Nå bytter millioner hender. Da skjer det noe med forskjellene

2 weeks ago 23

Allerede i august begynte Mari Øvrebø (26) å se etter leilighet i Bergen. Fortsatt jakter hun sitt første hjem for seg og kjæresten Isak Homlong (27).

Gang etter gang må hun se seg slått av andre på boligjakt.

Ofte av unge som får hjelp av foreldre.

– Det er veldig mange unge tidlig i 20-årene som ser veldig selvsikre ut på visning, forteller hun.

Øvrebø har lite å stille opp med i konkurranse med foreldrebanken.

Tidenes pengebinge

Aldri før har en generasjon hatt så store verdier som de som er født mellom 1946 og 1964.

Babyboomere mellom 67 og 79 år har verdier for 2653 milliarder kroner og en gjennomsnittlig nettoformue på 6.137.400 kroner, ifølge SSB.

For mange av dem er tiden inne for å gi verdier videre til neste generasjon.

Historisk velstand

Advokat Linda Hjelvik Amsrud, i Nordea private banking, har travle dager som rådgiver for velstående i 60-, 70- og 80-årene.

– Generasjonsskifte er et av de mest aktuelle temaene for tiden. Det er store verdier i hendene på en godt voksen generasjon, så de neste 10–20 årene vil verdiene skifte hender, sier Amsrud.

Hvem arver, når?

Hvor mange milliarder som vil komme yngre generasjoner til gode, avhenger av hvor mye etterkrigsgenerasjonen selv bruker før resten går i arv.

– Mange ønsker å dele med neste generasjon. De er nøkterne på egne vegne, og opptatt av barn og barnebarn, sier Amsrud.

Bjørn Tore Nilsen (63) er en av fedrene som blar opp for barna.

– Vi må stille opp. Foreldre har ikke noe valg. Det er ikke bare, bare å være ung og skulle inn på boligmarkedet, sier han.

TV 2 møter Nilsen på visning i Sophus Pihls gate i Bergen. Leiligheten på 51 kvadratmeter, med et soverom, har en prisantydning på 3.890.000 kroner.

For to uker siden så Nilsen og datteren på en tilsvarende leilighet i samme bygård. Da var prisantydningen 3.190.000. 40 interesserte dukket opp på visning, og leiligheten ble solgt for 4.730.000 kroner!

Halvannen million over prisantydning

– Vi våknet til et bud på en million over prisantydning dagen etter visning. Det er et veldig spesielt marked! Det er et veldig spesielt marked!

Likevel nøler han ikke med bidra, og råder sine barna til å kjøpe.

– Den verdistigningen som det gir å eie en bolig har jo vist at eiendom er en trygg investering, sier han.

Realverdiøkningen på bolig var på 41 prosent fra 2010 til 2020.

Gir med forventning

Amsrud sier hennes bankkunder som selv har jobbet hardt og lenge er opptatt av at arv ikke skal gå til forbruk.

– Det viktigste for foreldre og besteforeldre er ofte å hjelpe barn og barnebarn og bidra til at de kan kjøpe bolig, men at arvingene selv må betjene lån og stå på egne føtter.

Etterkrigsgenerasjonen har hatt flere tiår med lavere rente, og oppsving i bolig- og aksjemarkedet.

Enorm økning av formue

Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea sier eldre over 67 år har økt formuen med 233 prosent, fra 1050 til 3500 milliarder siden 2010.

I år fyller de eldste babyboomerne 80 år. De aller største pengeoverføringene vil skje i årene som kommer, men mange har allerede begynt å dele på godene.

– To av tre, 67 prosent, som etablerer seg får hjelp av foreldrene, sier Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

For 11 år siden var det bare halvparten av foreldrene som stilte opp, ofte med kausjon. Nå er det mer vanlig at unge får pengeoverføringer, sier Lauridsen.

Velkommen arv

– Det er et skifte i måten vi overfører verdier på. Det kan være riktig å få pengene i etableringsfasen, når unge trenger det mest, mener Lauridsen.

Eiendomsmegler Lars Thorsnes Lefdal i Eiendomsmegler 1 forstår utviklingen der stadig flere får hjelp av foreldrene til å kjøpe leilighet.

– Ved å legge på 100–200.000 kroner, så kan nyutdannede som kanskje ikke tjener mer enn en halv million få mye mer for pengene, sier Lefdal.

Demper forventningene

Han beskriver utviklingen de siste tre årene som «helt crazy» og råder boligkjøpere til å se etter noe som de selv kan forbedre.

– Mange har sett hjem i sosiale medier og ser etter «top notch» men det kan være mer realistisk å begynne med noe litt mer «shabby».

Med mindre du er en av de heldige som nyter godt av tidenes største overføring av formue fra en generasjon til en annen.

Salesglobe skriver at unge som merker tøffere arbeidsmarked og høyere renter vil arve store summer de neste 20 årene. De anslår at millenniumsgenerasjonen som nå er mellom 30 og 45 år, vil arve enda mer enn generasjon X som er mellom 45 og 61 år.

Hvis da ikke verdiene brukes opp.

Mindre til arvinger

Ifølge Fortune vil dagens pensjonister bruke mer av formuen mens de lever, på ferier og opplevelser, og gode helse- og omsorgstilbud. Da kan arven bli redusert til en femdel.

– Veldig mange ønsker å leve et godt liv og ha det romslig og gjøre de tingene de drømmer om, bekrefter Amsrud.

Hun oppfordrer flere nordmenn til å tenke på sin egen pensjonisttilværelse.

– Vi må ofte minne dem på: «Husk at dere også skal ha det godt!»

Ny utvikling

Professor Kjell G. Salvanes ved NHH har studert ulikheter i befolkningen i flere tiår.

– For en prosent av Norges rikeste er arv veldig viktig, for de har finansinntekter. For 99 prosent er det lønnsinntekten som gjør dem rikere.

Nå spør han seg om bildet er i ferd med å endre seg.

– Siden 90-tallet har hus blitt veldig dyre, og veldig viktig for formue. Foreldregenerasjonen som var født rett etter krigen, babyboomerne, har hatt flere gangers verdiøkning på hus.

Boligprisene har steget 5,6 prosent i år, og ekstra mye i Bergen, Stavanger og Kristiansand i april, viser de siste tallene fra Eiendom Norge.

Foreldrelotteri

– De som har vunnet i foreldrelotteriet, er de som har bolig i de store byene der prisene har gått voldsomt opp. Det er store forskjeller mellom ulike områder, og det kan øke ulikhetene i Norge, sier Salvanes.

Gapet kan bli enda større når heldige unge som får forskudd på arv kan gå tidlig inn i boligmarkedet, og nyte godt av verdistigningen.

– Boligprisene i store byer har gått voldsomt opp. Får du noen hundre tusen, eller en million i arv, da slipper du å leie.

Professoren sier det kan bli mer på hver arving når familiene har blitt mindre.

– Å gå inn i boligmarkedet nå gir mye mer usikkerhet etter renteheving, men siden det har vært høy avkastning på er bolig, ville jeg kjøpt bolig hvis jeg arvet.

Såfremt du klarer to prosent høyere rente, legger han til.