Nå må du være lur for ikke å bli lurt på butikken

På jakt etter de beste tilbudene trenger du nå både kalkulator, god tid og en sterk hukommelse.

På handletur denne uken sto jeg foran hyllen med sweet chili-saus. Som den som vanligvis handler for en litt større norsk familie, var jeg som alltid på jakt etter mest mulig saus for pengene. Vanligvis betyr det å velge den største flasken med lavest kilopris.

Men denne gangen la jeg merke til et stort, nytt skilt rundt prisskiltet: «Ukens superbonus – 50 prosent Trumf-bonus av dagens pris tilbake som Trumf Bonus».

Prisen på flasken sto oppført som 40,60 kroner med en svart bakgrunn, og under sto det «Meny mer bonus». Den svarte bakgrunnen signaliserer at noe er på tilbud.

Slik jeg forsto skiltet, kunne det bety én av to ting: enten koster produktet 40,60 kroner i kassen, eller så er det prisen jeg indirekte betaler etter å ha fått tilbake 50 prosent Trumf-bonus. Jeg ble usikker og måtte spørre en butikkmedarbeider om prisen bare gjaldt for Trumf-medlemmer – noe det viste seg at den ikke gjorde.

Ok. Greit nok. Men er det et godt tilbud? Ikke vet jeg.

Ta frem kalkulatoren

Videre til kaffekapslene. Der er det alltid tre for to. Det samme gjelder klemmeposer med kvarg. Men hvor mye sparer man på det?

Rent matematisk må man tenke sånn: Hvis du betaler for to varer, men får tre, har du egentlig fått én av de tre varene gratis. Rabatten blir andelen du sparer av den totale verdien av de tre varene. Siden du får én vare gratis, og det er totalt tre varer, er verdien av den gratis varen 1/3 av totalverdien – eller 33,33 prosent.

Kanskje ikke verdens vanskeligste mattestykke, men du må iallfall tenke deg litt om. Her finnes det også varianter med 5 for 4 (20 prosent) og 4 for 3 (25 prosent). Poenget er at det krever en del ekstra av deg som kunde når du står der midt i tidsklemma, kanskje med hylende unger fykende rundt.

Med i beregningen må man ikke minst ta med seg at man kanskje bare skulle kjøpe én av varen, men endte opp med å kjøpe tre – altså to mer enn du egentlig trengte. Det er jo virkelig ikke bra – eller billig.

Full sjokoladeforvirring

En annen måte å prise tilbud på er å oppgi et pristilbud i prosent, sånn at kunden må regne selv hva sluttprisen blir.

NRK skrev tidligere denne måneden om at dette fenomenet brer om seg i norske dagligvarebutikker. Slike måter å sette prisen på, kalles relative priser. Dette er nå den mest utbredte kampanjeformen, og har blitt vanligere enn 10- og 20-kronersmarked.

På toppen av denne forvirrende tilbudsprisingen, varierer prisen på varer mye. Hva koster egentlig en Freia sjokoladeplate? Er det 30 kroner? 40 kroner? Eller kanskje 50 kroner?

Av og til finner du den på tilbud til 30 kroner per plate, men oftest ligger den på godt over 40.

Denne uken kan du kjøpe tre melkesjokoladeplater på 200 gram hver, for 90 kroner hos alle Coop-butikkene. På Rema 1000 kan man kjøpe melkesjokolade XL-plate på 240 gram til 39,90 kroner. Klarer du å se hvilken kjede som har lavest kilopris? (Svaret er en knepen seier til Coop).

For hva er «billig», og hva er «dyrt»? Det oppleves komplett umulig å være helt sikker lenger, ettersom de sikre prisreferansene du har inne i ditt eget hode blir færre og færre.

Kunden blir utspilt

Nettavisen kunne tidligere denne uken vise at Rema 1000, som vant Nettavisens pristest på over 100 varer før helgen, steg voldsomt i pris denne uken. Popkornet hadde blitt 67 prosent dyrere, mens lettsaltet torsk hadde en 50 prosent prisøkning – 50 kroner dyrere per pakke.

Professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet og Høyskolen Kristiania oppsummerer problemstillingen perfekt overfor Nettavisen:

– Når prisene blir så dynamiske blir det helt umulig for forbrukerne å henge med. Det blir en umulig øvelse å sammenligne hvor det er billigst.

Kunden blir utspilt av en snikete kombinasjon av forvirrende tilbud og hurtig skiftende priser. For meg som forbruker handler dette om mer enn tilbud og regnestykker.

Blir vi lurt?

Når prisene blir stadig mer dynamiske, og kampanjene mer komplekse – blir jeg som kunde satt i en sårbar posisjon. Det er vanskelig å gjøre bevisste valg når varene ikke har faste referansepunkter, eller vi hele tiden må forholde oss til rabatter som krever tid og konsentrasjon å regne ut.

Den konstante endringen i prisstruktur skaper usikkerhet, og gjør det vanskelig å for meg å være en informert og selvstendig kunde.

I en tid der vi alle prøver å strekke budsjettet litt lenger, bør det faktisk ikke være sånn at vi føler oss litt lurt av butikkene – det burde være motsatt.

Pristransparens og enkelhet bør være normen, slik at vi kan bruke energien vår på viktigere ting enn å tolke hva en flaske sweet chili saus egentlig koster.