1 week ago
25
Jonas Gahr Støre (65) sier krisene har styrket ham og at han igjen vil stille som statsministerkandidat i 2029 hvis partiet sier ja.
Publisert 02.04.2026 08:41
19. januar i år ble Jonas Gahr Støre historisk som partileder.
Da passerte Støre både Jens Stoltenberg (67) og Gro Harlem Brundtland (86) som Arbeiderpartiets tredje lengstsittende leder.
– Det å telle sine dager, det står jo i Skriften. Men jeg har ikke gjort det, sier Jonas Gahr Støre i dette intervjuet med TV 2.
Et lederskap i kriser
Men med sine snart 12 år som partileder, har han nå kun Oscar Torp (22 år som partileder) og Einar Gerhardsen (20 år) foran seg på listen.
– Tolv år er en god størrelse. Jeg har vært statsminister i snart fem. Jeg har vært statsråd i åtte år i regjeringen. Det er lenge, sier Støre, og legger til:
– Men det har vært variert, da. Det har ikke vært tolv år med bare fremgang, akkurat.
Mildt sagt.
Støres partilederskap har vært preget av en svevende start, med målinger på 40 prosent inn mot lokalvalget i 2015, før det overraskende valgtapet i 2017, som utløste den ene krisen etter den andre for Støre.
– Valget av meg i 2014 var mer at partiet fortsatte noe av det man hadde hatt ut av åtte år i regjering. Jeg har tenkt tilbake på det, at 2014 kunne også blitt mer et valg som skulle legitimere nytt arbeid. Det tror jeg var noe av utfordringen vår inn mot 2017. Vi var ikke flinke nok til å utvikle ny politikk, sier Støre.
Forsøkte å kaste Støre
En av hans fremste lærdommer av de snart tolv årene som er gått, er å beholde roen, både i gode og onde dager, forteller han.
– Hvis du tar av i oppturene eller knuses i nedturene, så bør du finne noe annet å gjøre enn å være partileder. For de kommer. Jeg tror det å tåle motgang og stå i det, er en nødvendig egenskap, sier Støre.
Påskeevangeliet er fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstandelse, hvordan han ble forrådt av sine egne, korsfestet, død og begravet, før han overvant døden og gjenoppstod på 1. påskedag.
Jonas Gahr Støres egen lidelse vinteren for halvannet år siden har unektelig enkelte dramaturgiske paralleller.
I det skjulte hadde nestleder Tonje Brenna (38) svart mektige Ap-topper, som jobbet for å fjerne Støre, at hun var klar til å overta som statsminister og partileder.
Tonje Brenna om forsøket på å styrte Støre: – Ingen av oss hadde det bra
Men Støres politiske liv var ikke over. Ved hjelp av fem EØS-direktiver satte Støre hardt mot hardt, Senterpartiet gikk ut av regjering og Støre hentet inn Jens Stoltenberg som finansminister.
StoltenBack
Arbeiderpartiets skjøt fart og over natten var Støres politiske liv gjenoppstått.
– I den tiden hvor det ble snakket om at «nå snur Arbeiderpartiet mot sin leder og det kan komme et skifte», så var jeg ganske trygg på at det fikk partiet håndtere på riktig måte. Folk var ganske fortvilet over at vi gjorde det så dårlig, men jeg merket ikke at det var et sinne nødvendigvis rettet mot meg. Det var mer at «nå får vi kanskje prøve dette også».
– Er det noen som skuffet deg i den perioden?
– Jeg er ikke skrudd sammen sånn at jeg går med nag. Jeg fulgte jo med på hva som skjedde, men det er de tingene jeg lagrer dypt inni meg, egentlig. Ikke noe jeg hadde behov for å ta et oppgjør med.
– Du glemmer det ikke?
– Nei, men jeg snakket også ganske tydelig med en god del personer på det tidspunktet. Sa hva jeg mente. Jeg tror jeg håndterte det på en grei måte, sier Støre.
Stiller som statsminister igjen
Det ble gjenvalg for Støre og arbeiderpartiregjeringen i valget i høst, noe som sikrer Støre en markant plass i norsk, politisk historie. Om noen uker vil han også nå en ny milepæl: 10. mai vil han ha sittet lenger som statsminister enn Høyres Kåre Willoch.
Nå varsler Støre også at han stiller som statsministerkandidat også ved neste stortingsvalg, i 2029.
Hvis partiet vil, da.
– Ja, det er min klare plan.
– Hvis landsmøtet sier ja, så er du partiets statsministerkandidat igjen?
– Det er korrekt, svarer Støre.
I 2029 blir Støre 69 år gammel, og vil da være Norges eldste statsminister på over 100 år.
– Det er en alder. Men jeg tror jeg har en arbeidskraft, helse og kapasitet og tempo som står seg til den jobben jeg har. Det er det jeg forholder meg til. Jeg har ikke noen tanke på at det skal endre seg, sier han.
– Ble mer enn jeg trodde
Det er særlig krigen i Ukraina og ansvaret for Norges sikkerhet Støre sier gjør han motivert til å fortsette som statsminister.
