Nato-toppmøtet: Europa tar ansvar, Trump raser på sidelinjen

Rett etter ankomsten til Ankara gjorde president Donald Trump det klart at han egentlig hadde hatt lyst til å droppe hele toppmøtet. Det var bare vennskapet med Tyrkias president Erdogan som fikk ham til å ta turen.

Så fulgte en harang med refs av europeiske Nato-allierte. Ingenting nytt, men det ble oppfattet som et varsel om at Trump ikke hadde noe ønske om å bidra til at alliansen framstår samlet.

Grønland må bli amerikansk av hensyn til USAs sikkerhet. Europeisk allierte sviktet USA i krigen mot Iran. De feilet i Trumps testing av lojalitet.

Spania var verstingen. Trump har bedt USAs finansminister om å kutte all handel med landet. Men også Italia, Frankrike, Tyskland og Storbritannia ble refset for å ha lagt begrensninger på bruk av territorium og luftrom i angrepene på Iran.

Kritikken ble gjentatt da Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte møtte pressen før åpningen av det formelle toppmøtet i morges.

–Jeg har alltid følt at familier hvor du iblant krangler litt med hverandre er mye sterkere, sa Natos generalsekretær Mark Rutte i oppsummeringen av møtet.

Men metaforen er tvilsom.

Trump er mer som en umulig tenåring som truer med å trekke all energien ut av andre familiemedlemmer.

Europa og Canada tar styringen

Generalsekretær Rutte etterlater iblant et inntrykk av å ville pynte på virkeligheten. I ettermiddag sa han at alliansen «står mer samlet enn noen gang».

Det er vel en overdrivelse. Men det er en ny besluttsomhet blant europeiske allierte og canadierne.

Det virker som om de har bestemt seg for å ta ansvaret for at Nato overlever Trumps presidentperiode, samme hva han finner på.

«Et sterkere Europa i et sterkere Nato – en modernisert allianse», står det i slutterklæringen.

Det betyr også, slik statsminister Jonas Gahr Støre ga uttrykk for, at europeerne er mindre opptatt av å skulle blidgjøre USAs president til enhver tid.

Det er uansett vanskelig å forutsi hans krumspring. Da er det like greit å utstyre seg med tålmodighet og normal høflighet og så ta de utfordringene som måtte komme underveis.

Ikke dollar og euro, men våpen

Rutte sa på forhånd at «kontanter er viktig, men du kan ikke stoppe et missil eller en stridsvogn med en dollar eller en euro».

Derfor ble en hel dag av toppmøtet satt av til å diskutere militært-industrielt samarbeid. Det ble inngått avtaler til en verdi av nærmere 500 milliarder kroner.

Fokuset på praktisk samarbeid ser ut til å ha gitt resultater. I første omgang i form av mange avtaler om felles prosjekter.

Norge skal sammen med Tyskland, Finland og Danmark kjøpe amerikanske Triton overvåkingsdroner. Rutte trakk fram nettopp denne avtalen. Han vil ikke at Trump skal få inntrykk av at europeiske allierte forsøker å unngå å kjøpe amerikansk.

Men i virkeligheten er det en del av drivkraften for flere europeiske regjeringer.

Storbritannia og elleve andre land starter et stort missilprogram som skal gå fram til 2035.

I fjor besluttet Stortinget å kjøpe britiske framfor amerikanske fregatter.

Norge skal også samarbeide med en rekke europeisk land om å produsere Airbus multirolle tankfly. Litauen inngikk en avtale med Norge om mulig levering av norske marinefartøy.

Det er ikke sikkert alle intensjonsavtalene resulterer i våpen. Og fortsatt er mangelen på felles innkjøpsordninger og ulike kravspesifikasjoner et stort problem innad i Europa.

Men viljen til å finne løsninger virker større enn tidligere. Det handler også om å bli mindre avhengig av amerikansk utstyr.

Ukraina får produsere amerikanske raketter

Mangel på luftvern som kan forsvare Ukraina mot raketter fra Russland er selve akilleshælen i det ukrainske forsvaret.

I dag ga Trump grønt lys for at Ukraina kan produsere avskjæringsraketten Patriot på lisens. Han sa også at USA vil hjelpe til slik at de kommer i gang raskt.

President Volodymyr Zelenskyj har gitt uttrykk for at han gjerne skulle hatt noen raketter nå med en gang. Men USA og Israel har brukt opp mange i krigen mot Iran og Israel, og Trump har uttrykt at de ikke har større lagre enn de trenger til eget forsvar.

For Ukraina og europeerne var det også en seier at slutterklæringen slår fast at investeringene er nødvendig for «å motstå den langsiktige trusselen som Russland utgjør for euroatlantisk sikkerhet».

Trump har til tider vaklet i synet på Putins Russland som trussel.

Trumps humøskifter

Han er i det hele tatt rask i stemningsskiftene. På pressmøtet flere timer etter at toppmøtet var over sa han at det var «mye kjærlighet i rommet» under toppmøtet. Han mente også at det hadde vært «stor grad av samhold».

Han ble også spurt om han angret på at han i forrige uke kalte iranerne «rasjonelle folk», ettersom han i dag beskrev dem som «avskum og løgnere».

Trumps svarte at han «ikke vil spille med dem mer, men bare avslutte jobben».

Han gjentok flere ganger at avtalen om våpenhvile med Iran er død.

Dersom krigen blir gjenopptatt, kan det bety nytt press på europeiske allierte for å få bruke deres flyplasser og luftrom. Det transatlantiske samholdet er fortsatt skjørt.