Nå kan flere få brev om dette

3 weeks ago 14

Saken oppsummert

Marianne Carpenter mistet moren og bestemoren til brystkreft, noe som økte hennes bevissthet og frykt for sykdommen.
Carpenter har deltatt i mammografiundersøkelser siden 2014, ti år etter morens død, og har også fått tilbud om gentesting.
Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ønsker å utvide aldersgrensen for mammografiprogrammet fra 50-69 år til 45-74 år for å oppdage flere tilfeller tidlig.
Utvidelsen av mammografiprogrammet krever økte ressurser, og myndighetene vurderer nå en utvidelse basert på en rapport fra Oslo Economics.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister.

Moren til Marianne Carpenter (48) fikk brystkreft tidlig i 50-årene.

– Det var som en gardin gikk ned. Vi kunne ikke tro at det skjedde oss, sier Carpenter.

Etter et par år ble moren forsøkt friskmeldt, men så kom det tilbake. Bare noen år senere gikk hun bort.

– Mye nærmere

Da moren døde, var Carpenter 28 år gammel.

– Plutselig rykket det veldig mye nærmere at dette kunne skje meg eller søsteren min eller andre nære og kjære, sier hun.

Carpenter har gått til mammografiundersøkelser siden 2014, ti år etter at hennes mor døde av brystkreft.

Etter å ha mistet både mor og bestemor til kreftformen, fikk hun tilbud om gentesting og tidligere oppstart med mammografi.

I dag blir alle kvinner tilbudt mammografiundersøkelse annethvert år fra de er 50 til 69 år. Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ønsker å utvide mammografiprogrammet med ti år.

Hvis de får det som de vil, vil den nye aldersgruppen være mellom 45 til 74 år.

Redder liv

Ifølge Kreftforeningen er brystkreft den hyppigste kreftformen blant kvinner, og en av kreftsykdommene som krever flest liv.

Symptomer på brystkreft

Synlige forandringer i brystet som:

– Kul eller hevelse i brystet og/eller i armhulen

– Inndragning eller søkk i huden

– Brystvorte som trekker seg innover eller peker i en annen retning enn det som er vanlig

– Væsking fra brystvorten

– Rødhet eller utslettlignende forandringer på brystet, inkludert fortykket hud eller appelsinhud.

– Sår på huden på brystet som ikke vil gro.

– Symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningen råder til at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

– Undersøk brystene selv. Hvis du jevnlig ser og kjenner på brystene dine, blir du lettere oppmerksom på forandringer som kan tyde på brystkreft.

(Kilde: Kreftforeningen.)

I fjor fikk over 4000 kvinner brystkreft i Norge, og hvert år dør rundt 600 personer av kreftformen.

I dag får kvinner mellom 50–69 år tilbud om screening gjennom mammografiprogrammet. Og av de som møter opp er det 40 prosent redusert dødelighet.

Styreleder i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk, er utålmodig og mener det haster med en utvidelse.

– Ved å utvide mammografiprogrammet vil 700 flere brystkrefttilfeller bli oppdaget hvert år, sier Kolbekk.

– Flere kvinner vil ha en større sjanse til å få kreften oppdaget tidlig, noe som både reduserer dødeligheten og gir mer skånsom behandling, sier Kolbekk.

Hun peker også på at det er nødvendig å følge utviklingen i andre europeiske land som allerede har gjort tilsvarende endringer.

Kolbekk forteller at internasjonale fagmiljøer og EU anbefaler en utvidelse av mammografiprogrammet, og at Sverige allerede har gjennomført dette.

Fra risiko til respons

Marianne Carpenter legger vekt på tryggheten hun føler ved tett oppfølging.

– Det er litt «godtvondt» å bli kalt inn, sier Carpenter.

– Det er alltid en sjanse for at de finner noe, så det gir en klump i magen. Men mest av alt er jeg takknemlig for at vi blir fulgt opp. Det gir trygghet å kunne se utviklingen over tid og sammenligne bilder fra tidligere undersøkelser.

For Carpenter gir innkallingene til screening en følelse av å bli husket på, og hjelp til å følge opp noe hun selv opplever som både diffust og skummelt.

– Det at vi får den innkallelsen gjør at vi også snakker om det med flere. Man blir trygg på at man er en del av systemet, og ikke bare overlatt til å teste og finne ut av dette helt selv.

Kapasitetsutfordringer

Utvidelsen av mammografiprogrammet vil kreve flere ressurser og økt kapasitet ved sykehusene. Helsedirektoratet har tidligere påpekt at det er nødvendig med mer utstyr og flere radiologer og radiografer for å kunne håndtere et større antall pasienter.

Styreleder Kolbekk mener at dette er en investering som vil lønne seg på sikt.

– Tidlig oppdagelse gir ikke bare bedre prognoser for pasientene, men kan også redusere kostnader knyttet til mer omfattende kreftbehandling, sier Kolbekk.

Hun mener også samfunnet har mye å vinne på at brystkreft blir oppdaget så tidlig som mulig.

– Redusert sykefravær og raskere tilbakevending til jobb er viktige gevinster, sier Kolbekk.

Rapport på vei

Helse- og omsorgsdepartementet opplyser i en e-post til TV 2 at Helsedirektoratet har startet en utredning for å vurdere en utvidelse av aldersgruppene gitt norske forhold.

Det jobbes nå med en helseøkonomisk analyse om hvilke kostnader en utvidelse av programmet vil innebære.

«Oslo Economics skal levere en rapport fra sitt arbeid våren 2025. Denne rapporten blir grunnlaget for en helhetlig vurdering av en eventuell utvidelse», skriver departementet i en e-post.

Rapporten vil danne grunnlag for Helsedirektoratet sin anbefaling til departementet.

«En eventuell utvidelse av Mammografiprogrammet må deretter besluttes politisk», skriver de avslutningsvis.

For kvinner, søstre og døtre

I mellomtiden krysser Carpenter fingrene for at alle kvinner under 50 kan få et offentlig tilbud om mammografi.

– Jeg kjenner jo flere nærmere min alder og yngre enn meg som har fått det. Én døde, og flere av de sliter jo masse med senvirkninger, sier Carpenter.

Carpenter nærmer seg alderen da hennes egen mor fikk brystkreft, og har selv to døtre.

– Å sette søkelyset på dette og kjempe for de som enten ikke kan, eller som står midt i en brystkreftdiagnose og behandling, er utrolig viktig for meg, sier hun.

– Jeg håper Kreftforeningen får gjennomslag for dette, slik at vi kan sikre bedre helse for alle kvinner, samt deres døtre og søstre i fremtiden.

Read Entire Article