Norges manglende støtte til Ukraina er forkastelig og patetisk

Når skal Norge innse at pengene som er tjent på denne krigen bør brukes til å hjelpe krigens offer: Ukraina? Spørsmålet stilles av to sjefredaktører i Sverige og Danmark. Foto: Kostiantyn Liberov/AP/NTB

I Stockholm og København kjenner vi ikke igjen våre norske brødre og søstre. Hallo, Norge! Når skal dere våkne?

Sett fra Stockholm og København er det noe alvorlig galt i humanismens høyborg Norge.

Forleden ble treårsdagen for Russlands grusomme angrepskrig mot Ukraina markert over hele Europa. Det ble holdt minnemarkeringer for de falne, gudstjenester og taler til ære for den presidenten som fortjener hyllest og ikke Donald Trumps løgnaktige hatprat og diktatorbeskyldninger: Volodymyr Zelenskyj. Norges statsminister Jonas Gahr Støre, Sveriges Ulf Kristersson og Danmarks Mette Frederiksen deltok alle i en offisiell seremoni i Kyiv.

De gjentok alle det stats- og regjeringssjefer har sagt i løpet av de tre mørke årene med krig på europeisk jord: Det ukrainske folket betaler prisen for at vi alle skal kunne leve i fred og frihet. Enten du bor i Paris, Berlin, Warszawa, Helsingfors, Stockholm, København, Oslo eller Trondheim.

Markeringen ble holdt i skyggen av Donald Trump, som er på god vei til å vende ryggen til Nato, den regelbaserte verdensordenen og alliansene som Europa og USA bygget på ruinene av andre verdenskrig.

Vi må nå gjøre alt. Alt!

Akkurat nå er det mer nødvendig enn noensinne å stå skulder ved skulder – både med våre europeiske allierte og de heroisk kjempende ukrainerne. Med Donald Trumps dolkestøt mot Volodymyr Zelenskyj, samt USAs urovekkende fredsforhandlinger og allianse med Russland utenfor Europas kontroll, er det ingen vei utenom: Alle europeiske land må nå gjøre alt – alt – som står i deres makt for å støtte Ukraina, både moralsk, politisk og økonomisk.

Og her blir det påfallende at det europeiske landet som indirekte har tjent mest økonomisk på krigen i Ukraina, er det landet som i fjor bare plasserte seg på ellevte plass blant landene som har donert mest. Norge har tjent minst 1000 milliarder kroner ekstra på økte gasspriser etter krigsutbruddet. I fjor donerte Norge 17 milliarder kroner til Ukraina.

Til sammenligning ga Danmark i fjor 27 milliarder kroner til Ukraina.

Hvorfor?

Hvorfor støtter ikke Norge Ukraina minst like mye som resten av Norden og Baltikum, spesielt når landet deler grense med Russland? Siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har Sverige bidratt med rundt 73,2 milliarder kroner i støtte til Ukraina frem til 6. februar 2025.

Etter kritikk fra både Danmark og flere andre europeiske land kunngjorde Jonas Gahr Støre tidligere denne uken at Norge vil øke støtten til det ukrainske forsvaret.

«Norge vil bidra til å styrke Ukrainas egen forsvarsindustri. Ved å kjøpe materiell direkte fra Ukraina øker vi produksjonskapasiteten i landet, noe som er avgjørende for den militære støtten», uttalte Støre til TV 2 Norge.

Hurra for det!

Men pengene kommer fra den allerede bevilgede potten i det såkalte Nansen-programmet, hvor Norge har satt av 135 milliarder norske kroner fra 2023 til 2030. Foreløpig er det bevilget 35 milliarder kroner for 2025, hvorav 22,5 milliarder går til militær støtte og 12,5 milliarder til sivile formål.

Men hva med de minst 1000 milliarder kronene som Norge hittil har tjent på krigen?

Ja, de blir værende i Norge.

