, kommer Norge litt urettmessig fordelaktig ut i rangeringen.

Står enda dårligere til enn man kan få inntrykk av

2021 var preget av pandemi og lavere økonomisk aktivitet. Likevel gjorde norsk BNP et byks i 2021 på over 30 prosent målt i euro. Årsaken var hovedsakelig at Russland begynte å kutte i gasseksporten for å svekke europeiske økonomier. Det internasjonale energibyrået (IEA) omtaler det som «Artificial scarcity – caused by Gazprom».

Men norsk BNP gjorde omtrent et like stort byks i 2022, da Russland virkelig skrudde igjen gasskranene. Med andre ord: Hadde man målt mot BNP basert på perioden 2022–2024, ville Norge ha ligget noen plasser dårligere på rangeringen. I realiteten ligger vi omtrent på sisteplass i Nord-Europa.

Så ja, «det ser ikke bra ut» for Norge, og det står enda dårligere til enn det man kan se ut fra Aftenpostens grafikk.

Innlegget ble først publisert på Facebook.