Nattens politilogg - Biler og mopeder forstyrret nattero

Kvinnefronten er kritisk til regjeringens forslag til ny abortlov. For enkelte kan det bli vanskeligere å ta abort, frykter leder Cathrine Linn Kristiansen.

I dag kan kvinner ta abort etter uke 12 hvis «det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Regjeringen foreslår nå at medisinske tilstander hos fosteret som hovedregel ikke skal gi direkte adgang til å innvilge abort etter uke 18. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) avviste at endringen var en innstramming, da han la frem lovforslaget fredag. Det er lederen i Kvinnefronten uenig i.

– Dette er å gå med på premissene til de som ønsker totalforbud mot abort. Det er premisset om at kvinner diskriminerer og sorterer når de tar avgjørelsen om å ta abort, sier hun til Klassekampen.

Kristiansen mener at kvinner påføres skyld og skam gjennom ordlyden i forslaget, og kaller det «politikk for å please noen kristne, konservative miljøer».

– Selvbestemt abort er faktisk kvinners menneskerettighet. Vi må slutte å snakke om abort som en rettighet vi helst ikke skal bruke, sier hun til avisen.

Klassekampen skriver at Kvinnefronten i utgangspunktet ikke ønsker noen grense for når kvinner kan velge å gjennomføre en abort. Lederen i Kvinnefronten understreker at hun er glad for at regjeringen går inn for å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18.

– Vi er kjempeglade for å ha fått utvidet grensen og tar en halv kake for det. Men det er fortsatt en lang vei å gå.

Det er akkurat nå 73 aktive kriminelle nettverk i Norge, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne til Dagens Næringsliv.

– Det er flere tusen mennesker som er involvert i den type kriminalitet i Norge per i dag, sier Kvigne til avisen.

Hun mener at ikke alle de 73 nettverkene har det samme høye voldspotensialet, men sier det er viktig å både kartlegge hvor mange det er, hvilke kapasiteter de besitter, og hvilken type kriminalitet de er involvert i. Det er også viktig å ha kontroll på om nettverk samarbeider, forteller hun.

– Vi får ny informasjon hele tiden og følger den tett. Vi vil hele tiden oppleve at nettverk vokser opp, eventuelt deler seg eller forsvinner.

Siden 2019 har politiet gjennom en nasjonal operasjon kartlagt de kriminelle nettverkene. Denne kartleggingen har gitt politiet god oversikt over hvem som er de sentrale aktørene, sier Kvigne.

Fredag i 19-tiden mistet 47 husstander i Lyngdal kommune strømmen som følger av et strømbrudd. Det er mellom Jåsund og Spangereid i Lindesnes strømbruddet har oppstått.

– VI har strømbrudd i Lyngdal og flere steder langs kysten for øyeblikket. Vi har ikke oversikt over hva det skyldes enda, men det er trolig værrelatert. Det blåser ganske kraftig nå, sier Nils Tore Augland, kommunikasjonssjef i Glitre Nett.

Augland forteller det er montører ute som leter etter feil og prøver å seksjonere nettet slik at færrest mulig kunder blir berørt.

– For øyeblikket har vi 47 kunder i Lyngdal, og 230 kunder i Mandal. Det er sannsynligvis et tre som har falt over linja. Jeg har sett at det har gått flere trær over ulike veier flere steder langs kysten nå, så det er sannsynligvis vinden som er årsaken til strømbruddene.

– Vi jobber med å få retta feilen så fort som mulig, og vi håper kundene får tilbake strømmen så fort som mulig, sier Augland.

Tidligere langrennsverdensmesteren Trude Dybendahl er død, 58 år gammel.

Sønnen Torjus Dybendahl Hartz bekrefter idrettsprofilens bortgang overfor NTB. Han ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer.

Dybendahl, som representerte Oslo-klubben Kjelsås, ble verdensmester på 5 kilometer klassisk i VM i italienske Val di Fiemme i 1991. Det er hennes fremste meritt.

– Det er med stor sorg vi mottar beskjeden om at Trude Dybendahl er gått bort, bare 58 år gammel, sier skipresident Tove Moe Dyrhaug til NTB.

– Skiforbundet minnes en stor skiløper og et varmt, raust menneske. Vi er mange som aldri vil glemme VM-gullet hennes på 5-kilometeren i Val di Fiemme i 1991 eller OL-sølvet i stafett på hjemmebane under Lillehammer-OL, legger hun til.

