«Morsom action med godkjent slagkraft»

Skuespiller Bob Odenkirk («Breaking Bad», «Better Call Saul») virker kanskje ikke som den mest opplagte actionhelten. Nettopp derfor var «Nobody» en artig overraskelse i 2021.

Filmen om en hevnlysten familiefar som viste seg å være en tidligere snikmorder, fungerte godt som en slags fattigmanns «John Wick».

Den var da også skapt av de samme folka, nemlig manusforfatter Derek Kolstad og produsent David Leitch.

Oppfølgeren forsøker å replikere den første filmens kvaliteter, men regissør Timo Tjahjanto («The Night Comes for Us») lykkes ikke like godt med historiens humoristiske tone, som føles flat og uinspirert.

«Nobody 2» har til gjengjeld mer enn nok av tegneserieinspirerte voldsskildringer med godkjent energi og slagkraft.

Og den gir oss et gledelig gjensyn med Sharon Stone («Total Recall», «Basic Instinct», «Casino»), som aldri har spilt en fælere figur.

Møter hensynsløse smuglere

I denne filmen sliter Hutch Mansell (Bob Odenkirk) fremdeles med å oppfylle kravene til ham på hjemmebane.

Familien (Connie Nielsen, Gage Munroe, Paisley Cadorath) vet ikke at han i all hemmelighet utfører farlige oppdrag for Barbereren (Colin Salmon) for å betale en stor gjeld som han pådro seg i forrige film.

I et forsøk på å blidgjøre kona og barna, tar han dem med til feriebyen Plummerville, som han besøkte som barn med faren og broren. Det skal imidlertid vise seg at byen er en fasade for hensynsløse smuglere.

Hutch sin korte lunte gjør at han krysser veier med både en korrupt politimann (Colin Hanks), en tvilsom resorteier (John Ortiz) og den farlige dronninga på haugen, Lendina (Sharon Stone).

Heldigvis har Hutch også tatt med seg faren David (Christopher Lloyd) på ferieturen, mens broren Harry (RZA) heller ikke er langt unna.

Voldsomme konfrontasjoner

En av den første filmens styrker, var å være med på oppdagelsen av den tilsynelatende ufarlige og forsiktige hovedfigurens uventede egenskaper som hardtslående og effektiv snikmorder.

Derek Kolstad og Aaron Rabins manus til «Nobody 2» har selvsagt ikke denne dynamiske utviklingen til sin disposisjon, og bruker derfor kort tid på å kaste Hutch ut i voldsomme konfrontasjoner.

Også denne gangen ligger det en del morsom underholdning i å se Bob Odenkirk i en rolle som ligger et godt stykke unna vår oppfatning av ham.

Og han har litt av en motspiller i Sharon Stone, som viser seg fra en langt hardere og tøffere side enn hun gjorde på høyden av karrieren i første halvdel av 1990-tallet.

Riktignok spilte hun i noen hardbarka actionfilmer på 1980-tallet, blant annet «Action Jackson» med Carl Weathers og «Above the Law» (også kjent som «Nico») med Steven Seagal, med det var i litt kjedelige roller som «den pene kona».

Nå får hun endelig selv slå seg løs, og det er tydelig at Stone liker denne utfordringen.

Barskt og blodig

Ingen kan påstå at «Nobody 2» har det subtile som sin fremste styrke, for her «gunnes» det på – bokstavelig talt - gjennom 89 effektive minutter, som er en forbilledlig lengde på denne typen film.

Timo Tjahjanto er nok ikke like stilsikker på det visuelle som regissøren av den første, Ilya Naishuller, men skaper likevel flere tøffe tablåer som gleder et actionhjerte.

Klimakset er en «Hjemme alene»-inspirert dødsfelle-bonanza i en fornøyelsespark, der horder av anonyme håndlangere ekspederes på oppfinnsomme vis.

Det er barskt og blodig, men samtidig preget av så mye åpenbart digitalt effektarbeid at de voldsomme virkemidlene aldri nærmer seg realismen. En enda mer praktisk tilnærming ville trolig bedret resultatet.

«Nobody 2» hører så avgjort hjemme i den mer lekne delen av actionfilmsjangeren, og fungerer helt greit som uforpliktende voldsunderholdning med en sorthumoristisk tilnærming.

Filmen burde imidlertid hatt mer av den skarpe komikken som den tross alt inneholder glimt av. Det kan være noe å tenke på for Odenkirk & Co når den uunngåelige «Nobody 3» går i produksjon.