Misvisende om Legeforeningens arbeid med estetisk medisin

Legeforeningens leder Anne-Karin Rime svarer på kritikk om estetisk medisin. Foto: Terje Pedersen, NTB

Det stemmer ikke at vi i Legeforeningen er passive. Vi er opptatt av høy faglig og etisk standard på feltet.

Førsteamanuensis Henrik Vogt og medisinstudent Ingebjørg Rikhardsen reiser 11. mars en viktig debatt om kosmetiske inngrep. Men det stemmer ikke at vi i Legeforeningen er passive.

Vi er opptatt av høy faglig og etisk standard på feltet, både nasjonalt og internasjonalt, og deler bekymringen for økt utseendepress, særlig blant unge. Leger har et ansvar for å identifisere og motvirke usunne kroppsidealer, samtidig som pasientsikkerheten må ivaretas.

Legeforeningen har deltatt i arbeidet med å revidere policyen for estetisk medisin til Verdens legeforening (WMA). Vi har tatt til orde for strengere reguleringer og bedre informasjon til pasienter. Dette innebærer grundige vurderinger før behandling, realistiske forventninger og godt informert samtykke.

I WMAs revideringsarbeid har vi vært tydelige på at:

• Kosmetisk behandling skal utøves med høy faglig integritet. Leger må ikke la kommersielle interesser påvirke medisinske vurderinger.
• Markedsføring må være saklig og faktabasert. «Før og etter»-bilder bør unngås, da de kan fremme urealistiske kroppsidealer.
• Kosmetiske prosedyrer må ikke rettes mot barn og mindreårige. Det må tas hensyn til unges fysiske og psykiske utvikling.
• Det er behov for mer forskning. Vi vet for lite om de langsiktige konsekvensene for individ og samfunn.

Som Vogt og Rikhardsen nevner, har Norsk forening for allmennmedisin (NFA) utarbeidet et policydokument om kosmetisk behandling, som Tannlegeforeningen har sluttet seg til. NFA er den største fagmedisinske foreningen i Legeforeningen, og dokumentet har økt oppmerksomheten om etiske utfordringer.

Arbeidet for en forsvarlig praksis innen estetisk medisin er pågående. Vi vil fortsette å jobbe for strengere reguleringer, tydeligere retningslinjer og at estetiske behandlinger kun utføres av kvalifisert helsepersonell. Samtidig må vi føre en bredere debatt om hvordan vi best ivaretar pasientenes helse, selvbilde og rettigheter.

Vi ser frem til en konstruktiv dialog om hvordan estetisk medisin kan reguleres bedre for å sikre faglighet, etikk og pasientsikkerhet.

Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen

Ståle Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre