Noen minoritetskvinner blir økonomisk misbrukt. På kurs lærer de å få kontroll over egne penger.

Ektemenn tar opp lån i konas navn uten at hun vet det. Barn tapper morens konto. Kursleder Ayesha Khan møter mange kvinner som har null kontroll over egen økonomi.

Kursleder Ayesha Khan: – Noen kvinner blir lurt av sine nærmeste og ender opp med stor gjeld fordi de ikke kan noe om økonomi og data. Foto: Siri Øverland Eriksen

– I hjemlandet var vi kvinner hjemme og laget mat. Vi visste ingenting om økonomi, sier Sulekha Awed (54).

Nå er hun en av 200 kvinner som har fullført et kurs i personlig økonomi. Stiftelsen Mangfold i Arbeidslivet (MiA) har utviklet det spesielt for minoritetskvinner som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet.

I et kursrom på Grønland i Oslo forteller Awed hvordan kurset har endret hverdagen hennes.

Sulekha Awed (t.v.) har fått mer kontroll over livet etter kurs i personlig økonomi hos kursleder Ayesha Khan. – Jeg har et enkeltpersonforetak og har laget egen pensjonsordning, sier Awed. Foto: Siri Øverland Eriksen

På kurset lærer kvinner å:

• Bruke nettbanken, passord og pinkoder. Og å huske dette.
• Betale regninger.
• Logge inn på nettportaler som Nav, Skoleportalen, Helsenorge og Skatteetaten.
• Opprette sparekonto og faste trekk.
• Vite forskjellen på Nav-stønad og lønn.

Men ikke minst lærer de å bli økonomisk selvstendig og ikke å bli økonomisk utnyttet.

Regjeringen definerer økonomisk vold som en form for vold i nære relasjoner.

– Noen kvinner blir lurt av sine nærmeste og ender opp med stor gjeld fordi de ikke kan noe om økonomi og data, sier kursleder Ayesha Khan.

Siden hun selv har minoritetsbakgrunn, har mange kvinner turt å fortelle om vonde erfaringer.

Hun løfter frem noen eksempler på hva kvinner har opplevd:

• Ektemenn og voksne barn tar opp lån i konas/morens navn uten at hun vet det.
• Ektemenn fører opp kona som eier i selskaper uten hennes vitende.
• Kvinnens lønn eller trygd går inn på felleskontoen som ektemannen råder over. Han gir henne litt lommepenger.
• Barn hjelper moren med å betale regninger i nettbanken – og forsyner seg fra kontoen.

– En 13-åring la inn fast ukentlig trekk på 100 kroner til lommepenger uten at moren visste noe, sier Khan.

– Menn har tatt opp forbrukslån på opptil 100.000 kroner i konas navn uten at hun var klar over det. Noen kvinner har lån på bolig og bil uten å vite det. Vi hører om kvinner som er blitt sittende med en gjeld på flere millioner kroner, sier Khan.

Det er særlig ved samlivsbrudd at kvinner oppdager å ha blitt lurt trill rundt. Kona trodde hun eide 50/50, men så opplever hun at mannen vil ha alt.

– Hvis alle betalinger på huset har gått fra hans konto, kan det bli vanskelig for henne å dokumentere at hun har bidratt, sier Khan.

Hun viser til SSB-forskning om at tusenvis i Norge mangler digital kompetanse, ikke minst personer med innvandrerbakgrunn.

Sulekha Awed (t.h.) mener kurs i personlig økonomi for minoritetskvinner er viktig. Kursleder Ayesha Khan ser at kvinner som ikke så vitsen med å jobbe når de likevel ikke fikk råderett over økonomien, blir motivert til å jobbe og tjene egne penger. Foto: Siri Øverland Eriksen

Snakke med en chatbot?

For mange er nettbanken et fremmed land. Passord og pinkoder er ukjente det er vanskelig å bli kjent med. Kundeservice? Tja.

– Før kunne man snakke med et menneske. Nå blir man ofte bedt om å sende en e-post eller snakke med en chatbot. Det er vanskelig, sier Sulekha Awed.

Da hun kom fra Somalia for 21 år siden, hadde hun gått ca. fire år på skole. Her har hun tatt videregående og jobbet i mange år, blant annet i barnevernet.

Hun er enke og har voksne barn som er høyt utdannet. I motsetning til andre kvinner, er hun ikke blitt økonomisk utnyttet. Men Awed er godt kjent med problemene som kursleder Khan peker på.

– Jeg kjenner mange kvinner som er blitt økonomisk misbrukt av barna eller mannen. Jeg har selv hjulpet mange av dem, sier Awed.

– Hvordan har du hjulpet dem?

– En dame som jeg hjalp, hadde vært avhengig av mannen i mange år. Den dagen de ble skilt, klarte hun ikke å gå inn på kontoen sin, betale regninger. Hun fikk sjokk da hun så at hun hadde penger. Mannen hadde betalt regninger fra hennes konto uten å vise henne hvor mye som gikk inn og ut av den. Etter at hun fikk hjelp, klarer hun seg veldig bra.

Religiøse regler skaper konflikt

På kurset tar kurslederen også opp likestilling og religiøse og kulturelle praksiser ved fordeling av økonomi.

– I islam skal mannen være familiens hovedforsørger. Kvinnen er ikke forpliktet til å betale fellesutgifter. Dette fører til konflikter, sier Khan.

Hun påpeker at noen kvinner kan bruke religiøse regler til egen fordel.

– Vi vet at høyt utdannede kvinner i godt betalte jobber kan si til mannen «det jeg tjener, er mine penger». De bruker det på seg selv. Så kan de si «dine penger er også mine penger». De utnytter at mannen har forsørgelsesplikt.

– Kvinnefrigjøringen i Norge kom da kvinner gikk ut i arbeid og fikk kontroll over egen økonomi. Det er viktig at vi tenker det samme for minoritetskvinner. Vi trenger ikke å finne opp kruttet på nytt.