1 month ago
30
Militæreksperten er ikke i tvil:
PARIS (TV 2): Militæranalytiker Michel Goya mener Norge er et av landene i Europa som bør bekymre seg mest akkurat nå.
Publisert 17.03.2025 09:22
– Det er nesten som en ny strategisk tidsalder. Det skjer med omtrent 20 til 30 års mellomrom, sier han.
Michel Goya er tidligere fransk yrkesmilitær med oberst grad. Han har tjenestegjort under flere konflikter.
Han er også militærhistoriker. Han har undervist på Ecole Militaire, den franske krigsskolen, og ved universitetet Sciences Po i Paris. Nå er han uavhengig analytiker.
I dette intervjuet snakker han blant annet om:
Tvilen rundt USA og Nato
Fransk atomvåpen-paraply for Europa
Trusselen mot Norge
Russland er tilbake på den internasjonale scenen, sammen med Kina. Donald Trump er ny president i USA. Det siste er det mest dramatiske, mener Goya.
– Vi europeere har en situasjon hvor vi har en sterkere russisk trussel, og alvorlig tvil om amerikansk beskyttelse og alliansen med USA.
– Kan vi stole på USA?
Goya sier at Nato utfordres av sitt viktigste medlem, USA, selv om de ikke har trukket seg ut av alliansen.
Donald Trump har flere ganger gjentatt at USA ikke vil komme land som ikke betaler nok inn til Nato, til unnsetning.
– Hvordan ser du på fremtiden til Nato?
– For å si det enkelt – vi kan ikke lenger si at vi har tillit til amerikanerne. Når amerikanerne forlater Ukraina helt, ønsker de først og fremst å etablere et reelt partnerskap med Russland. Dette er virkelig nytt, sier den franske militæranalytikeren.
Han forteller at i Europa snakkes det om at europeerne er til bry for Trump-administrasjonen i forsøket på å komme på godfot med Russland.
EU- og Nato-landene, minus Ungarn og Slovakia, oppfatter fortsatt Russland som hovedfienden.
– Hvis du for eksempel er fra Baltikum, eller Skandinavia, og ligger geografisk veldig nært Russland – hvor stor tillit kan vi ha til at amerikanerne vil være med på å forsvare disse landene?
– Det er fortsatt stor tvil om at amerikanerne vil kjempe for nordmenn, for de baltiske landene, for polakkene, hvis de skulle bli angrepet. Dette er et reelt spørsmål som dukker opp, sier Goya.
Fransk atomparaply for Europa?
President Emmanuel Macron har tilbudt å erstatte de amerikanske atomvåpnene som beskytter Europa, med landets eget arsenal av atomvåpen.
– Først av alt, la meg presisere: Vi deler ikke atomvåpen. Dette er strengt forbudt, spesielt i henhold til ikkespredningsavtalen. Du kan ikke gi atomvåpen til et annet land eller selge dem.
Atomvåpen brukes til å forsvare et lands vitale interesser. Hensikten er avskrekking, å skremme fienden fra å angripe.
– Dette er ikke bare begrenset til innenfor Frankrikes grenser. Det kan omfatte hele Europa. Du kan si at skjebnen til europeiske land også interesserer oss franskmenn. Hvis et land blir angrepet, selv truet, så angår det også oss. Det er utgangspunktet. Atombeskyttelsen kan kanskje strekke seg lenger enn Frankrike, sier Goya.
USA har lagret atomvåpen i flere land i Europa. Blant annet i Belgia, Tyskland, Nederland og Italia.
– Hvis Frankrike legger en del av sin atomstyrke til et annet land, som en erstatning for amerikanske atomvåpen, vil det være en revolusjon. Men dette er veldig hypotetisk, og vi er fortsatt langt ifra det.
Den nye dronekrigen
Det er ikke uvanlig å våkne opp til nyheten om droneangrep både i Ukraina og i Russland.
– Lærdommen fra krigen i Ukraina er at omfattende bruk av droner kan erstatte oppdrag som tidligere ble utført av luftstyrker. Vi kan ikke gjøre alt med droner, men vi kan gjennomføre massive bombeangrep. Små droner er som å ha skarpskyttere i lufta, sier Goya.
Droner kan brukes til angrep dypt inne på fiendens territorium, men også til etterretning. Droner er langt billigere og raskere å produsere enn et F35-kampfly.
EU planlegger en massiv opprustning de neste ti årene. De siste ukenes turbulens mellom USA og Europa har vært en kraftig vekker for europeiske land.
– Elektronikk og droner kan utvikles i løpet av kort tid. Det haster, for det er her vi raskest kan øke den operative effektiviteten. Vi kan gjøre det mens vi venter på en ny generasjon kampfly, som kommer om 10-15 år.
Farligere for Norge
Goya er bekymret for Norge i dagens sikkerhetspolitiske situasjon på grunn av Arktis, hav- og landområdene omkring Nordpolen.
Dette er et strategisk viktig område. Isen smelter raskt og åpner nye sjøveier og tilgang til sjeldne mineraler og andre naturressurser. Stormaktene USA, Russland og Kina viser alle stadig større interesse for Arktis.
Midt i området ligger Grønland, som Trump vil kjøpe. Og Svalbard, som er under norsk suverenitet.
– Norge ligger i sentrum av et strategisk område, hvor forholdet til USA vil bli et reelt problem. Dere befinner dere i realiteten fremst i skuddlinjen mot Russland. Norge er i sentrum av spillet i en region, som vi helt sikkert kommer til å snakke mye mer om i årene som kommer.
– Er det en fare for Norge?
– Ja, selvfølgelig. Fra det øyeblikket du har en grense til Russland, er det en risiko, det er en fare. Kanskje ikke nødvendigvis for et militært angrep, men vi må ikke utelukke det. Vi kan aldri utelukke det.
Han sier trusselen fra russerne er en trussel under terskelen til krig. Det kan være militære operasjoner for å erobre nøkkelområder, steder av strategisk betydning.
Det kan være også være sabotasjeaksjoner eller forsøk på påvirkning, eller kort sagt: hybridkrig.
– Alt dette med atomtrusselen som alltid ligger i bakgrunnen. Så Norge er faktisk fremst i skuddlinjen. Det betyr at også vi er bekymret over skjebnen til Norge, en alliert. Kanskje vi må tenke på hvordan vi kan hjelpe Norge hvis dere blir truet.
– Kun nødvendig dialog
Frankrike har blant annet soldater utplassert på Natos østflanke i Romania. Goya sier landet er forberedt på å trappe opp nærværet også andre steder i Europa, som for eksempel i Norge, hvis det er behov.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen deltok denne uka på et møte i Paris, sammen med over 30 kolleger. Han har fortsatt tillit til at USA står ved forpliktelsene i Nato, og er villig til å forsvare Europa.
– Er Norge spesielt utsatt på grunn av beliggenheten i nord ?
– Vi har et veldig avklart forhold til Russland i nord. De oppfører seg fortsatt profesjonelt, også i møte med Kystvakten vår eller grensevakter, sier Kristoffersen.
Siden 2014 har ikke Norge hatt noe militært samarbeid med Russland, men kun nødvendig dialog, understreker forsvarssjefen.
English (US)