Hun var i tillegg del av det norske stafettlaget som tok sølv på stafetten i Lillehammer-OL i 1994. Ved siden av de nevnte triumfene inneholdt karrieren til Dybendahl ytterligere to stafettsølv i OL og fem VM-medaljer.

Hun ble også norgesmester en rekke ganger.

– Trude Dybendahl var en langrennsløper som virkelig satte farge på ski-NM, kanskje spesielt på stafett med Kjelsås IL. Skifamilien minnes et medmenneske som mange vil savne, sier skipresident Dyrhaug.

Streiken blant kabinansatte i SAS trappes kraftig opp onsdag, sier leder Jørn Eggum i Fellesforbundet til VG.

– Vi ser ingen annen løsning enn å kjøre hardt mot hardt mot SAS. Vi varsler derfor en kraftig opptrapping av streiken fra førstkommende onsdag, hvor vi tar ut alle våre kabinansatte i SAS, rundt 550, inkludert de 115, sier Eggum til avisa etter et møte i forbundet fredag formiddag.

Dagbladet Børsen omtalte opptrappingen først.

Også Parat har varslet et streikeuttak på fem medlemmer fra fredag, med opptrapping til 40 medlemmer i løpet av helgen.

Børsen var først ute med å melde om opptrappingen. Leder Martinus Røkkum for SAS Norges kabinforening i Parat sier til Børsen at også Parat trapper kraftig opp.

– Fra onsdag morgen tar vi ut alle som skal på jobb.

Politiet har utvidet siktelsen mot Marius Borg Høiby og har delt etterforskningene mot ham mellom to politidistrikter.

Politiet opplyser at Høiby også er siktet for trusler mot kvinnen som han allerede er siktet for vold mot. 27-åringen innrømmet i forrige uke i en skriftlig uttalelse kroppskrenkelser og skadeverk.

– Siktelsen er utvidet til også å omfatte trusler på bakgrunn av en telefonsamtale mellom fornærmede og Høiby søndag 4. august, skriver politiinspektør Henriette Taxt Røstadli i en pressemelding fra Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.

Høibys forsvarer Øyvind Bratlien sier til Aftenposten at Høiby ikke har tatt stilling til den nye siktelsen.

Kvinnen var torsdag ettermiddag i et nytt avhør hos politiet. Avhøret varte i tre timer, men etterforskerne ble ikke ferdige og har avtalt et nytt avhør med kvinnen, skriver Aftenposten.

Siktelsen mot Høiby omfatter foreløpig ikke vold eller trusler mot to av hans ekskjærester, Nora Haukland og Juliane Snekkestad, som begge har anklaget Høiby for vold og trusler og vært i avhør hos politiet. Disse sakene undersøkes av politiet som mulig mishandling i nære relasjoner.

– Høiby er foreløpig ikke siktet i de øvrige sakene, skriver politiet fredag.

Etterforskningen som pågår rundt forholdet Marius Borg Høiby hadde til Juliane Snekkestad, er overført til Sørøst politidistrikt. De to var kjærester og samboere fra 2018 til 2022 og bodde deler av tiden i Tønsberg.

– Forholdet der Juliane Snekkestad er fornærmet, etterforskes av Sørøst politidistrikt, fordi forholdet primært har foregått der. Oslo politidistrikt etterforsker saken der Nora Haukland er fornærmet, skriver politiet.

Høiby skulle også etter planen avhøres torsdag, men dette ble utsatt til neste uke.

– Saken har stor allmenn interesse, og vi får mange spørsmål om Høiby er under etterforskning for andre forhold. Politiet vil derfor informere om ytterligere en anmeldelse. Borg Høiby ble 7. august 2024 anmeldt for brukstyveri av en scooter. Saken etterforskes som ulovlig besittelse av løsøre. Det er en annen fornærmet i denne saken enn de øvrige, skriver Oslo politidistrikt fredag ettermiddag.

– Dette er samtlige saker Oslo politidistrikt per nå har under etterforskning mot Høiby.

Marius Borg Høiby er sønn av kronprinsesse Mette-Marit. Han er del av kongefamilien, men ikke medlem av kongehuset.

