Nedslående funn om nordmenns matvaner: – Lang vei å gå

– Jeg håpet at rapporten skulle si noe annet. Dessverre gjør den ikke det. 

Det sier divisjonsdirektør Linda Granlund for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet til TV 2.

KREVER TILTAK: Linda Granlund i Helsedirektoratet mener det må sterkere lut til for å bedre matvanene til nordmenn. Foto: Chrisrémy Berrefjord / TV 2

Fredag ble resultatene fra Nordkost 4 publisert. Det er en landsdekkende kostholdsundersøkelse gjennomført av Universitetet i Oslo.

– Den største erkjennelsen er at vi har lang vei å gå. Skal vi få kostholdet i riktig retning, må det sterke virkemidler til, sier Granlund.  

Ifølge Helsedirektoratet er det særlig én ting som er utslagsgivende for hva vi velger å legge i handlekurven. 

For mye rødt kjøtt 

Det er særlig inntaket av frukt, bær og grønnsaker og fisk som er for lavt.

Samtidig er inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt høyere enn den anbefalte øvre grensen for inntak, heter det i rapporten. 

GLADE I KJØTT: Nordmenn spiser fremdeles for mye rødt kjøtt. Foto: Heiko Junge / NTB

– Er du bekymret? 

– Jeg synes at det er ganske bekymringsfullt. Vi vet at et sunt kosthold er en viktig faktor for god helse og et godt liv og at det kan forebygge mange sykdommer.

Samtidig er et usunt kosthold forbundet med mange negative konsekvenser for helsen vår. 

– Det øker risikoen for en lang rekke sykdommer.

Store forskjeller 

Undersøkelsen finner også at det er stor forskjell på kostholdsvanene i ulike grupper i befolkningen. 

For eksempel har eldre et kosthold med mer poteter, frukt, bær og fisk, som anses som sunt. 

Yngre har i stedet et høyere inntak av ris, pasta, kjøtt, kjøttprodukter, saft og brus.

– Funnene blant unge er veldig interessante, men også skremmende. Hvis de opprettholder de samme kostholdsvanene fremover, så har vi et stort problem, sier Granlund. 

Sosioøkonomisk bakgrunn spiller også inn. De med høyere utdanning har på flere områder et noe sunnere kosthold enn deltagere uten høyere utdanning. 

MER GRØNNSAKER: Inntaket av grønnsaker er imidlertid litt høyere enn tidligere, viser undersøkelsen. Foto: Christian Roth Christensen / TV 2

De med høyere utdanning spiser mer frukt, bær og grønnsaker, nøtter og frø. 

Når det gjelder konsumet av alkohol, peker eldre seg ut i negativ forstand. 

De har et høyere inntak av alkohol enn yngre deltagere og deltagere med høyere utdanning et høyere inntak av alkohol enn deltakere uten høyere utdanning.

– For mye mettet fett

Inntaket av mettet fett er også for høyt, mens inntaket av karbohydrater er litt under det som anbefales. 

– De aller fleste vet hva et sunt kosthold er, men så kan det likevel være veldig vanskelig å endre vanene. Det er ikke enkeltmannen i gata sin skyld. Det er ikke godt nok tilrettelagt i samfunnet for gode valg, sier Granlund. 

Flere næringsstoffer i befolkningens kosthold er i tråd med rådene, mens disse får vi for lite av, viser undersøkelsen:

KUNSTIG SUKKER: Sammenlignet med undersøkelsen i 2010 har vi et lavere inntak av brus og saft med sukker, men et høyere inntak av kunstig søtet saft og brus. Foto: Martin Leigland / TV 2

• Inntaket av folat og kalsium (kun kvinner) var rett under anbefalt inntak.
• Inntak av selen var lavere enn anbefalt. 
• Særlig inntaket av vitamin D var avhengig av bruk av kosttilskudd for å komme opp i anbefalt inntak. 

Siden forrige kostholdsundersøkelse i 2010/2011, har også inntaket av poteter, brød, fisk og frukt/brød gått ned.

– Trenger en modig politiker 

Granlund viser til at det er særlig én ting som er førende for hvilke valg nordmenn tar i matveien. 

– Når vi spør om hva folk legger mest vekt på når de skal kjøpe mann, er pris det viktigste. Så kommer smak og så kommer helse, sier hun. 

Derfor mener hun at det er viktig å se på faktorene hun omtaler som pris og tilgjengelighet. 

– Vi må redusere skatter og avgifter på varer som vi ønsker at folk skal spise mer av. Det er et politisk virkemiddel, og ikke noe vi kan bestemme.

– En modig politiker innførte røykeloven. Nå trenger vi en modig politiker på kosthold.

I tillegg mener hun at politikerne må se på hvordan matomgivelsene er tilrettelagt i samfunnet. Med et bakeri på hvert hjørne i sentrum, som lukter kjempegodt, er det vanskelig å ta gode valg, mener Granlund. 

– Du skal ta mange bevisste valg i løpet av en dag for å unngå å spise usunt.

Klart råd 

Selv om hun mener politikerne har det største ansvaret, har hun også to klare råd til befolkningen. 

– I en hektisk hverdag lager vi ofte de samme middagsrettene som går fort unna. Jeg vil oppfordre folk til å sette seg inn i vegetarmat. Bønner og linser er veldig sunt, men også billig.

I tillegg slår hun et slag for å ta tilbake lørdagen. 

– Spis et sunt hverdagskosthold i ukedagene, så kan du heller skeie litt ut i helgen. Det kan ikke være lørdag hele uken.