1 day ago
8
Foto: Lisi Niesner/Reuters/NTBEuropeiske ledere har håpet at Donald Trump ikke vil gjøre alvor av sine planer. Det håpet er over.
Publisert: 20.02.2025 11:58
President Trump fortsetter å vekke skremmende oppsikt. Onsdagen startet med at han la skylden for krigen på Ukraina. Og før Washington rakk å spise lunsj, hadde han kalt Zelenskyj en diktator. Men politikken er langt fra overraskende.
At Trump ønsker en rask slutt på krigen i Ukraina, er ikke nytt. En avtale med Putin, over hodet på Ukraina og Europa, bryter med USAs tidligere linje, men er i tråd med Trumps budskap: Europa må ta mer ansvar, og USA vil prioritere egne sikkerhetsutfordringer langs grensene og mot Kina.
Vi bør derfor ikke være i tvil om hva som kan skje: Trump vil kutte USAs støtte til Ukraina og forhandle direkte med Putin, uavhengig av hva både Ukraina og Europa måtte mene.
Putin kan slippe unna
For Putin kan en avtale med Trump være en mulighet til å avslutte krigen på gunstige vilkår, uten å betale den fulle prisen for sin aggresjon. Russland trodde krigen ville være avgjort på uker. Tre år senere har 115.000 russiske soldater mistet livet, 600.000 er såret, økonomien er svekket, og avhengigheten til Kina øker. Samtidig har Putins viktigste begrunnelse for krigen – å hindre NATO-utvidelse – slått feil. Med Sverige og Finland som nye medlemmer er Natos grense mot Russland blitt dobbelt så lang.
Russland er kraftig svekket, men en avtale med Trump kan gi Putin en vei ut av hengemyra, en mulighet til å avslutte krigen uten å tape ansikt og uten å stå til ansvar for krigens grusomheter.
Europa må ta ansvar
Trumps uttalelser, og signalene fra de første møtene mellom USA og Russland, skaper dyp uro i Europa. Hvis USA inngår en avtale som går på bekostning av Ukraina og Europas sikkerhet, vil det ikke bare svekke Ukrainas stilling, men også skape dype spenninger i det transatlantiske forholdet. Et Nato der USA og flere store europeiske allierte er på kollisjonskurs, vil være vanskelig å håndtere – og klart svekke alliansens samhold og slagkraft.
Situasjonen gir imidlertid også Europa en mulighet. EU kan videreføre sin politikk overfor Ukraina, uavhengig av hva USA gjør. EUs sanksjoner mot Russland kan ikke oppheves av hverken Putin eller Trump. Våpenleveranser, trening og donasjoner av ammunisjon kan fortsette. Kanskje ikke i samme omfang som før, men likevel med en tydelig strategisk vilje. Hvis europeiske NATO-land velger å sende styrker til Ukraina, slik Storbritannia nå antyder, vil det være et alvorlig tilbakeslag for Putin. Sikkerhetsgarantier fra Storbritannia, Frankrike og andre europeiske land kan gi Ukraina den beskyttelsen de trenger og markere at Europa er villig til å ta ansvar for egen sikkerhet, uavhengig av USAs veivalg.
Tiden er knapp – og det vil koste
Uansett hvordan krigen i Ukraina ender, vil Europa stå overfor et frustrert og potensielt mer revansjelystent Russland. Med et USA som signaliserer mindre engasjement i europeisk sikkerhet, må den europeiske pilaren i Nato styrkes, og det raskt.
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sa det direkte til sin forsvarssjef: «Kjøp, kjøp, kjøp». Hun forstår alvoret. De andre europeiske allierte må følge etter – i et tempo vi ikke har sett på flere tiår.
Verdier står på spill
Dette gjelder også Norge. Allerede i sitt første år møter langtidsplanen for Forsvaret betydelige utfordringer, ifølge Forsvarsanalysen fra FFI. Det haster med å få Forsvaret til å levere mer og bedre, samtidig som kapabilitetsgap må tettes og volumet økes. Ordrer til forsvarsindustrien må signeres – nå, ikke senere.
Norge har vært en solid støttespiller for Ukraina, men kan ta større ansvar. Vi har de økonomiske musklene til å handle, og akkurat nå er det vår tur til å vise vei.
Siden Trump ble valgt, har europeiske ledere håpet at han ikke vil gjøre alvor av sine planer. Vi er forbi det håpet nå. Spørsmålet er ikke lenger hva Europa kan ønske seg. Nå handler det om hva Europa faktisk er villig til å gjøre for å forsvare de prinsippene krigen i Ukraina dypest sett handler om.
English (US)