Milliardsprekk for atomopprydding: – Skattebetalernes penger

– Vi har ikke noe valg. Det blir mye dyrere og mye farligere hvis vi lar det ligge.

Det sier direktør for Norsk Nukleær dekommisjonering (NND) Pål Mikkelsen om oppryddingsjobben.

De har fått i oppdrag å avvikle de gamle norske atomanleggene på Kjeller utenfor Oslo og i Halden i Østfold.

Anleggene skal rives og høyradioaktivt avfall skal håndteres.

I 2018 ble forskningsreaktorene stengt ned etter 70 år med atomforskning.

Nå gjenstår kanskje den vanskeligste jobben; Oppryddingsarbeidet, som er beregnet å ta rundt 20–25 år.

Det er snakk om lagring av 17 tonn høyradioaktivt avfall.

Økt fra 15 milliarder til opptil 56 milliarder

I 2016 anslo staten at jobben kunne gjøres for 15 milliarder kroner. Etter det har milliardene rullet på.

Ferske tall fra NND viser at den samlede kostnaden for opprydding og sikring av områdene ligger mellom 32 og 56 milliarder kroner.

Det er en økning på opptil 41 milliarder kroner siden 2016.

Brenselet har vært brukt i de nå nedlagte forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden.

På oppdrag fra Næringsdepartementet har NND estimert totalkostnaden for oppryddingen etter det norske atomforskningsprogrammet.

Direktøren bekrefter at kostnadene har økt betydelig.

– Ja, det er mye penger. Vi har stor respekt for at dette er skattebetalernes penger, sier Mikkelsen.

– Men dette er kompliserte anlegg, det er mange anlegg – og ja, dessverre, det koster mye å rydde opp i dette.

– Bør være spikeren i kista for atomkraft i Norge

Lars Haltbrekken er stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti. Han representerer det eneste partiet på Stortinget som sier nei til kjernekraft.

For mens stadig flere partier sier de er for å utrede kjernekraft i Norge, er SV imot.

– Det er helt sinnssvake kostnader, sier Haltbrekken om det nye kostnadsoverslaget.

Han mener atomkrafttilhengere desperat prøver å fremstille kommersiell kjernekraft som en billig løsning.

Det overrasker ham ikke at kostnadene for opprydding av forskningsreaktorene skyter i været.

– Dette viser at det såkalte norske atomkrafteventyret har vanvittige kostnader for norske skattebetalere. Og dette bør være spikeren i kista for planer om å bygge atomkraftverk i Norge, sier Haltbrekken.

Regjeringen: – Avgjørende for sikkerheten

Stortinget har bestemt at staten skal dekke kostnadene for oppryddingen av atomreaktorene.

– Det haster å få på plass en løsning for atombrenselet, som er en forutsetning for å komme i gang, sier statssekretær Vegard Wennesland (Ap).

Han bekrefter at det blir et omfattende og kostbart arbeid.

– Usikkerheten henger blant annet sammen med at løsninger for brukt brensel, lager og deponi ennå ikke er avklart.

Koster rundt 633 millioner kroner å drifte

Hvert år koster det rundt 633 millioner kroner bare å holde anleggene trygge og sikre.

I januar meldte Institutt for Energiteknikk (IFE) om bolter som er brukket på atomreaktoren i Halden.

Det ble derfor startet tilsyn, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) avdekket ni avvik som krevde strakstiltak.

I mai opplyste NND at de har funnet en midlertidig løsning.

– Tiden jobber heller ikke for oss når det gjelder sikkerhet på disse anleggene, sier direktøren i NND, Pål Mikkelsen.

Han mener oppryddingsarbeidet krever fremdrift.

Alt atomavfall skal lagres i Norge

Nå må det avklares hvor det skal bygges anlegg for lagring av atomavfall. Hva som skal bygges, hvilken kapasitet og hvordan det brukte brenselet skal behandles.

NND er klare på at avfallet bør kunne behandles i utlandet. Men lagringen må skje i Norge, i tråd med internasjonale konvensjoner, opplyser direktøren.

– Norge er forpliktet til å ta vare på alt avfall og brukt brensel slik at det havner i Norge, men det kan behandles i utlandet.

– Som så ofte er tid penger, og det er derfor svært betydningsfullt at vi får på plass de nødvendige beslutningene og tillatelsene for å få fremdrift i oppryddingsarbeidet. Det gir både lavere totalrisiko og lavere kostnader, sier Mikkelsen.

Han forteller at det fortsatt er stor usikkerhet rundt prognosen.

– Men ut fra dagens kunnskap om anleggene, internasjonal praksis og andre relevante faktorer, mener vi arbeidet med kostnadsberegningene er så komplett som det går med dagens grunnlag.