Når pengene ikke er viktig, så må det bety at denne skolen tydeligvis ikke er til barns beste

I går står ordføreren fram og sier at skolenedleggelse ikke handler om økonomi, men om barns beste.

Å skifte ut hele premisset for endring av skolestrukturen dagen før bystyret skal vedta saken, tyder på at flertallet nå befinner seg på et helt annet sted enn de hadde sett for seg da de startet prosessen.

Sånt kan skje. Det er veldig menneskelig. Da er godt lederskap å si: «Hei, stopp litt. Dette tok oss ikke dit vi ønsket. Vi må tenke nytt». Tenk om ordføreren hadde sagt det! Og han rekker det ennå, om han har mot til det. Mot til å stå opp og si at vi havna feil sted.

Da slapp han å si at denne saken er så vanskelig for ham. Er det ikke å snu det på hodet å si at dette er vanskelig for politikerne? Det er ikke de som rammes! Når det ikke handler om økonomi, men barns beste, kan de, med ordføreren i spissen, bare si stopp og finne en annen vei. For å ta stilling til barns beste trengs en helt annen saksutredning enn gjennomgang av bygninger og vedlikeholdsbehov!

For med det nye premisset, er det kun en av 8 foreslåtte skoler som nå skal legges ned. Og å legge ned Rosseland skole blir det bare lommerusk av.

Men når pengene ikke er viktig, så må det bety at denne skolen tydeligvis ikke er til barns beste. Nærmere en offentlig refselse av en hel personalstab er vel vanskelig å komme, og så av ordføreren selv, da.

Det er samtidig å underkjenne foreldre og foresatte som har helt motsatte erfaringer. Slikt kan lett gjøre at noen får lukten av arroganse eller prestisje? Den kan fort bli borte om vedtaket støtter brukerne av skolen. Barn, foreldre og foresatte mener denne skolen er gull for barn, særlig dem som trenger et ekstra håndslag.

Ved å legge ned Rosseland skole spares ca. 5 prosent av de 2000 elevplassene som blir ledig. Og ingen steder i sakspapirene er det anslått hva utgifter eller besparelser blir til slutt. Det er ingen tall for hva som må investeres på den fylte naboskolen, ca. 6 km unna, for å ta imot de 110 elevene.

Idet vedtaket gjøres, er det altså ingen som har oversikt over de økonomiske konsekvensene. Men så handler det nå, dagen før vedtaket som er utredet på premisset om økonomi, ikke om penger, likevel. Kan noen politikere hjelpe meg til å forstå? For inntrykket er at argumenter ikke betyr noe (en vet ikke om en sparer noe i det hele tatt)!

Samsvar mellom premiss og konklusjon er heller ikke nødvendig! For økonomiske utredninger kan fint brukes som premiss for noe helt annet – som ikke handler om penger, nemlig barns beste?