Trond Erik Wennevold har sendt e-post til Lyngdal kommune der han spør om når det er planlagt at det blir lys i stolpene i Rosfjordveien.

– Det hadde vært supert hvis det ble ordnet før morgenene blir mørke, slik at ungene har lys når de sykler, skriver han i e-posten.

Wennevold henvendte seg også i fjor sommer til kommunen, der han ba kommunen iverksette flere trafikksikkerhetstiltak for å unngå ulykker på den kommunale veien.

Prisene på nye boliger har økt kraftig det siste året. Fra andre kvartal i fjor til samme periode i år steg prisene med 4,8 prosent.

Oppgangen i andre kvartal var på 2,5 prosent fra årets første kvartal, viser tall fra SSB.

Veksten var størst for blokkleiligheter og småhus. Prisene gikk opp med 5,7 prosent fra andre kvartal i fjor til samme kvartal i år, og sammenlignet med årets første tre måneder var oppgangen på 4,8 prosent.

Prisstigningen er svakere for eneboliger, som steg med 2,7 i pris i perioden. Imidlertid var det prisnedgang mellom årets første og andre kvartal på 2,2 prosent.

For bruktboliger økte eneboligprisene 0,8 prosent, mens prisene på småhus og blokkleiligheter steg med henholdsvis 1,9 og 2,6 prosent.

Det ble brudd i meklingen mellom SAS og kabinpersonalet. Dermed blir det streik fra fredag morgen.

Både Parat og Fellesforbundet bekreftet overfor NTB like etter klokken 5.30 at det var brudd i meklingen.

Det er uenighet om både arbeidsvilkår og lønn, sier Martinus Røkkum, leder for SAS Norge Kabinforening i Parat.

– SAS har ikke vært villige til å imøtekomme oss på noen av våre krav. Vi hadde derfor ikke noe annet valg en å gå til streik, sier han.

Han sier alle SAS-flygninger på litt sikt vil bli rammet, og at SAS-flyene vil bli stående på bakken fram til deres krav er godtatt.

NHO mener derimot at SAS har strukket seg langt for å komme de kabinansatte i møte både når det gjelder lønn og arbeidstid.

– Vi beklager de ulemper og den usikkerhet de reisende nå kan bli utsatt for, sier administrerende direktør Erik Lahnstein i NHO Luftfart.

– Det er spesielt uheldig med en konflikt i en situasjon der selskapet er under konkursbeskyttelse og restrukturering og fortsatt taper penger. Denne konflikten bidrar til å gjøre en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere, sier Lahnstein.

Fellesforbundet har varslet at 115 av deres medlemmer tas ut i første streikeuttak fredag. Parat har varslet at fem medlemmer blir tatt ut fra fredag, mens de raskt vil trappe opp med til sammen 40 medlemmer i løpet av helgen.

Partene står klare til å trappe ytterligere opp dersom en eventuell streik drar seg ut.

Forbundssekretær Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet sier at de kabinansatte i lang tid har båret mye av byrden nedskjæringene i SAS har medført.

I en pressemelding skriver forbundet at stadige kriser har ført til oppfordring om mer fleksibilitet, kutt i lønn og uforsvarlige arbeidsvilkår.

– Nok er nok, sier Sivertsen.

Fellesforbundet opplyser at begynnerlønn for en kabinansatt i SAS i dag er 27.500 kroner, og at det ikke er tillegg for kvelds-, natt- eller helgearbeid.

– Folkene våre i kabin er rett og slett slitne. Grensen for mer fleksibilitet er for lengst overtrådt, sa Sivertsen før meklingen startet.

Sivertsen mener de kabinansatte har fremsatt «rimelige krav om to frihelger i måneden for å kunne opprettholde et minimum av sosialt liv og en daglig spisepause et annet sted enn ved dokøen til de reisende».

Virussykdommen blåtunge har spredt seg raskt i Europa, og nå er den påvist hos mange sauer i Danmark. Veterinærinstituttet sier de følger situasjonen tett.

I Danmark ble det første tilfellet på 16 år påvist hos sau tidligere i august, og siden da har viruset spredt seg til minst 14 besetninger, skriver instituttet i en pressemelding.

Blåtunge er en såkalt liste 1-sykdom i Norge, og mistanke om smitte skal umiddelbart meldes til Mattilsynet.

