Miljødirektoratet slakter regjeringens planer om gruvedrift til havs

9/1-24 stemte flertallet på Stortinget (Ap, Sp, Høyre og Frp) for å åpne for leiting og utvinning av mineraler på havbunnen. Nå har regjeringen gjennomført en høring av første konsesjonsrunde for havbunnmineraler med høringsfrist 26. september.

I 2025 planlegger regjeringen å gi konsesjoner på 386 blokker for leiting etter mineraler i et område på over 100.000 kvadratkilometer på mange tusen meters dyp (se kart under). Det dreier seg om områdene Grønlandshavet, Mohnsryggen Sør og Nord, Lofotbassenget og Vøringsutstikkeren. Målet er å åpne for kommersiell gruvedrift etter at det er gjennomført prosess der også industrien er med på leitinga.

Miljødirektoratet skriver i sitt høringssvar: «Kunnskapen om miljøforholdene i dyphavene er svært mangelfull, og det er derfor begrenset hva som kan gjøres av miljøfaglige vurderinger for de foreslåtte områdene.»

Videre skriver de: «Kunnskapsstatus om arter, naturtyper og økosystemer i dyphavsområdene innenfor utredningsområdet er fremdeles svært begrenset. Det har ikke vært mulig å få sammenstilt tilgjengelig miljøkunnskap fra relevante forskningsmiljøer som underlag for våre vurderinger gitt tidsløpet for denne høringsrunden lagt til sommermånedene.»

Områdene her blir ofte karakterisert som «særlig verdifulle og sårbare områder» (SVO). I det utlyste området er det hydrotermiske kilder. Ifølge Store norske leksikon er slike kilder grunnleggende for livet i havet:

«Hydrotermiske undervannskilder er mineralrikt varmt saltvann og gasser som strømmer ut av sprekker i vulkanske områder på havbunnen i randsonen mellom kontinentalplater. Forholdene er ekstreme, uten lys, og med høyt trykk og høy eller lav temperatur. På slike steder finnes frittlevende bakterier og dyr som i symbiose med andre bakterier lager organiske karbonforbindelser og energi via kjemosyntese. I økosystemer på store havdyp som er selvforsynte og uavhengig av sollys, er bakteriene primærprodusentene og grunnlaget for næringen til det eksotiske dyrelivet som lever der.»

Det oppsiktsvekkende er at i regjeringens planer er disse områdene ikke er tilstrekkelig sikret.

Miljødirektoratet sammenfatter synspunktene sine på denne måten:

«Våre miljøfaglige vurderinger og anbefalinger knyttet til foreslått utlysningsområde:

• Forslaget er for omfattende og ikke i tråd med en skrittvis tilnærming. Antall blokker til utlysning bør begrenses og juridisk avgrenses til leting.

• Blokker innenfor Mohnsryggen Nord og Sør som overlapper med SVO midtatlantiske rygg bør ikke lyses ut, før kunnskapen er tilstrekkelig til å peke ut områder som trenger beskyttelse.

• Områder med kjente aktive hydrotermale strukturer bør unntas utlysning og tildelt areal med nye funn bør leveres tilbake til staten.

• Vi har ikke nok miljøkunnskap for å vurdere om og eventuelt hvilke deler av Grønlandshavet, Lofotenbassenget, Vøringsutstikkeren og nordøstlige deler av Mohnsryggen Sør som bør unntas utlysning.

• Ny miljøkunnskap bør kunne stoppe og begrense aktivitet og tildelte tillatelser bør ikke hindre etablering av nødvendige tiltak for vern og bevaring.

• Det bør ikke tildeles utvinningstillatelser før nødvendige forskrifter knyttet til letefasen er vedtatt.»

Dette er i realiteten en total slakt av regjeringens planer. Miljødirektoratet er jo statens eget organ som har sentrale oppgaver og ansvar i arbeidet med å forvalte norsk natur og hindre forurensning. De kan ikke overprøve Stortingets vedtak om å gi grønt lys for ødeleggelsene på havbunnen, men hele Miljødirektoratets svar er et varsko om hvor ille det kan gå.