Nå kommer endringene i Forsvaret raskt og hardt: – Fremtiden må være slik, sier Norges hærsjef

Det neste tiåret skal Hæren få flere tusen nye ansatte og vernepliktige. Nye våpen er allerede på plass, og flere kommer.

Generalmajor Lars Lervik, sjef i Hæren, påpeker at de norske hærstyrkene står overfor den mest omfattende ekspansjonen og moderniseringen siden før Berlinmurens fall.

– Innsatsen er høyere enn på noe annet tidspunkt i min karriere, sier Lervik.

• Nye våpensystemer er i ferd med å bli kjøpt inn og integreres i hærstyrkene, både luftvernsystemer, langtrekkende rakettartilleri og ubemannede systemer.
• Norge skal få mange flere soldater. Hæren skal tredobles i størrelse over de neste tolv årene og gi en yngre, mer vital hærstruktur. Soldatene skal også bli mer fleksible og innovative.
• Nye militærbaser i Norge vurderes, enten permanent eller for kortere perioder, og norske soldater er ventet å bidra i nye Nato-strukturer i Norden.

Norges Nato-ambassadør Anita Nergaard (t.v.), flankert av USAs militære utsending til Nato, viseadmiral Shoshana Chatfield, og professor Katarzyna Zysk ved Forsvarets høgskole. Til høyre sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik. Chatfield sa at Vesten står overfor et «seismisk skifte» i sikkerhetslandskapet. Hun beskrev situasjonen som langt mer farlig og uforutsigbar, og langt mer kompleks enn under den kalde krigen. Foto: Vemund Sveen Finstad

Nye våpensystemer allerede på plass

– Det er noen områder hvor vi har lite eller ingenting, sier Lervik til Aftenposten.

Tirsdag var han en av hovedtalerne under «Army Summit 2024», som ble avholdt i Fanehallen på Akershus festning.

Mobilt luftvern er ett område hvor det er mangler. Men nå får snart Hæren et nytt våpensystem. Utenfor Fanehallen ble nye våpenanskaffelser vist frem. Nomad – Hærens nye kampluftvernvogn – er det foreløpig kjøpt inn ni stykker av. Disse skal støtte Hærens manøveravdelinger og Forsvarets nye stridsvogner.

Hærens nye kampluftvernvogner – Nomad (Norwegian Maneuvering Air Defense). Det svært mobile, pansrede luftvernsystemet kan holde fire varmesøkende missiler om gangen av typen IRIS-T eller AIM9X og er designet for å skyte ned fiendtlige helikoptre og fly. Systemet er for øyeblikket i testfasen før det innfases i Hærens kampavdelinger. Våpensystemet vil tilføre landstyrkene en kapasitet på mobilt luftvern som de mangler i dag. Foto: Vemund Sveen Finstad

I tillegg til Nomad ble også et nytt, bærbart luftvernsystem vist frem, som allerede er tatt i bruk av grensejegere ved Garnison Sør-Varanger (GSV).

Hæren mangler også langtrekkende ild. Erfaringer fra Ukraina har vist hvor kritisk det er å ha. USA har også godkjent salg av HimarsHimarsHigh Mobility Artillery Rocket System (Himars) er et rakettartillerisystem som kan utstyres med forskjellige "pods", f.eks seks GMLRS-raketter eller ett ATACMS-missil. til Norge, men det er ikke bestemt hvilket system som kjøpes inn.

Lervik antyder at en anskaffelse er på trappene:

– Vi trenger tilgjengelige verktøy i verktøykassen, som gjør at vi kan påføre fienden de effektene vi vil på trygg avstand, sier han.

– I dag, for Hærens del, har vi ikke den kapasiteten, så det vil si at motstanderen kan stå og skyte på oss uten at vi kan skyte tilbake. Det er lite lurt, legger generalmajoren til.

Hæren jobber også med å få på plass gjennomgående bruk av ubemannede systemer i hele strukturen. Allerede førstkommende år satser de på å ta i bruk dronesverm operativt og ikke bare i rammen av en forsøksavdeling.