Sykdommen smitter ikke direkte mellom dyr, men via det blodsugende insektet sviknott. Smitten skjer på sommeren når sviknotten er aktiv, og det er i hovedsak sau og storfe som rammes.

Viruset fører hovedsakelig til klinisk sykdom hos sau, og det kan være dødelig. Også storfe kan bli syke, men da gjerne mildere.

Typiske symptomer er feber, nedstemthet, hevelse i hode og ører, rennende nese, øyne og munn og sårdannelser i munn og nese.

Ved midnatt går fristen ut for meklingen mellom SAS og kabinpersonalet. Med timer igjen av meklingen er SAS optimister på å finne en løsning.

– Vårt fokus nå er på meklingen som foregår hos Riksmekleren, der vår klare forventning er at vi sammen vil komme fram til en avtale som begge parter kan leve godt med på sikt, sier SAS' pressesjef Øystein Schmidt til NTB.

SAS Norge kabinforening hevder SAS sitt kabinpersonale ligger mellom 15 og 30 prosent bak Norwegian.

– Lønnsforskjellen er så stor at vi er nødt til å få et bra lønnstillegg for at det skal gå gjennom hos våre medlemmer. Det håper vi at arbeidsgiver skjønner, har kabinforeningens leder Martinus Røkkum uttalt til NTB.

Schmidt i SAS understreker at flytrafikken går som normalt inntil en eventuell konflikt er et faktum.

– Dersom det mot formodning skulle bli streik, vil vi selvsagt gjøre alt vi kan for å begrense omfanget, og det er i denne sammenheng viktig å påpeke at det i første omgang kun vil være snakk om mindre trafikale konsekvenser, sier Schmidt.

Han opplyser at de vil gjøre alt for at passasjerer som blir rammet av en eventuell kansellering eller forsinket flyging kommer seg av gårde raskest mulig.

Kabinansattes Forbund har varslet at 115 av deres medlemmer tas ut i første streikeuttak fra fredag. Parat har varslet at fem medlemmer blir tatt ut fra fredag, mens de raskt vil trappe opp med til sammen 40 medlemmer i løpet av helgen.

Og partene står klare til å trappe ytterligere opp dersom en eventuell streik drar seg ut.

Prinsesse Märtha Louises manager, Carina Scheele Carlsen, anklager politiet for å ha lekket informasjon om vielsesstedet i Geiranger til pressen.

«Vi har etter beste evne forsøkt holde dette hemmelig, og ingen i pressen har klart å få denne informasjonen selv om det er en del som vet om det nå», skriver Carlsen i et brev til Møre og Romsdal politidistrikt, som TV 2 har fått tilgang til.

Carlsen reagerer på at pressen fikk vite av politiet at prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett skal vies på Vinjevollen i Geiranger.

– Dette får selvfølgelig konsekvenser for oss i form av at nå får den delen av pressen vi ikke er så begeistret for, lang tid på å planlegge hvor de kan stå for å få best mulig bilder og alt som hører med det, skriver manageren.

Det var i et vedtak om at TV 2 og NRK får unntak fra et droneforbud under bryllupet, at politiet røpet vielsesstedet.

– Vi er lei oss for at dette ble kjent i mediene uten at vi fikk informere arrangør i forkant, sier stabssjef Hans Martin Gridseth i Møre og Romsdal politidistrikt til TV 2.

Han understreker at det ikke ligger i politiet sitt oppdrag å legge føringer for pressen, utover det sikkerhetsmessige.

TV 2 har vært i kontakt med Carina Scheele Carlsen, som viser til presse- og kommunikasjonsansvarlig for bryllupet, Simon Eriksen Valvik.

– Denne dialogen velger vi å holde internt, sier han.

Politiet iverksatte torsdag en redningsaksjon etter at en person ble truffet av stein i Gjendesheim i Vågå kommune. Personen omkom, opplyser politiet.

Det var en mann og en kvinne i turfølget, et utenlandsk par. Det var mannen som ble truffet av steinen. Kvinnen varslet politiet om hendelsen.

– Den andre i turfølge blir ivaretatt av kriseteam og politiet, opplyser Atle Bernhoft Von Obstfelder i Innlandet politidistrikt til pressen.

Ulykken skjedde på Blomsterstien mellom Gjendesheim og Memurubu. Politiet vurderer nå om stien skal stenges.

