Nå kan du finne det mest øde punktet i din kommune

Til påsken kan du oppleve Oslos mest øde punkt , Hakkloa slik! Foto: Stella Bugge/ VG

Kartverket har gått gjennom alle kommuner i Norge for å finne det mest øde punktet i hver av dem. Nå kan du selv sjekke.

• NTB
• Jørn E. Kaalstad

Mandag 17. mars kl. 13:52

På bildet er et av de største vannene i Nordmarka i Oslo, Hakkloa. Oslos mest øde punkt ligger noen kilometer sørøst for vannet. Foto: Halvard Al... Les mer

– På Kartverkets «ødesteder» er du så langt unna hus, vei og regulerte vann som du kan komme, sier senioringeniør Martin Egger i Kartverket i en pressemelding.

Måten de har beregnet hva som er mest øde, er punkt med landjord som er lengst unna et inngrep i naturen. De fikk ideen til å lage listen etter henvendelse fra noen som lurte på hva de mest øde stedet var i et par kommuner, sier han til NRK.

– Det vil selvsagt være delte meninger om en gammel sti, en varde eller en stake i sjøen er et inngrep som forstyrrer villmark-opplevelsen din, sier Egger.

Noen av øde-punktene er midt i et vann, men Kartverket krever at det er på land.

– Sånn at du i det minste kan få plantet et flagg. Overraskende mange blir hekta på å oppsøke slike steder i naturen, sier Egger.

Norges mest øde punkt

Det mest øde punktet i hele Norge – ifølge Kartverkets beregningsmodell – er i Lebesby i Finnmark. På akkurat dette punktet er det 14 kilometer til nærmeste inngrep. Klepp i Rogaland har det minst øde ødestedet i Norge, bare 290 meter fra nærmeste inngrep.

I Oslo ligger det mest øde punktet mellom Norskeperskallen og Gørjehøgda, som ligger litt sørøst for Kikut.

Det er tolv norske kommuner som har ødestedet mer enn 10 km fra nærmeste inngrep. Det inngrepet som oftest går igjen nære et ødested, er et bygg. På andreplass er vei.

13 kommuner har ødestedet på en innsjøkant. Disse, samt fire til, har egentlig sitt ødested i et vann, men Kartverket har altså krevd landjord under beina.

Kan vise endringer i naturen i fremtiden

Norge bygges ut

Flere steder i Norge bygges det stadig ut, og denne listen Kartverket har utarbeidet, vil derfor ha behov for endring. De vil gjøre en ny tilsvarende kartlegging i 2026.

Egger sier at øde-listen kan være et godt referansepunkt når det gjelder å følge med på endringer i naturen i fremtiden.

– Vi vet at folk blir veldig opptatt av denne typen informasjon. Dessuten kan vi følge med på utviklingen, sier Egger til NRK.