NHO-sjefen vil legge karensdag på bordet

1 month ago 16



Kortversjonen

  • NHO-sjef Ole Erik Almlid krever kraftige endringer i sykelønnsordningen.
  • Han foreslår å diskutere karensdag og arbeidsgivernes kostnader.
  • Sykefraværet har økt til 7,1 prosent, høyeste nivå siden svineinfluensaen for 15 år siden.
  • Mandag starter forhandlingene for en ny fireårig IA-avtale, med mål om å redusere sykefraværet.

– Vi må legge alt på bordet, også diskusjon om innføring av karensdag. Selv om den ordningen har noen negative sider, må vi tåle å diskutere det. Vi må også diskutere innretningen på sykelønnsordningen: Når arbeidsgiverne skal ta kostnadene – og hvordan ytelsene skal skrus sammen, sier NHO-sjefen til VG.

Han legger til:

– Vi må også se på fastlegenes og NAVs rolle.

Torsdag kom det nye alarmerende sykefraværstall.

I andre kvartal var sykefraværet på 7,1 prosent opp fra 6,4 siden samme kvartal i fjor:

Det høyeste nivået siden svineinfluensaen for 15 år siden.

1,7 millioner er egenmeldt sykefravær, mens rundt ni millioner skyldtes sykefravær leger har godkjent.

Tallene kommer få dager før forhandlingene om en ny avtale for inkluderende arbeidsliv (IA-avtale) innledes mandag.

Et sentralt mål med avtalen er å få ned sykefraværet.

 Lars Martin Hunstad / VGFoto: Lars Martin Hunstad / VG

– Målet var å få ned sykefraværet med ti prosent. Nå har det gått opp med nærmere 20 prosent. Dette går ikke lenger, hverken for samfunnet eller bedriftene. Vi må tørre å tenke nytt, sier NHO-sjefen.

– Også karensdag-ordning?

– Ja, jeg mener vi må diskutere alle virkemidler, inkludert det. Vi går inn i forhandlingene om IA-avtalen med åpne holdninger til alt. Går man inn med fastlåste posisjoner så gjør vi fremtidens generasjoner en bjørnetjeneste.

LO avviser kraftig karensdag. Det kan du lese om lenger nede i saken.

I Sverige er sykefraværet veldig mye lavere og ledigheten dobbelt så høy som i Norge.

I Sverige har de en såkalt karensavdrag; et kutt første dag du er syk, tilsvarende 20 prosent av sykelønnen under en gjennomsnittlig arbeidsuke.

Svensk arbeiderbevegelse er kritisk.

Overfor Fri fagbevegelse.no sa nylig den svenske LO-nestlederen at folk tvinges til å jobbe mens de er syke og at ordningen bidrar til at folk blir arbeidsledige.

Almlid sier at de ikke går inn med fastlåste posisjoner.

– Jeg kommer ikke til å signere en ny IA-avtale for de neste fire årene, hvor man freder dagens sykelønnsordning, ved at den i stor grad videreføres.

 Lars Martin Hunstad / VGFoto: Lars Martin Hunstad / VG

Han har merket seg at en viktig årsak til økningen er lettere psykiske problemer.

Han sier at det ofte kan være bedre å være delvis i jobb, selv om man sliter litt, fremfor å sitte hjemme.

– Jobb kan være en del av veien tilbake til god helse.

Almlid mener at signalene fra Ap og Høyre er at de i stor grad vil frede dagens sykelønnsordning.

– Det er veldig vanskelig ikke å tolke at et stort flertall på Stortinget faktisk legger opp til å frede sykelønnsordningen, inkludert Høyre og Ap.

– Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sa torsdag til NTB at forhandlingene må gi effekt på sykefraværet og at «fraværet må ned»?

– Var det så veldig offensivt? Utgangspunktet inn i forhandlingene er at sykefraværet skal massivt ned. Å frede eller bare justere dagens sykelønnsordning bidrar ikke til det.

 Lars Martin Hunstad / VGFoto: Lars Martin Hunstad / VG

Han sier de erkjenner at NHO ikke har alle svarene.

– Vi vil ikke låse oss i en posisjon. Vi vil lytte og snakke med alle for å søke brede løsninger. Ingen andre bør heller gå inn i dette med låste posisjoner.

Almlid sier at det ligger masse forslag på bordet allerede, blant annet fra sysselsettingsutvalget, som må vurderes.

Han har full støtte blant NHOs medlemsbedrifter.

I deres september-undersøkelse blant 2920 medlemsbedrifter har de spurt om hva bedriftslederne mener er viktigste tiltak for å få ned langtidssykefraværet i Norge.

  • 66 prosent svarer endringer i dagens sykelønnsordning.
  • 40 prosent svarer «Se på legenes rolle i utstedelsen av sykmeldinger.
  • 35 prosent vil ha sterkere føring på bruk av graderte sykmeldinger.

– Det er en klar marsjordre fra våre medlemmer, sier Almlid.

– Mener du at arbeidstagere utnytter ordningen?

– Jeg vil ikke si at noen jukser. Vi har verdens høyeste sykefravær og det må vi gjøre noe med.

NHO-sjefen gjentar:

– Jeg skriver ikke under en ny avtale som ikke gir endringer som må til for å få ned sykefraværet. Hittil har vi mislykkes.

LOs svar

LO-nestleder Steinar Krogstad sier han er villig til å være på det meste for å få ned sykefraværet. Med ett unntak.

Bilde av

Krogstad

– Vi er villige til å diskutere alt, utenom at ytelsene skal reduseres.

– Altså ikke karensdag?

– Det er riktig.

Nei

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) er enig.

– Det er langtidsfraværet som er den største utfordringen i Norge. Det løses ikke ved karensdag, hvor man betaler første sykedag selv.

Bilde av

Høyre-Asheim med to konkrete forslag

Hun sier er helt enig med Ole Erik Almlid om at sykefraværet må ned.

– Flere forslag er på bordet og det ser vi fram til å diskutere framover. Jeg oppfatter at både arbeidsgivere og arbeidstakere er opptatt av å få ned fraværet, og at de forstår behovet for tydeligere virkemidler.

Høyre-nestleder Henrik Asheim sier de vil være med på dugnaden som må til for å få med sykefraværet.

– Vi mener staten bør ta en større del av kostnaden for korttidsfraværet og arbeidsgiver mer av langtidsfraværet. Det vil gi arbeidsgiver insentiver til å hjelpe flere tilbake i jobb. Vi vil også endre dagens sykemeldingspraksis, blant annet ved at restarbeidsevne bør fremkomme i alle sykemeldinger, at gradert sykemelding bør være hovedregelen.

Bilde av

– Tvert imot

Han går langt i å si at de ikke går for karensdag.

– Det kan ikke være slik at om man ikke er enig i at den sykmeldte selv skal få kutt i sin kompensasjon, så er det samsvarende med å frede ordningen. Tvert imot er det mye vi må få gjort. Med de høye tallene vi har håper jeg derfor at forhandlingene om ny IA-avtale også fører til reelle endringer som kan få ned sykefraværet og hjelpe flere tilbake i jobb.

Read Entire Article