Natalina havnet i politi-oversikt på grunn av slektningene. Hun får ikke vite hva politiet har lagret om henne.

– Vi romer har fått vårt forhold til politiet helt ødelagt, sier Sunita Lakatosova. Politiet sier noe annet.

Rom-aktivistene Sunita Lakatosova og Natalina Jansen. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

I mars avdekket Aftenposten at politiet har kartlagt over 650 nordmenn med rom-bakgrunn. Den startet med 14 personer som hadde roller i pågående straffesaker, og er utvidet med informasjon om øvrig kriminalitet, ifølge politiet.

Oversikten inkluderer barn og døde personer og strekker seg tilbake til fire personer som overlevde holocaust.

I etterkant av avsløringen har flere romere tatt kontakt med politiet for å finne ut om de er blant dem politiet har kartlagt på grunn av sin familietilknytning til rom-miljøet.

Flere har også oppsøkt Likestillings- og diskrimineringsombudet, Bjørn Erik Thon. Han har hatt flere møter med bekymrede personer. De føler seg mistenkeliggjort, forteller han.

En av dem som nå går rundt og lurer på hva politiet eventuelt har registrert om henne, og hvorfor, er Natalina Jansen. Hun er norsk romer og leder i Det romske rådet.

Finnes hun i politiets oversikt? Og hvilke opplysninger er eventuelt lagret om henne?

Det nekter politiet å svare på.

Nektes innsyn

Øst politidistrikt vil hverken bekrefte om Jansen er del av oversikten – eller hvilke opplysninger som er lagret om henne.

«Det finnes nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen», skriver seksjonsleder i Øst politidistrikt, Knut-Aleksander Hymer, i svarbrevet.

Advokat Cecilie Schjatvet har også bedt om innsyn på vegne av flere klienter som tilhører rom-minoriteten. Hun har fått samme svar fra politidistriktet.

Natalina Jansen føler seg mistenkeliggjort. Hun sier at hun aldri har gjort noe kriminelt.

– Svaret føles som et overgrep. Dette er maktmisbruk, for å skjule hva politiet har drevet med.

Jansen medgir at det finnes norske romer som med god grunn er i politiets søkelys.

– Selvfølgelig har politiet rett til å registrere kriminelle som gjør dumme ting. Men hvorfor skal jeg stå til ansvar for det, spør hun.

Avslaget på søknaden om innsyn skulle ikke vise seg å være det siste Jansen ble skuffet over.

Den 5. juli slo Datatilsynet fast at politiet hadde loven på sin side når de laget oversikten over 650 norske romer.

– Sørgelig

Ifølge Datatilsynet, har Øst politidistrikt ikke behandlet personopplysninger om etnisk opprinnelse i strid med loven. Det ble mottatt med forbauselse og sinne blant flere i den norske rom-minoriteten.

– Hvis det er lovlig med et slikt register, er det noe feil med loven. Vi romer har fått vårt forhold til politiet helt ødelagt, sier Sunita Lakatosova, som er talsperson i Det romske rådet.

Natalina Jansen er enig:

– Det er sørgelig. Vi føler at vi ikke blir tatt på alvor.

– Men Datatilsynet mener politiets oversikt aldri har hatt etnisitet eller rom-identitet som formål?

– De har ikke gått i dypet og vurdert det som ble uttalt om registeret, svarer Jansen.

Jansen sikter til uttalelser fra et skjult lydopptak, som Aftenposten har publisert. I opptaket sier politioverbetjenten som laget oversikten at «hjemmelen for å gjøre det der, den er i beste fall i en eller annen sånn gråsone».

Opplever mer trakassering

– Jeg kan vel si jeg er litt overrasket.

Det sier likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon om avgjørelsen til Datatilsynet.

Ifølge han har rom-miljøet opplevd økt vold og trakassering, diskriminering på boligmarkedet og å bli nektet tilgang til butikker. Dette fører til økt minoritetsstressminoritetsstressTeorien om minoritetsstress forklarer den økte andelen psykiske lidelser og fysiologiske tilstande blant minoritetsgrupper sammenlignet med majoritetsbefolkningen, som en konsekvens av stigma, diskriminering og andre forhold knyttet til det å leve i et fiendtlig sosialt miljø. Kilde: Store norske leksikon..

– De opplever enda mer at det å være romsk blir satt i sammenheng med det å være kriminell, sier Thon.

Etter Aftenpostens avsløringer, har han bedt regjeringen om å nedsette en sannhets- og forsoningskommisjon for den norske rom-minoriteten.

Likestillings- og diskrimineringsombud vil at regjeringen skal agere. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Den romske minoriteten er den eneste nasjonale minoriteten som ikke har hatt en forsoningsprosess i Norge, ifølge Thon.

– Vi vet at rasisme mot romer har eksistert i lang tid, og er svært utbredt også i dag. Det er snakk om en av våre mest forhatte grupper, og en gruppe med svært dårlige levekår.

Politiet: – Fortsatt god dialong

Juridisk fagdirektør Susanne Lie i Datatilsynet sier til Aftenposten at de ikke har vurdert uttalelser fra det skjulte lydopptaket.

– Datatilsynet forholdet seg til politidistriktet som behandlingsansvarlig, ikke til enkeltpersoner internt i politiet. Vi har derfor lagt Øst politidistrikts redegjørelser til grunn i vår behandling av saken.

Fungerende leder for felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning, Ove Furuseth, sier Øst politidistrikt fortsatt har tett dialog med miljøet og at de tar tilbakemeldinger som kommer på alvor.

– Vi er kjent med at det har kommet noen reaksjoner fra deler av miljøet i etterkant av Aftenpostens publisering, men i vår daglige kontakt opplever vi at vi fortsatt har en god dialog, sier Furuseth.

Politioverbetjenten som laget oversikten, ønsker ikke å kommentere saken.