Monsterhoppet skaper full splid: – Er ikke i henhold til reglene

Ryoyu Kobayashi hoppet onsdag 291 meter i en spesiallaget monsterbakke i Hlíðarfjall på Island.

Samtidig som mange har uttrykt stor beundring, var Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) tidlig ute med å si at de ikke ser på hoppet som en verdensrekord.

Det til tross for at det er 37,5 meter lengre enn Stefan Krafts 253,5 meter fra Vikersund i 2017.

Men FIS har heller ingen nedfelte kriterier selv for hva som er en verdensrekord.

– Det er ingen regel. Det er noe vi knytter opp mot praksisen vår, sier renndirektør Sandro Pertile til NRK.

I en pressemelding onsdag la de vekt på at de ikke anerkjente Kobayashis hopp som verdensrekord fordi det ikke var i en FIS-godkjent skiflygingsbakke, at det ikke ble brukt et FIS-godkjent målesystem, at det ikke ble gjennomført utstyrskontroll av en FIS-sertifisert kontrollør og at det ikke var i konkurranse.

Hoppmiljøet og eksperter er uenige.

Ekspert: – Vanskelig

NRKs hoppekspert Johan Remen Evensen var selv verdensrekordholder da han i 2011 hoppet 246,5 meter i Vikersundbakken. Han mener i utgangspunktet at hoppet på 291 meter er verdensrekord.

– Samtidig er dette veldig vanskelig av mange grunner. FIS har sine klare retningslinjer på hvordan bakken skal se ut og hvordan utstyret skal være. Her har noen bygget en bakke for seg selv, sier han.

Nåværende landslagshopper, Johann André Forfang, sier at den generelle oppfatningen blant hopperne er at Kobayashi sitt hopp er den nye verdensrekorden.

– Jeg skjønner at FIS ikke har lyst til å skrive at det er verdensrekord i sine systemer. Men for meg er det verdensrekord. Kraft sitt hopp er ikke verdensrekord lenger for meg, sier Forfang til NRK og fortsetter:

– Det er opp til oss som driver med skihopping og oss hoppere å bestemme om dette er verdensrekorden. Og jeg regner med at de fleste av oss ser på det som verdensrekord, sier han.

Viaplay-ekspert Andreas Stjernen er tydelig i sin mening: Det er ny verdensrekord.

– Det er verdens lengste skihopp gjort i en skibakke. Hadde jeg hatt verdensrekorden i dag, så hadde jeg ikke følt at jeg hadde den lengre. Selv om det ikke er en konkurranse, så er det gjort, sier han til NRK.

Vikersund-sjef: – For meg er det verdensrekord

FIS kategoriserer alle bakker med bakkestørrelse på 185 meter eller mer som skiflygingsbakker. For øyeblikket har FIS godkjent fem slike bakker.

I regelverket til FIS står det skrevet i klartekst at eierne av de godkjente bakkene ikke kan bruke bakkene uten godkjennelse fra FIS.

– Dette (Kobayashi) er ikke den offisielle rekorden. Det er trolig det lengste hoppet i skisportens historie, men for mange ting her er ikke i henhold til reglene, sier Pertile til NRK, og peker videre på at arrangementet var skreddersydd for Kobayashi og uten at andre utøvere hadde muligheten til å delta.

– For oss er det Silje Opseth og Kraft som har verdensrekordene. Det er så mye som ikke er i henhold til reglene og det er grunnen til at det ikke kan ses på som en verdensrekord, mener Pertile.

Opseths rekordhopp på 230,5 meter var fra Vikersund tidligere i år. Det var også i Vikersund at Stefan Kraft hoppet 253,5 meter tilbake i 2017.

Håvard Orsten, daglig leder i Vikersund Hoppsenter, ser slik på verdensrekordspørsmålet:

– Hvis en skal følge regelverket, så er det verdens lengste hopp, men ikke verdensrekord. Det er verdens lengste hopp, uten tvil. For meg er det verdensrekord, sier han til NRK.

FIS varsler grep for lengre hopp

Både Orsten og Pertile er fulle av beundring for hoppet til Kobayashi. Orsten trekker frem det at japaneren satte et fjellstøtt telemarknedslag på 291 meter, mens Pertile kaller det et «fantastisk svev».

– Slike lange hopp kan bare inspirere sporten vår til å utfordre grensene våre. For oss er det en inspirasjon for å se på hvor grensene går i sporten i fremtiden, sier Pertile.

– Vi har vært på stedet hvil i mange år, så jeg håper det er et lite spark i ræva på FIS, og at de nå prøver å gjøre bakkene større, sier NRK-eksperten.

Tilfeldigvis skal det ifølge Pertile ha vært et møte med arbeidsgruppen som jobber med utvikling av skiflyging torsdag.

– Dette (hopp som Kobayashi) er et sterkt ønske fra vår side, sier Pertile.

Renndirektøren forventer at man i løpet av to-tre år vil slå Krafts 253,5 meter og det må gjøres gravearbeid i de eksisterende bakkene for å få det til.

– Det er en diskusjon om hvordan vi skal definere reglene slik at vi kan få større bakker, sier han.

300 meter i Vikersund?

I Vikersund er de klare for lengre svev, men tar det klare forbeholdet om at det avhenger av hvordan reglene til FIS blir seende ut.

– Jeg ser ikke bort fra at vi også kan nå de lengdene som ble vist på Island, sier Orsten.

– Hvis FIS hadde åpnet regelverket helt og sagt at bakkeiere får mulighet til å bygge ut det som er tilrådelig, så det kan skje i løpet av en to-tre års periode, legger han til.

For både Orsten og Pertile er det viktig at sikkerheten ivaretas, men lysten på lange svev er også stor.

– Er 300 meter noe man kan se om ikke altfor lenge?

– Det er helt avhengig av hva FIS slipper opp til. Det er nok bare et tidsspørsmål før den grensa nås. Og vi ønsker å være tidlig ute, slik at vi også kan være med helt i front av den utviklingen, sier han videre.

Pertile sier Kobayashis hopp på Island viser at 300 meter er fullt innenfor rekkevidde på snø nå. Foreløpig har de fokus midt mellom bestenoteringene til Kraft og Kobayashi.

– Hvis vi snakker om seriøse konkurranser hvor man følger alle reglene, så tror jeg det vil ta mer enn ti år (å nå 300 meter). Vi snakker om bakker opp mot 270 meter, det er der diskusjonen vår er, sier Pertile.