– Våpen og ledere kan erstattes, sa tidligere ambassadør i Israel Kåre Aas til NRK tidlig lørdag morgen.
Det var kort tid før nyheten kom om at Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah, er drept i et israelsk bombeangrep i Beirut.
Men det at lederen for Hizbollah gjennom 32 år, nå er drept, er et tap som ikke enkelt kan erstattes.
– Berømt, kjent, ikonisk
– Han er en berømt, kjent, ikonisk type lederskikkelse i Midtøsten, sier historiker og Midtøstenforsker Marte Heian-Engdahl.
– Han har i mange år vært en viktig person. Han er en av få som dukker opp jevnlig ved siden av det iranske lederskapet. Dermed blir hans makt og innflytelse løfta.
Heian-Engdahl mener likevel at det her er snakk om en enkeltperson i en stor bevegelse. De som er ledere i Hizbollah og lignende bevegelser vet veldig godt at de er svært utsatt.
– Virkelighetsfjernt
– Så det å forvente at dette får Hizbollah til å endre vurdering eller analyse av situasjonen eller av sitt syn på Israel, det vil jo være helt virkelighetsfjernt, sier Heian-Engdahl.
Førstelektor i Midtøsten studier ved Universitetet i Oslo, Dag Tuastad sier Nasrallah var en strateg som hadde veldig tillit blant sjiamuslimene.
Sjiamuslimene utgjør rundt 40 prosent av Libanons befolkning.
– Under han fikk man en leder som var etter hvert kanskje den sterkeste i hele Midtøsten. Han ble sett på som et symbol på motstandskampen blant både sjiamuslimer og sunnimuslimer.
- Les også:
– Helt blant palestinerne
– Nasrallah var også en helt blant palestinere, mener Dag Tuastad.
Dag Tuastad sier at Hizbollah er det partiet flest stemmer på ved valg i Libanon. I Dahieh-bydelen i Beirut så har de egne banker, skoler og helseklinikker. De har til og med bensinstasjoner og byggefirmaer. Så det er en slags stat i staten.
– Og det er et produkt av at Libanon er en slags røverstat, der de fleste er korrupte. Hizbollah har et rekrutteringsgrunnlag som er helt annerledes enn andre organisasjoner. Man greier ikke å fjerne Hizbollah, sier Tuastad.
«Mer våpen og flere krigere»
Engdahl mener det er sentrale forskjell på situasjonen for Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza.
I Libanon så kan de lett få inn mer våpen og flere krigere. Grensa til Syria er helt porøs, mener Engdahl. Hizbollah sitter på et mye større våpenarsenal enn Hamas i Gaza.
– Hvor svekket tror du Hizbollah er nå med de siste personsøkerangrepene? Det har jo svekket kommunikasjonen deres. Og nå med disse angrepene, hvordan står gruppen nå?
– Altså det går hardt utover dem å ha en sånn uke. Både kommunikasjonsmessig og at det virker som det er veldig mange våpenlagre og utskytingsramper som er ødelagt. Og store deler av lederskapet.
Heian-Engdahl tror likevel ikke at Hizbollah er veldig svekket på lang sikt.
– Så det er på ingen måte sånn at Hizbollah er satt veldig tilbake. Men det her er jo veldig vanskelig å vite, for den etterretningsinformasjonen er det vel stort sett bare Hizbollah og det israelske forsvaret som sitter på.
Hva gjør Iran nå?
Både Heian-Engdahl og Tuastad mener Iran står overfor et vanskelig dilemma hvis det stemmer at Nasrallah er drept.
– Iran har et stort dilemma. Det var aldri meningen at de skulle være en støtte for Hizbollah. Hizbollah skulle være en avskrekking fra å angripe Iran. Det dilemmaet Iran står overfor, er om de nå skal oppskalere militært, noe som er i strid med deres interesser.
– De hadde Hizbollah og andre allierte militsgrupper for å unngå å bli involvert i en krig direkte. Spørsmålet er hva de nå kommer til å gjøre. Det er vanskelig å spekulere i. Men så er det kanskje ulike interesser innad i Iran. Man har revolusjonsgarden der det er elementer som sier at nå må vi slå til. Så har vi en ny president som har snakket om forsoning, sier Tuastad.
Heian-Engdahl understreker også det dilemmaet som lederskapet i Iran nå står overfor.
– Iran er nå i en veldig vanskelig balansegang. Det er litt av et dilemma å skal vurdere om du skal fortsette å ikke respondere hardt, på en måte, mot Israel. Eller om du skal eskalere og risikere da å tape. Hizbollah er jo en veldig viktig del av den såkalte motstandsaksen som Iran har etablert som et motstandsprosjekt mot Israel, sier Marte Heian-Engdahl til NRK.
Publisert 28.09.2024, kl. 13.31 Oppdatert 28.09.2024, kl. 13.58