Norges miljøbombe i Vest-Afrika. Vårt omdømme som klimanasjon kan få en stor ripe i lakken.

I 2022 ga Norge 8,9 milliarder kroner i bistand til klimaprosjekter. Men Norge har ikke funnet grunn til å bistå med sikring av disse gamle og rustne oljeinstallasjonene i Beninbukta (bildet), skriver Jon Rike. Foto: Privat

Dersom katastrofen skjer, er jeg redd for at Norges omdømme som klimanasjon vil få en stor ripe lakken.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I havet utenfor det lille vest-afrikanske landet Benin står det flere norskbygde oljeplattformer og ruster. Plattformene og tilknyttede oljeinstallasjoner ble bygget i Norge av Saga Petroleum Benin AS, et datterselskap av det norske oljeselskapet Saga Petroleum AS. Det skjedde på slutten av 1970-tallet.

Til tross for at anlegget ikke har vært i drift på 25 år, har det ikke lykkes Benin å få til en varig sikring av plattformene.

Risikoen øker for hvert år

Landet er fattig og mangler økonomiske ressurser til å håndtere problemene. Lokale fiskere har rapportert om mindre lekkasjer. Risikoen for en større miljøkatastrofe i Beninbukta øker for hvert år som går.

Norske myndigheter har ikke tatt noe ansvar for miljøproblemene på Sémé-feltet, offshore i Benin. Snarere tvert imot. De fremholder at Norge ikke har et juridisk ansvar og har gjentatte ganger avvist Benins henvendelser om hjelp til å sikre oljefeltet slik at en miljøkatastrofe kan forhindres.

Riktignok må det nevnes at Saga Petroleum Benin AS ble kastet ut av Benin. Men bakteppet var at Benin ikke klarte å innfri utbyggingslånene som var gitt blant annet av Norge. I tillegg satte Finansdepartementet opp renten på lånene fra 7,5 prosent til 13,5 prosent. Dermed ble det ytterligere problemer for Benin. Landet klarte ikke å betjene lånene, fordi oljeinntektene uteble.

Renteøkningen ble gjennomført til tross for advarsler fra Saga Petroleum Benin AS og det norske utenriksdepartementet.

Hva med moralske ansvaret?

Jeg skal ikke begi meg inn på en formell juridisk vurdering av ansvarsforholdene for Norge. Men det er forhold som indikerer at Norge kanskje hadde en litt for god kontraktsposisjon. Det var nok Norge som dikterte avtalen og hadde hjemmel til å øke renter på gitte lån med videre. Benin var den underlegne kontraktsparten. Men jeg synes ikke det juridiske ansvaret skal være avgjørende.

Hva med det moralske ansvaret for Norge? Norge vil jo gjerne fremstå som en miljønasjon. I 2022 ga Norge 8,9 milliarder kroner i bistand til klimaprosjekter. Men Norge har ikke funnet grunn til å bistå med sikring av disse gamle og rustne oljeinstallasjonene i Beninbukta. Jeg var i Benin nylig, og der fikk jeg høre at det var en reell frykt for at fiskeriene utenfor Benins kyst kunne bli ødelagt.

Norge har gjentatte ganger avvist Benins henvendelser om hjelp til å sikre installasjonene slik at en miljøkatastrofe kan unngås. Men noen ganger har norske toppolitikere på vanlig diplomatisk sjargong gitt verbal støtte.

Mangler bare penger

Daværende bistandsminister Nikolai Astrup uttalte i 2018 følgende til Bistandsaktuelt: «Benin har en positiv politisk og økonomisk utvikling, noe Norge ønsker å støtte opp om. Vi har tradisjon for godt samarbeid i mange internasjonale fora, og Norge og Benin har de senere årene styrket det bilaterale forholdet.»

Så det synes som om det er politisk vilje til å hjelpe Benin. Det er kun pengene som må bevilges. Og det bør gjøres snarest mulig, før miljøkatastrofen er et faktum. Dersom katastrofen skjer, er jeg redd for at Norges omdømme som klimanasjon vil få en stor ripe lakken.

Jeg tror ikke at norske myndigheters argumentasjon om at de ikke har et formelt juridisk ansvar, vil få synderlig gjennomslag.