Norge er på kollisjonskurs med menneskerettighetene

Presset mot menneskerettsdomstolen drives frem av Danmark og Italia, skriver Stein Lillevolden. Foto: Paul Kleiven / NTB

Regjeringen sender farlige signal i utlendingspolitikken.

I et innlegg i Aftenposten 24. mars, «Skivebom om norsk innvandringspolitikk», argumenterer justisminister Astri Aas-Hansen kraftfullt mot noen påstander som hun mener finnes i min kronikk om den danske antimuslimske valgkampen.

Norge nevnes i kronikken fordi det er grunn til å frykte at den norske regjeringen beveger seg ut på det samme menneskerettslige skråplan som Danmarks utlendingspolitikk har befunnet seg på i årtier. Der har man nå kommet til et punkt hvor domstolene utsettes for sterkt politisk press for å utvise utenlandske statsborgere. Det skjer på tvers av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Utvisning

Norge sluttet seg i desember til et initiativ fra Danmark og Italia om å legge press på Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD) avgjørelser i utlendingssaker. Norge og 26 andre lands justisministre sendte et brev til Europarådet med krav om at EMD endrer kurs. Norge bidro med å finpusse brevet, siden Danmark og Italias forslag i utgangspunktet var for ekstremt og derfor ikke fikk tilslutning fra mer enn syv land.

Presset mot menneskerettsdomstolen drives fortsatt frem av Danmark og Italia, med det felles politiske og juridiske målet å gjøre det enklere å utvise kriminelle utlendinger. Det er verdt å merke seg at tunge EU-land som Tyskland, Frankrike og Spania ikke sluttet seg til dette aktivistiske presset mot kjernen i europeisk menneskerett, men altså Norge.

Innreiseforbud

Dette angrepet på menneskerettighetene er nå implementert i norsk lov. Derfor bør enhver kommende innstramning i norsk utlendingspolitikk ses i sammenheng med den politiske viljen regjeringen nå uttrykker til å begrense utlendingers juridiske rettigheter.

Den norske regjeringen har nylig sendt ut på høring et lovforslag. Det gir en uklar beføyelse til skjønn i adgangen til å «utvise utlendinger som det er grunn til å frykte at vil begå kriminalitet, til tross for at de ikke er straffet i Norge».

Skjerpelsen her, sammenlignet med Schengen-regelverket, er blant annet at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal kunne utvise utlendingen og ilegge et innreiseforbud, og ikke bare bortvise slik det er adgang til i dag.

På overflaten kan dette fremstå som en justering av lovverket, men slik begynte også den utlendingspolitiske derouten Danmark har vært på gjennom tre tiår, frem til dagens angrep på de europeiske menneskerettighetene. Det skjer i allianse med Italias sterkt utlendingsfiendtlige statsminister Giorgia Meloni fra ytterste høyrepartiet Fratelli d'Italia.

Det er derfor grunn til å bli urolig når den norske regjeringen bidrar til å gjøre dansk og italiensk ytterliggående angrep på Den europeiske menneskerettsdomstolen til norsk politikk.