Når arbeids­plassen gir deg kreft – og ingen teller deg med

DEBATT: Vi må bli bedre til å gjøre fornuftige og troverdige risikovurderinger når det gjelder yrkessykdom.

Ta en prat med din fastlege og snakk med ham om du kan få en helsesjekk med søkelys på indikasjoner på disse krefttypene som har lang latenstid. Foto: Shutterstock

For 46 år siden var jeg medforfatter til den første rapport om risikoforholdene i norsk oljeindustri, «Risk analysis of Norwegian oil activities offshore». Rapporten var resultatet av forprosjektet til et stort forskningsprogram, «Safety Offshore» som ble etablert etter Bravo-utblåsningen i april 1977. Dette var den første større uhellshendelsen på norsk sokkel og skapte nasjonalt stor oppstand og bekymring. Det ble også på mange måter starten på utviklingen av begrepet risikostyring og formell utdanning innen dette fagfeltet.

Rapporten handlet delvis om å finne data som primært kunne beskrive hvordan sikkerheten for de ansatte egentlig var. Informasjon om fatale ulykker og ikke minst ikke-fatale skader, var ikke lett tilgjengelige. Vi mente at å beskrive risiko kun med adjektiver var utilstrekkelig, og derfor var det nødvendig å tallfeste sannsynligheter for «uønskede hendelser» så langt råd var.

I dag er situasjonen en annen når det gjelder statistikk og metoder for risikohåndtering av såkalte ulykkeshendelser, men når det gjelder yrkessykdom, har vi svært langt igjen og for enkelte yrkesrelaterte sykdommer er det knapt mulig å gjøre fornuftige og troverdige risikovurderinger.

Nye funn

Dersom vi ser i STAMIs «Faktabok om arbeidsmiljø og – helse 2024», finner vi at det er om lag 1000 årlige krefttilfeller knyttet til arbeidsmiljøet. Av det totale antallet krefttilfeller i Norge utgjør dette 2,5 prosent av de som ble syke i 2024. Dette tallet mener jeg er for lavt, blant annet dersom vi sammenligner med Frankrike som har tett på samme antall krefttilfeller per innbygger som i Norge. Der er det anslått at antallet yrkesrelatert kreft er rundt 3,5-4,6 prosent.

De stoffene som regnes som kreftfremkallende i arbeidsmiljøet er bl.a. benzen (sigarettrøyk og råolje), asbest (isolasjon), polyaromatiske hydrokarboner (PAH) fra råolje, og avgasser fra olje og diesel. Dette er stoffer som kan være i arbeidsmiljøet på en offshoreinstallasjon. Basert på antallet legemeldte tilfeller av mistenkte arbeidsrelaterte svulster innen næringen «utvinning av olje og gass», er forekomsten av slike lavere enn middelverdien for all norske næring; 2,5 tilfeller/100 000/år. I motsatt ende av skalaen finner vi «industri (ekskludert næringsmiddel)» som har 18 tilfeller. Sett ut fra denne statistikken er næringen «utvinning av olje og gass» et sikrere sted å være enn andre steder i norsk industri.

Nyere norsk og internasjonal forskning på større kohorter viser et annet bilde og avdekker gjennom epidemiologiske studier signifikante forskjeller mellom offisielle norske yrkessykdomsstatistikker og fagfellevurderte funn for olje- og gass-arbeidere. Disse nye epidemiologiske analysene avdekker at de som har vært eksponert for benzen over noe tid, har 89 prosent større sannsynlighet for å få blærekreft enn i ikke-eksponerte miljøer. Slik er det med flere andre krefttyper.

Be legen om en sjekk

Det er ulike grunner til at yrkessykdomsstatistikken for kreft innen olje og gassnæringen tilsynelatende ikke gir et riktig risikobilde. En eksponering for benzen fører ikke til blærekreft umiddelbart. Det kan ta 20 til 40 år før sykdommen bryter ut. Medianalderen for blærekreft er 74 år. Det betyr at mer enn 50 prosent av de som får diagnosen, har blitt pensjonister for lengst, når diagnosen stilles. Eksponeringen til f.eks. benzen for de som får blærekreft i år, vil høyst sannsynlig ha skjedd i løpet av 1980 og -90 årene.

Over 25 000 offshorearbeidere fra 1970 – 90-årene går nå inn i toppalderen for yrkesrelatert kreft. Historisk var eksponering den gang for benzen og PAH på nivåer som vi i dag vet er farlige. 20 til 40 års latenstid (tid mellom eksponering og sykdomsutbrudd) betyr at nye krefttilfeller dukker opp nå og i tiårene framover.

Vi kan ikke endre historien, men vi kan være årvåkne for egen helse. Min innstendige oppfordring til alle, uansett næringer hvor kreftfremkallende stoffer har forekommet: Ta en prat med din fastlege og snakk med ham om du kan få en helsesjekk med søkelys på indikasjoner på disse krefttypene som har lang latenstid. Jo tidligere sykdommen blir oppdaget, jo lettere blir behandlingen! Om du ønsker mer informasjon, finner du det blant annet hos BlaerekreftNorge.no.