Det er ikke bare feil, det er forkastelig og patetisk. Det risikerer å bli en skamplett på Norges historie.

Norge setter seg selv først

Hverken i Stockholm eller København kjenner vi igjen våre norske brødre og søstre, som vi vanligvis anser som humanistiske, storsinnede og internasjonalt orienterte. Vi pleier å hylle Norge som en humanistisk stormakt, som tross sin lille størrelse og geografiske plassering formår å strekke seg ut i verden og bidra til fredsforhandlinger i Sudan og Midtøsten. Hvert år ser hele verden på når Nobels fredspris deles ut i festsalen på Oslo rådhus, i den fredselskende ånd som alltid har kjennetegnet det humanistiske Norge.

Men hva gjør det samme Norge når Ukraina – og resten av Europa – for alvor trenger hjelp?

Norge trekker seg unna.

Norge lukker seg inne.

Norge setter seg selv først.

Slik ser det i hvert fall ut, sett fra Stockholm og København. For selv om det de siste ukene har vært debatt om den pinlig lave norske støtten til Ukraina, har ingenting endret seg.

Norges statsminister Jonas Gahr Støre har forsvart seg med at Norge er «Europas beste venn» fordi landet har økt gassproduksjonen til resten av Europa etter sanksjonene mot Russland. Takk for det, Norge. Og takk for at dere har tatt imot mange ukrainske flyktninger.

Men ingen vil noen gang takke Norge for det sviket nasjonen akkurat nå begår. Dette handler ikke om lover og regler – der holder Norge seg til boken. Nei, dette handler om medmenneskelighet og moral.

Norges statsminister har tidligere hatt frekkheten til å si at landets ufattelig store olje- og gassmilliarder skal brukes til å sikre velferden for fremtidige generasjoner av nordmenn:

«Vi fordeler det i et fond med langsiktige investeringer, slik at fremtidige generasjoner kan få del i det.»

Kjære Jonas Gahr Støre. Vi, to sjefredaktører fra Sverige og Danmark, må få lov til å spørre deg:

Hvordan har du – og den norske regjeringen – endt opp med å la deres humanistiske stormakt synke ned i nasjonalegoistiske interesser? Hva kan være viktigere for fremtidige generasjoner enn å vokse opp i en verden, på et kontinent og i et land med fred, frihet og demokrati? Uansett om man bor i Paris, Berlin, Warszawa, Helsingfors, Stockholm, København, Oslo eller Trondheim.

Det er nettopp denne kampen hele Europa nå kjemper.

Hallo, Stoltenberg!

Det norske sviket blir desto mer symbolsk når Norges nye finansminister er den tidligere generalsekretæren i Nato, Jens Stoltenberg. Da han gikk av i fjor høst, ble han spurt om hva som hadde vært hans vanskeligste oppgave.

Han svarte ikke samarbeid med Donald Trump. Han svarte ikke risikoen for at Nato ville bryte sammen. Nei, han svarte følgende:

«Den største utfordringen har vært å få de allierte til å gi nok støtte.»

Hva sier Jens Stoltenberg i dag?

At Norge ikke har noe å skamme seg over! Eller sagt med andre ord:

«Europeiske land forsto viktigheten av norsk gass for å dempe konsekvensene av fallet i russiske gassleveranser», uttalte Jens Stoltenberg til Financial Times kort tid etter sin utnevnelse, i et av sine få intervjuer om temaet.

Han påpekte at Norge nå leverer 30 prosent av Europas gass, der Europa tidligere importerte 40 prosent av sin gass fra Putins Russland.

Hallo, Stoltenberg! Hallo, Norge!

Den svimlende profitt Norge har tjent, viser nettopp at europeerne har betalt dyrt for gassen. Dette er ikke en heroisk krigsinnsats.

Når våkner dere? Når innser dere at pengene dere har tjent på denne krigen er flekket med olje – og bør brukes til å hjelpe krigens offer: Ukraina?

Teksten er oversatt ved hjelp av ChatGPT.