– Det har ikke gått et ras, men en stein har løsnet og truffet avdøde, opplyser Von Obstfelder.

Det er ikke kjent hvor stor steinen var. Politiet meldte om hendelsen klokken 11.19 torsdag.

Von Obstfelder opplyste at luftambulansen slet med å komme seg inn til ulykkesstedet på grunn av tett skydekke.

Politiet fikk ved 10.30-tiden torsdag melding om et jord- og steinras ved Vollebakken og ned på fylkesvei 4152 ved Drangeid i Flekkefjord.

Det skal ifølge politiet være en støttemur knyttet til en boligtomt som har rast ut og utløst raset.

Deler av veien ble sperret som følge av raset.

Både politi og brannvesen rykket ut. Vegtrafikksentralen ble varslet, og de varslet igjen sin entreprenørvakt.

Nødetatene overlot etter hvert området til entreprenør, som fjernet massene fra veibanen.

Man antar at det er den kraftige nedbøren som har forårsaket raset.

MDG vil jobbe for å utsette skolestart til sju år, heter det i utkastet til nytt partiprogram. – Barn trenger lek, ikke lekser, sier nestleder Ingrid Liland.

– Da Arbeiderpartiet flyttet skolestart fra sju til seks år, ble barna lovet en myk overgang fra barnehage til skole i første klasse. I realiteten blir mange barn møtt med skjerm og lekser fra første uke, sier Liland, som også leder programkomiteen i partiet. Torsdag formiddag lanserer hun det nye utkastet til partiprogram for perioden 2025–2029 på en elektrisk båt i Oslofjorden.

Utkastet inneholder flere forslag for de minste barna, deriblant: * Gjøre det enklere å få innvilget utsatt skolestart* Jobbe for å utsette skolestart til 7 år, og starte systematisk utprøving av fleksibel skolestart etter modenhet.* Innføre en ekstra ferieuke for foreldre med barn opp til 12 år.* Redusere bruken av skjerm i barneskolen, inkludert hjemsending av digitale enheter fra 1.–7.

– Mange foreldre føler seg maktesløse når de ser at barnet sitt ikke er klar for skole. Det et trangt nåløye for å få utsatt skolestart, men det er foreldre som kjenner barna sine best. Mens vi venter på å utsette skolen med ett år, bør vi starte med systematisk utprøving av fleksibel skolestart etter modenhet og la det være opp til foreldrene, sier Liland.

Nestlederen mener at det særlig er gutter som taper på at mange starter på skolen før de er klare for det.

– Barn som er født sent på året, ender oftere opp som spesialundervisningselever. I Danmark starter nesten halvparten av gutter født i desember senere på skolen, mens i Norge er det nesten ingen. Både barna og skolen vil få det bedre med mer fleksibel skolestart, sier Liland.

Før sommeren fikk regjeringen en rapport som så på hvordan det funker med seksåringer på skolen.

Oppstartsalderen ble senket fra sju til seks år for 27 år siden. Det første året skulle i utgangspunktet være lekbasert, men rapporten konkluderte med at leken har måtte vike for strukturert læring.

I et intervju med NTB sist helg sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) at hun ikke vil endre på alderen for skolestart.

– Vi skal ikke tilbake til at seksåringene skal gå i barnehagen. Men det er så viktig at førsteklassingene har mer lek enn det har vært tidligere, sa Nordtun.

Partene i arbeidslivet forventer en årslønnsvekst på 5,1 prosent, viser Norges Banks forventningsundersøkelse. Det er en svak økning fra forrige kvartal.

– Økonomiekspertenes forventninger til gjennomsnittlig årslønnsvekst i inneværende år er 5,1 prosent, uendret fra forrige kvartal, heter det i Norges Banks forventningsundersøkelse for tredje kvartal.

Videre skriver de at partene i arbeidslivet forventer en årslønnsvekst på 5,1 prosent, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal. Næringslivslederne forventer en årslønnsvekst i egen bedrift på 4,8 prosent for inneværende år, ned 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Når det gjelder reallønnsveksten, forventer økonomene en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5 prosent i inneværende år. Det er opp 0,3 prosentpoeng fra forrige kvartal. Partene i arbeidslivet har lagt sitt anslag ett hakk under, med en forventning om reallønnsvekst på 1,4 prosent i samme periode, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Økonomene anslår en prisstigning på varer og tjenester på 3,1 prosent om tolv måneder, en nedgang på 0,5 prosentpoeng fra forrige kvartal.