– Ukraina var et land jeg hadde et ganske fjernt forhold til før denne krigen. Hvordan lever de der? Nå har jeg vært der flere ganger og møtt mange av dem, som jo har denne krigen så tett innpå seg. Det gjør inntrykk på meg.
Da Støre tiltrådte som statsminister i oktober 2021, var det fortsatt fire måneder igjen til Russlands fullskala invasjon av Ukraina skulle starte.
– Det å være statsminister ble jo mer alvor og krig enn jeg kanskje kunne se for meg i 2021. Jeg mener at jeg har et lett og godt humør, men jeg er kanskje fylt av et enda større alvor nå, sier Støre, og legger til:
– Jeg møter studenter, unge mennesker, som sier de er redde. Redde for krig. På en måte ikke jeg sa i min ungdom eller som noen snakket om for 10–15 år siden. I tillegg er det krevende tider også her hjemme, med priser på hverdagsvarer som fortsatt er høye.
– Det er vanskelig ikke å tenke at alt nå går til helvete?
– Men det gjør jo ikke det. Historisk sett så har vi ofte en litt romantisk fortelling om historien at alt skal bli bedre, alt skal måtte rulle videre, men historiens gang er ikke sånn. Jeg kjøper ikke det bildet at alt er dystopisk.
Før påske varslet Støre at regjeringen må sprøyte minst 115 milliarder kroner inn i langtidsplanen for Forsvaret, blant annet på grunn av en rekke kostnadssprekker som følge av økte priser.
Avviser «førkrigstid»
Høyres nye leder av utenriks – og forsvarskomiteen, Peter Frølich, sa i et intervju med TV 2 for to uker siden at vi nå «lever i en førkrigstid». Det begrepet vil ikke Støre ta i sin munn.
– Jeg bruker det ikke, og synes ikke det er beskrivende. Det ligger i det ordet en form for det du kan kalle fatalisme. At det skjer. Når du lever i førjulstid, så vet du at jula kommer. Og jeg mener at vår jobb er jo å sørge for at vi ikke kommer i krig. Vi styrker ikke Forsvaret mer av å si at vi lever i en førkrigstid.
Kabinettsspørsmål: – Ikke min stil
Også i innspurten til påsken har Støre igjen stått i en stor krise, da stortingsflertallet råkjørte over regjeringen og vedtok fjerning av drivstoffavgiften på diesel og bensin fra 1. april.
Intervjuet du nå leser ble gjort før saken eksploderte i Stortinget onsdag og torsdag før påske.
For Støre var det aldri aktuelt å true med å gå av, stille kabinettsspørsmål, hvis han tapte saken i Stortinget.
– Det er liksom ikke min stil der vi er nå, sa Støre til TV 2 i uken som gikk.
Hyller kona
Gjennom oppturer, nedturer, fred og ufred har Støre hatt fast følge av kona, Marit Slagsvold (63). De møttes i 1981, da han var 21 og hun var 19 år gammel, og giftet seg i Prestenes kirke i Oslo 8. juli 1988.
– Hun spiller den aller viktigste rollen. En av dem er at hun ikke er i arbeidshverdagen min. Vi har vært sammen i mesteparten av vårt voksne liv. Jeg støtter henne og hun støtter meg. Jeg vil gjerne ha mer tid til det. Så den tiden jeg har, bruker jeg på henne.
Taus om sine bønner til Gud
I påsken finner de to tid til hverandre, på parets hytte ved fjellmassivet Hallingskarvet. Selv om kona i 2021 ble ordinert som prest sier Støre at gudstroen ikke dominerer påskens stille dager for ham.
– Jeg er nok en ganske gjenstridig type der. Jeg er ikke vokst opp med noe barnetro, men jeg har tenkt mye på hva som er viktig i livet, hvilke verdier er det. Jeg tror denne kristne, humanistiske arven vi er en del av. Om det er en tro, eller om det er en tilhørighet i en kultur, det er ikke så veldig godt å si. Men kona mi har studert teologi, så jeg har hatt det tett på.
– Ber du til Gud?
– Det har jeg ikke tenkt å ta her. Men det er godt å tenke litt uten noen sakspapirer også innimellom, sier Støre og titter opp mot himmelen.
Moses og Jonas på fjellet
Palmesøndag la en smilende Støre ut et bilde fra skitur ved Hallingskarvet på sine sosiale medier.
Det var oppe på toppen av Hallingskarvet Støre har fortalt at han gikk i påsken 2014 da han bestemte seg for å si ja til å bli partileder i Ap.
– Jeg var spurt av valgkomiteen om jeg ville bli leder. Og hvis været tillater det, så er det mulig for meg å gå opp på Hallingskarvet, som jo er et stort fjell og er flatt på toppen
– Det er jo noe litt Moses-aktig over den historien.
– Ja, men jeg tenkte ikke så mye på Moses, da. Jeg tenkte på Jonas, på familien, på om jeg ville klare den jobben, om jeg skulle ta det valget. Hvor lenge varer det? Hva betyr det for meg? Og for meg, når jeg er ute i naturen, går tur, det er et helt fantastisk sted å tenke på sånne ting, sier Støre, før han leende legger til:
– Men det var ikke sånn at jeg steg ned fra det fjellet med stentavler på noen måte, sier han.
English (US)