Helt siden 1994 har ekstremvær i Norge fått navn. Du husker kanskje uværet Hans, Dagmar eller Urd.
Listen med navn er laget av Meteorologisk institutt sammen med de andre nordiske landene og lages i forkant.
Skyssbåten til Hjertøya "Hjertøy" gikk ned under stormen Dagmar i 2011.
Foto: Kjell Herksedal / ScanpixStore bølger under uværet Urd ved Jølle på Lista i 2016.
Foto: Schr¯der, Tor Erik, Schrøder, Tor Erik / NTB scanpixUværet Knud i Kristiansand i 2018.
Foto: Tor Erik Schrøder / NTBEkstremværet Nina herjet ved Øygarden på Vestlandet i 2015.
Foto: Marit Hommedal / NTBStormen Berit slo til på Atlanterhavsveien i 2011.
Foto: Berit Roald / NTB
Denne listen med navn har vært hemmelig. Frem til nå.
– Dette er noe som hele Europa gjør. Vi er faktisk den siste gruppa som har hemmelig liste, sier direktør for værvarslingsdivisjonen, Bård Fjukstad til NRK.
Listen som Meteorologisk institutt skal avvikle til fordel for en ny offentlig liste. Denne lista gjelder frem til en ny offentlig liste blir laget.
Ingen lekkasjer
Alle meteorologer ved Meteorologisk institutt har tilgang til listen på navnene til fremtidige ekstremvær.
Ikke en eneste gang siden man begynte å gi navn til uvær har listen blitt lekket.
– Vi har vært veldig stolte av meteorologene våre. Den første lekkasjen er jo den som skjer nå, sier Fjukstad.
Bård Fjukstad er direktør for værvarslingsdivisjonen i Meteorologisk institutt.
Foto: Kamilla PedersenFjukstad forteller at grunnen til at de har holdt lista hemmelig er en bekymring for at andre skulle gå ut og si «nå kommer den og den stormen», uten at de hadde evaluert om det er et ekstremvær eller ikke.
– Men vi ser at den erfaringa som resten av Europa har gjort seg, så skal vi kanskje ikke skal være så bekymra for det.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
Nyttårsstormen
Bakgrunnen for å begynne med å gi uvær navn er nyttårsstormen i 1991.
Meteorologisk institutt hadde sendt ut et værvarsel for vind med styrke orkan, men få fikk med seg dette.
Ødeleggelsene var store.
Fra Sognefjorden og langt nord i Nord-Trøndelag raserte orkanen både boliger og andre bygninger.
Foto: Frå TV-programmet Orkanen / NRKI etterkant bestemte et utvalg at ekstremvær skulle navngis, som en del av innsatsen for å varsle myndigheter og andre instanser.
Lista består av gutte- og jentenavn, annethvert, i alfabetisk rekkefølge.
Som hovedregel unngår meteorologene kongelige navn. Navn med bokstavene æ, ø, å og navn som begynner på q, w, x eller z skal også unngås.
Nå skal Fjukstad sette seg ned med sine danske og svenske kolleger for å bestemme seg for en ny felles liste med navn.
– Vi forventer ikke at det blir veldig vanskelig, sier Fjukstad.
– Har dere tatt en beslutning for hvordan publikum skal få tilgang til lista?
– Nei. Ikke ennå, sier han.
Publisert 20.09.2025, kl. 06.25