Nammo er på grensen til det kverulante

Nammo har meg bekjent ikke brutt noen regler, men på to andre punkter er kritikken berettiget, skriver Sverre Lodgaard. Bildet er fra produksjonsanlegget til Nammo på Raufoss. Foto: Heiko Junge, NTB

Nammo nevner ikke med et ord det problematiske ved å bidra til en særdeles grusom folkerettsstridig krig.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nammo har fått mye kritikk i det siste. Datterselskapet Nammo Talley, Inc. i Arizona er underlagt amerikansk lov og selger våpen til den amerikanske staten, som kan bruke eller sende våpnene videre etter eget forgodtbefinnende. Her gjelder ingen sluttbrukererklæringer for å kontrollere hvor våpnene havner. Noen av dem har gått til Israel for bruk i Gaza.

På ett vesentlig punkt er kritikken ufortjent. Det er regjeringen som sitter med det primære ansvaret i en slik sak, ikke våpenprodusenten. Nammo har meg bekjent ikke brutt noen regler, men på to andre punkter er kritikken berettiget.

Som Mats Harlem og Gina Ekholt i Redd Barna skrev i Aftenposten 22. januar, har selskaper et selvstendig ansvar for å gjøre risikovurderinger for brudd på humanitærretten utover å rette seg etter nasjonal lovgivning i det landet produksjonen skjer.

Det eksisterer internasjonale retningslinjer for dette. Da Nammo overtok Talley, Inc. kjøpte de hele aksjeporteføljen, og i dag er de etablert flere steder.

Det andre gjelder reaksjonen på de kritiske innleggene som er kommet, mitt eget inkludert. I stedet for å forholde seg til datterselskapets rolle, som jeg konsentrerte meg om, og Nammos selvstendige ansvar i den forbindelse – prøver informasjonsdirektør Thorstein Korsvold å tåkelegge det hele ved å tolke enkelte ord og setninger i verste mening for deretter å konstatere faktafeil.

Da jeg skrev artikkelen, så jeg fra reaksjonen på tidligere innlegg at dette var strategien. Nå kom det mer av samme – grensende til det kverulante. Ikke et ord om det problematiske ved datterselskapet, det selvstendige ansvaret, eller alvoret ved å bidra til en særdeles grusom folkerettsstridig krig.

Det er det siste som er saken.