– Fremtiden må være slik at vi tenker hvordan vi kombinerer bemannede og ubemannede systemer. Jeg tror ikke at vi skal se for oss at det kommer til å gi den store besparelsen på personellområdet, men du blir mer effektiv, sier Lervik.

Det nye, bærbare luftvernsystemet som er tatt i bruk av soldater i GSV, er primært effektivt mot helikopter, saktegående fly og droner. Systemet, som er polsk og heter Piorun, kan brukes av vernepliktige. Det varmesøkende missilet i røret skulderavfyres, og systemet kastes etter engangsbruk. Foto: Vemund Sveen Finstad

Antallet vernepliktige vil økes

Hæren er forholdsvis liten. Dette skal løses ved at Hæren utvides fra én til tre brigaderbrigaderEn brigade er en større militær avdeling bestående av flere bataljoner. Norsk standard tilsier gjerne rundt 3000 - 5000 soldater per brigade. over de neste tolv årene.

Det innebærer flere tusen nye ansatte og vernepliktige. Planen er at det vil bygges opp kapasitet på inntil 1800 vernepliktige inne til rekruttutdanning samtidig, inntil fire ganger årlig.

Hæren opplyser også at de endrer hvordan de som arbeidsgiver behandler sine ansatte. Det vil bli økt fokus på individuell utvikling, fleksibilitet og forutsigbarhet, noe som vil kreve en intern endring av Hærens kultur og prosedyrer.

Det kommer også endringer for å beholde eksisterende personell og forsøk på å re-rekruttere folk som har sluttet.

Den nye Finnmarksbrigaden vil bli «noe helt annet enn vi har i dagens Finnmark landforsvar» sa Lervik under Army Summit – med mer artilleri, mer luftvern og mer ingeniørmateriell. Eksisterende baser i Troms, der hovedtyngden av hærstyrkene er lokalisert, vil bestå.

– Jeg tror alle basene vi har vil spille en viktigere rolle enn i dag, for vi kommer rett og slett til å ha behov for dem alle, både i nord og i sør. Og så ser vi på om det er noen andre steder vi burde ha muligheten til å være permanent, eller kanskje bare i korte perioder, sier hærsjefen.

– Nå har vi lagt kartet på bordet, så tenker vi oss om frem mot jul, for å legge planer for de neste tolv årene, legger han til.

Ifølge USA vil det foreslåtte salget av HIMARS til Norge øke Norges evne til å møte nåværende og fremtidige trusler, og styrke landets samhandlingsevne med USA og andre allierte. HIMARS ble brukt i Norge under øvelse Nordic Response sist vinter. En beslutning om kjøp er ikke tatt. Foto: Heiko Junge / NTB

Må kunne seire mot Russland

I rammen av Nato er det også ventet å skje mye i Norden. Som kjent tar Sverige over ledelsen av et nytt Nato-hovedkvarter i Nord-Finland. Norge ventes også å bidra der.

Statssekretær Hans Christian Kjølseth sier det er et stadig tettere nordisk samarbeid:

– Dette er det jevnlig dialog om bilateralt, i en nordisk ramme og i Nato, sier han.

Hærsjefen mener initiativene er positive:

– Akkurat hvordan det arter seg, skal jeg ikke si nå, for det er en del usikkerheter rundt blant annet det hovedkvarteret. Men målet må være at vi kan slåss ved siden av hverandre, uavhengig av om det er i Norge, Sverige eller Finland, sier Lervik.

Norges Nato-ambassadør, Anita Nergaard, sa under Army Summot at Nato vil forvente mer av Norge fremover. Målet er at Norge, sammen med Nato, skal inneha troverdig avskrekking.

Og, dersom avskrekking slår feil, ha nødvendig kapasitet til å seire mot Russland.

– Vi trenger å stressteste etableringen av Natos nye planer i den nye militære geografien. Å integrere Sverige og Finland i Nato er en nøkkelprioritet, sa hun.