Netanyahu trapper opp konflikten ved hvert veiskille

GJESTEKOMMENTAR: Mye tyder på at Israels regjering ønsker en storkrig i Midtøsten der USA er blitt trukket med.

27. september 2024: Israels statsminister Benjamin Netanyahu gir klarsignal til bombingen av Libanon under FN-toppmøtet i New York. Hittil har han trappet opp konflikten ved hvert veiskille. Foto: Israels statsministers kontor/Reuters/NTB

Det kommer stadig dårlige nyheter fra Midtøsten, og mange lurer på hvor det skal ende. Men virkeligheten «ender» ikke. Midtøstens befolkning må leve med voldens konsekvenser, selv om tv-kameraene skifter fokus.

Krigen mellom Hamas og Israel på Gaza-stripen vil denne måneden ha pågått i ett år. Den 7. oktober 2023 brøt Hamas-krigere ut av den sterkt befestede Gaza-stripen, massakrerte israelske landsbyer og tok over tusen israelske gisler tilbake til Gaza.

Israel svarte med en brutal hevnkrig som har lagt mesteparten av Gaza øde. Over 41.000 er drept, og enda flere har omkommet av skader, sult og dårlige sanitære forhold. En befolkning på over to millioner mennesker er traumatisert.

Selv om det internasjonale søkelyset har skiftet noe, pågår denne krigen fortsatt. Hamas er mer eller mindre nedkjempet militært sett, men Israel gjennomfører fortsatt luftangrep og bakkeoperasjoner. Den humanitære situasjonen er fortsatt prekær, og 97 israelske gisler holdes fortsatt i Hamas’ tunneler.

Lar seg ikke diktere

Dette har også fått konsekvenser i Libanon. Grensen mellom Israel og Libanon har vært spent helt siden 8. oktober i fjor. Hizbollah begynte da å skyte enkelte raketter over grensen for å støtte Hamas på Gaza. Israel har svart med luftangrep, særlig i det sørlige Libanon, hvor Hizbollah-militsen står sterkest. Dette har ført til at rundt 70.000 israelere er blitt evakuert fra Nord-Israel. Denne situasjonen har blitt politisk mer prekær for den israelske regjeringen etter hvert som krigen har dratt ut.

Hizbollahs kommunikasjon har vært klar: Det blir fred på Libanon-grensen når Israel inngår en våpenhvile med Hamas på Gaza. Dermed har Hizbollah forsøkt å støtte Hamas og befolkningen på Gaza ved å presse Israel fra nord. Iran har inntatt samme standpunkt.

Israel har store problemer med denne sammenkoblingen av Libanon og Gaza. For et land som ser seg selv som en regional stormakt, er det uakseptabelt å bli presset på den ene eller andre fronten. Konsekvensen av denne logikken har blitt at Israel gjør det motsatte for å vise sine fiender at de ikke lar seg diktere. Israel vil nå demonstrere at de kan føre krig på flere fronter samtidig og ikke lar seg presse til å inngå kompromisser.

Slik kan vi forstå de siste ukers eskalering i Libanon. Dette ble tydelig med de sjokkerende personsøker- og walkietalkie-angrepene midt i forrige måned. Gjennom å infiltrere Hizbollah’s forsyningslinjer fikk Israels etterretning plantet kommunikasjonsenheter med eksplosiver i hele organisasjonen. Disse eksploderte i hendene, lommene, beltene eller veskene til brukerne, med over 20 drepte og nærmere 3000 skadet. Mange av de drepte var Hizbollah-medlemmer, men blant de skadde var også hundrevis av uskyldige sivile som tilfeldigvis befant seg i nærheten.

I etterkant trappet Israel opp sine luftangrep mot Hizbollah’s militære installasjoner, men også mot sivile områder Libanons hovedstad Beirut. Det erklærte målet er å svekke Hizbollah og trygge forholdene for at israelerne i nord kan flytte tilbake til grenseområdet. Ifølge den libanesiske regjeringen har disse angrepene nå drevet en million libanesere på flukt nordover.

Budskap uten innpakning

Men Israel har også en langsiktig agenda. Dette ble tydelig over helgen da Hizbollah’s leder Hassan Nasrallah ble drept i et enormt israelsk bombeangrep mot et boligområde i Beirut. Vi vet ennå ikke hvor mange sivile som ble drept i angrepet.

Ved å ta livet av organisasjonens leder forsøker Israel å endre maktbalansen i Midtøsten. Om Hizbollah er bombet i stykker, svekker det også Irans innflytelse i regionen. Israel ønsker dermed å sende en melding til sine fiender: Ingen steder er trygge, og ingen metoder er for grusomme. Iran fikk meldingen og flyttet umiddelbart øverste leder Ali Khamenei til en spesialsikret bygning.

Storkrig med USA på banen?

Veien videre er usikker. Politikere og journalister snakker om storkrig, og ikke uten grunn. Mye av dette vil avhenge av Vestens vilje og evne til å holde Israel tilbake. Statsminister Benjamin Netanyahu har vist seg villig til å eskalere ved hvert veiskille. Dette gjør han både av personlige, innenrikspolitiske og utenrikspolitiske grunner.

Både Iran og Hizbollah har mange svin på skogen. Men i akkurat denne sammenheng har de signalisert at de ikke ønsker en større krig med Israel. Iran vil føle seg presset til å svare på Israels angrep, men vil også forsøke å holde tilbake. Irans største skrekk er en storkrig hvor USA blir involvert på Israels side.

Dessverre er det mye som tyder på at Israels statsminister Benjamin Netanyahu ønsker nettopp en slik storkrig.

• Tidligere tekster av Eirik Kvindesland
• Andre gjestekommentarer