Partene er i arbeidslivet er godt på linje med Norges Bank sine forventninger til lønnsvekst, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank1 SR-Bank.

– Det er betryggende og gjør at Norges Bank kan puste lettet ut, sier han til NTB.

Han mener det er vel så interessant å se til hva som kommer neste år, hvor partene i arbeidslivet venter en reallønnsvekst på 0,9 prosent.

– Partene venter dermed litt lavere reallønnsvekst neste år enn det Norges Bank har lagt til grunn. Dette er dermed positivt med tanke på renteutsiktene, sier Knudsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener forventningene om høyere reallønnsvekst er en bekreftelse på at norsk økonomi er på rett vei.

– Regjeringens klare mål har vært at folk skal få bedre råd, og nå ser vi at vi er ved et vendepunkt som gjør at kjøpekraften vil øke for folk i år, sier Støre til NTB.

– Det er svært viktig etter flere år der mange har opplevd svekket kjøpekraft. I tillegg har regjeringen gjort tydelige politiske valg for å redusere prisen for barnehage og skolefritidsordningen, tilføyer han.

Plantasjens hovedeier, svenske Ratos, varsler at de går for rekonstruksjon i Norge, Sverige og Finland. Alle Plantasjen-butikkene holder åpent inntil videre.

Det opplyser Ratos i en børsmelding torsdag morgen, ifølge Dagens Næringsliv og E24.

«Restruktureringens formål er å nedskalere butikknettverket, optimalisere leasingkontraktene og finne den rette størrelsen for organisasjonen,» heter det i børsmeldingen.

En rekonstruksjon betyr at selskapene åpner forhandlinger med kreditorer uten å risikere å gå konkurs.

Plantasjen Norge skriver i en pressemelding at alle deres butikker vil holde åpent inntil videre.

– Vår ambisjon for Plantasjen Norge AS er å sikre et solid butikknettverk som viderefører gode kundeopplevelser for våre nåværende og fremtidige kunder, sier Plantasjen Group-sjef Jesper Lien.

De skriver at de ikke har oppnådd tilstrekkelig lønnsomhet til tross for betydelige kostnadstiltak. Markedet er preget av høy inflasjon, noe som har hatt konsekvenser for både planteprisene og plantesalget, skriver de.

– Første steg i rekonstruksjonen vil være å nå ut til utleierne våre for å starte en dialog for fremtidig samarbeid og vilkårene rundt butikkdrift i Norge, sier Lien.

En gutt i ungdomsskolealder ble før sommeren innlagt på sykehus med alvorlige skader etter en kvelningslek med opphav fra Tiktok, kalt «headlock challenge».

Den 14 år gamle gutten ble innlagt på Stavanger universitetssjukehus (SUS) i fem uker i mai, skriver Stavanger Aftenblad.

– Denne leken er livsfarlig. Du kan aldri vite hvor lang tid det tar før den andre personen får alvorlige skader, sier avdelingssjef Mehdi Rezai ved nevrosenteret på SUS.

Utfordringen går ut på å holde en person i et slags kvelertak eller brytegrep som stenger luftveiene, og man skal slippe grepet når personen blir holdt fast gir signal. Poenget er å holde ut lengst mulig.

– Å holde noen i en såkalt «headlock» kan ikke bare føre til besvimelse, men også alvorlig hjerneskade og i verste fall død, sier legen til avisen.

Gutten besvimte etter å ha eksperimentert med utfordringen sammen med kompiser, og traff en fortauskant da han gikk i bakken. Han fikk påvist alvorlige hodeskader.

Etter hendelsen ble det sendt ut en epost til samtlige ungdomsskoler i Stavanger kommune fra rektoren på skolen gutten gikk på, for å advare foresatte om lignende trender i sosiale medier.

– Slike utfordringer kan få svært alvorlige konsekvenser. Vi ønsker å rette fokus på hva som spres via sosiale medier, der barn og ungdom i noen tilfeller ikke ser alvoret og konsekvensene ved å teste ut slike utfordringer, sto det i eposten ifølge Stavanger Aftenblad.