Norge må være forsiktig med Frankrikes atomparaply

Frankrikes president Emmanuel Macron. Bildet er tatt på World Economic Forum (WEF) i Davos. Foto: Denis Balibouse, Reuters/NTB

Beslutningen om å bruke Frankrikes atomvåpen ligger hos den franske presidenten alene.

Aftenpostens leder 5. mars mener Norge bør si «ja takk» til å søke ly under Frankrikes atomparaply. Det kan virke som en betryggende løsning i en mer usikker tid. Nettopp derfor bør Norge være forsiktig.

Bakgrunnen er forståelig. Etter Russlands krig i Ukraina og etter at den amerikanske presidenten Donald Trump skapte tvil om USAs forpliktelser i Nato, diskuterer europeiske land hvordan de kan styrke sin egen sikkerhet. Initiativet fra Frankrikes president Emmanuel Macron må ses i denne sammenhengen.

Men sikkerhetspolitikk kan ikke bygges på hvem som tilfeldigvis sitter ved makten. Emmanuel Macron fremstår for mange som en leder som står for verdier Norge deler: demokrati og ytringsfrihet. Han er også inne i sin andre og siste presidentperiode og kan ikke stille igjen i 2027. Den atomparaplyen Norge eventuelt knytter seg til i dag, vil derfor snart være under en annen fransk presidents kontroll.

Samtidig er fransk politikk i endring. Ytre høyre-partiet Rassemblement national (nasjonal samling) ligger fortsatt høyt på målingene i et land der ytre høyre har vokst betydelig de siste årene. Partiet har også tidligere hatt økonomiske forbindelser til russiske banker.

Men det mest grunnleggende spørsmålet handler ikke om enkeltpartier eller valg. Beslutningen om å bruke Frankrikes atomvåpen ligger hos den franske presidenten alene. Det er ikke et spørsmål om kompromisser mellom flere land, men i siste instans om én persons beslutning. Er dette virkelig en ordning Norge ønsker å knytte sin sikkerhet til?

Macron ønsker at Frankrikes styrke og innflytelse i større grad skal balansere USAs rolle. Det er positivt. Men ingen land alene, og ingen leder alene, bør ha så stor innflytelse over sikkerheten til andre land.

Derfor bør Norge møte Aftenpostens anbefaling med større forsiktighet. Å styrke europeisk sikkerhet er nødvendig. Men å knytte Norges sikkerhet tettere til en ordning der én fremtidig fransk president i siste instans sitter med avgjørelsen, er langt mer risikabelt enn lederen gir inntrykk av.