Nå kan det bli mer press mot den norske oljepolitikken

DEBATT: Den nye regjeringen i Storbritannia vil stanse letingen etter mer olje og gass. Danmark har allerede gjort det samme. Hva kan det bety for Norge?

Den nye statsministeren Keir Starmer sier at leting etter mer olje og gass ikke ville gitt Storbritannia mer energisikkerhet, skriver kronikkforfatteren. Foto: Mina Kim / Reuters

En stor satsing på fornybar energi er blant de sentrale løftene til den nye Labour-regjeringen i Storbritannia. Folk skal få billigere og renere strøm, og Storbritannia skal i større grad være selvforsynt med energi.

Statsminister Keir Starmer har lovet å stanse tildelingen av nye lisenser for å lete etter olje og gass. I valgprogrammet til Labour begrunnes dette slik:

«Vi kommer ikke til å utstede nye lisenser for å lete etter nye felt, for nye felt vil ikke gi oss mindre regninger, ikke gi oss energisikkerhet og bare akselerere klimakrisen».

I Norge har det hittil vært uaktuelt for de største partiene å si noe sånt. Nå kan det bli mer press mot den norske oljepolitikken, både internt i partiene og fra ulike internasjonale aktører.

Omstillingen kommer

I en tale under valgkampen sa Starmer: «Vi skal ikke skru av kranene. Olje og gass blir en del av miksen i mange år framover. Vi trekker ikke tilbake eksisterende letelisenser. Men omstillingen kommer».

Han sa at han hadde vært i Aberdeen, oljehovedstaden i Skottland, for å snakke med oljebransjen, og han oppsummerte slik: «Alle forstår at omstillingen kommer».

Også tidligere toppsjef i oljeselskapet BP, John Brown, støtter en stans i letingen etter mer olje og gass. I en kronikk i Financial Times i sommer skrev Brown at «Et slikt grep vil forsterke vår intensjon om netto null utslipp, og vise lederskap i tide».

Følger etter Danmark

Britene følger nå etter danskene i oljepolitikken. I 2020 vedtok et bredt flertall å avvikle letingen etter olje og gass i Danmarks del av Nordsjøen.

Danmark har vært en relativt liten petroleumsprodusent, men for Storbritannia er situasjonen annerledes. Storbritannia er Europas nest største petroleumsprodusent, etter Norge. Landet utvinner en snau tredel så mye gass, og omtrent halvparten så mye olje, som Norge.

Akkurat som i Norge vil utvinningen etter hvert bli mindre i Storbritannia. Forskjellen er at britenes nye regjering ikke ser noe behov for å presse ut så mye som mulig, og holde produksjonen i gang så lenge som mulig, slik (mange) norske politikere gjør.

Norge vil kjøre på

I forbindelse med utlysningen av nytt leteareal i Norge i fjor, sa energiminister Terje Aasland at «Videre leting er viktig for å sikre at Norge forblir en sikker og forutsigbar leverandør av olje og gass til Europa. Dette er spesielt viktig i dagens sikkerhetspolitiske situasjon».
Høyres Ove Trellevik har foreslått omkamp om leting utenfor Lofoten, og sagt at «For å være en stabil og troverdig energikilde til Europa må vi utvinne mer gass fra norsk sokkel».

Frihetsenergien er fornybar

Alle forstår at vi må levere gass til Europa nå, men det er en fare for at norske politikere og byråkrater overvurderer markedet for norsk olje og gass på sikt. Deriblant det britiske markedet, som er det største for oss, ved siden av det tyske.

Den nye Labour-regjeringen har som mål å ha en 100 prosent fornybar strømproduksjon innen 2030. I dag utgjør gasskraft 40 prosent av strømproduksjonen, så det vil bli et betydelig kutt i gassforbruket. Dette er ett av flere eksempler på at Europa jobber for å unngå import av fossil energi, for heller å produsere sin egen «frihetsenergi».