Naturen taper når regjeringens politikk ikke henger sammen

KOMMENTAR: Regjeringens mål for klima og natur henger ikke sammen. Det viser stortingsmeldingen om natur.

Det utbyggerne kaller SG Energipark, er egentlig urørt natur i nærheten av turistforeningshytta Tomannsbu. Foto: Helge Johanson

Fredag ettermiddag skulle klima- og miljøministervikar Tore O. Sandvik (Ap) og landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) presentere regjeringens stortingsmelding om bevaring av natur.

Etter at Sandvik hadde brukt rundt 20 minutter på å gå gjennom meldingen og fortelle om hvordan regjeringen skal ta vare på naturen, var det Pollestads tur.

Pollestad, som tidligere i år sa til VG sa at «alle de 44.000 naturinngrepene som skjedde mellom 2017 og 2022 var verdt det og at vi må bygge ned mer natur», sto nå på podiet på pressekonferansen og leste fra en lapp.

«Dette er en melding jeg er veldig stolt av», sa Pollestad, og la til noe om bærekraft og framtidige generasjoner, før han tuslet ned igjen. Pollestad har fått voksenkjeft fra sjefen, statsminister Jonas Gahr Støre. Støre sa til NRK forrige uke at han har hatt et alvorsord med Pollestad.

For regjeringen kan ikke si rett ut at den nedprioriterer naturen, selv om det i praksis er det som skjer.

Naturavtale

Stortingsmeldingen følger opp Naturavtalen fra Montreal i 2022, der landene forpliktet seg til å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. 30 prosent av all natur som er delvis ødelagt, skal være restaurert innen 2030.

I meldingen understreker regjeringen at naturvern og klimapolitikk må ses i sammenheng. Men samtidig er den et godt eksempel på dobbeltkommunikasjon.

Stortingsmeldingen peker blant annet på at utbygging av fornybar energi kan føre til naturinngrep som påvirker økosystemer og kulturmiljøer. Derfor må miljø- og samfunnsinteresser veies nøye mot fordelene med ny fornybar energiproduksjon.

Og nettopp her er det at regjeringens mål krasjer med hverandre. Den sier at denne meldingen vil gi kommunene flere verktøy for å verne natur. Samtidig presser de på for å få bygget mer vindkraft i norske kommuner.

«Vi tar grep for en mer arealgjerrig politikk med utgangspunkt i lokalt selvstyre og respekt for urfolks rettigheter», sa Sandvik.

Regjeringen peker selv på nedbygging av natur kan gi tap av økosystem, true arter og være en kilde til klimagassutslipp.

Samtidig sa Sandvik at ved konflikter mellom ulike utbyggingsformål, skal særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, samfunnskritisk digital infrastruktur og forsvar vektes tungt.

Men ifølge meldingen er det nettopp kraft- og nettutbygging som har stått for mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur de siste fem årene.

Tomannsbu

Et godt lokalt eksempel på en slik interessekonflikt er Hydro Rein og IOWN Energys forespørsel til Sirdal kommune om å få levere et planinitiativ for et vindkraftprosjekt ved DNT-hytta Tomannsbu. Planen er å bygge 50 vindturbiner med 200 meters høyde i det selskapet kaller SG Energipark, men som i realiteten er urørt natur.

Hvis vi bruker regjeringens egne beregninger for direkte fysiske inngrep for vindparken, samt resten av planområdet inkludert anleggsveier, betyr det at dette prosjektet vil føre til naturinngrep på rundt 35 km². Det er et areal som tilsvarer halve Sola kommune.

Atkomstvei til området er aktuelt både fra Hunnedalen og fra Skreådalen. Kart fra forskningsinstituttet Nibio viser at det er myr både i Skreådalen og på strekningene Skreådalen–Tomannsbu og Hunnedalen–Tomannsbu.

Stortingsmeldingen omtaler viktigheten av myr i sammenheng med vindkraftutbygging: «Nedbygging av disse kan føre til store klimagassutslipp. Det legges vekt på at det bør unngås å bygge ned karbonrike arealer som myr, både for å bevare naturmangfoldet og redusere klimautslipp.»

I 2013 anbefalte skotske forskere å unngå vindkraft på urørt myr. Utslippene av karbon fra myra ville kunne bli større enn utslippskuttene fra vindkraften, mente de.

«Jeg er ganske sikker på at klimaeffekten ikke er så positiv som man har regnet med», sa Anders Lyngstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet, til NRK om planen for å bygge ut store mengder vindkraft i norsk natur for å begrense CO₂-utslipp.

Miljødirektoratet har foreslått å frede all myr i Norge. Men dette innspillet har regjeringen ikke fulgt opp i stortingsmeldingen. De har heller ikke tatt med konkret hvordan havområdene skal bevares, det vil komme senere. Og da vil dette komme i konflikt med regjeringens kontroversielle plan for å utvinne havbunnsmineraler.

Historisk satsing?

Støre sa til NRK at denne meldingen kom til å bli en «historisk stor satsing» på naturfeltet. Og at regjeringen setter av 100 ferske millioner til natur i det nye statsbudsjettet. Blant annet 30 millioner kroner til restaurering av natur, som for eksempel myr.

Men er virkelig 100 millioner så mye? Til sammenligning kostet restaureringen av naturen på Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell 585 millioner kroner.

Og hva med ikke å bygge ned natur til å begynne med? Hva med ikke å bygge ned myr, og for eksempel bare bygge ut vindkraft i såkalte «grå» områder, områder som allerede er bygget ut?

Og hva med å satse på energieffektivisering og prioritere hva vi skal bruke kraften til, i stedet for å skape en forestilling om at det er vindkraft, mer kraft- og nettutbygging og nedbygging av natur som skal få ned klimagassutslippene?

Alle som jobber i mediene og med kommunikasjon vet at dersom man vil ha minst mulig blest og diskusjon om en sak, er fredag ettermiddager et godt tidspunkt å legge den fram på.

Derfor var det kanskje ikke helt tilfeldig at denne meldingen ble lagt fram en fredag ettermiddag.